Provianteringsdepartementet var et norsk departement i perioden fra 1916 til 1922. Det hadde som oppgave å sikre landets forsyninger av næringsmidler og en del andre livsviktige varer.

Bakgrunnen var den anstrengte leveringssituasjonen under første verdenskrig. Innledningsvis blei det etablert komiteer for ulike vareslag, og i noen departementer oppretta en forsyningskontorer. Etter hvert blei imidlertid behovet for ytterligere koordinering og styring tydelig. 1. oktober 1914 blei provianteringskontoret oppretta under Landbruksdepartementet med oppgave å sikre matforsyninga. Arbeidsmengden økte, og 22. august 1916 fikk tjenesten sitt eget departement.

Etter krigen fant en at behovet for statlig styring blei mindre igjen, og fra 1. november 1922 gikk arbeidsoppgavene igjen over til Landbruksdepartementet. Her hadde en først ei provianteringsavdeling, seinere et provianteringskontor fram til 1929. Noen arbeidsoppgaver blei da overført til et nyoppretta kornkontor (seinere Statens kornforretning).

Oppgavene for departementet var altså å sikre forsyninga av matvarer o.l. Det behandla søknader om dispensasjon fra eksportforbudsreglene for slike varer og for bl.a levende dyr, fôr, kunstgjødsel og jute. Videre lå en del skipsfartssaker under departementet.

Provianteringsdepartementet var i si korte levetid under stadig reorganisering. Kontorer blei oppretta, sammenslått og flytta til andre departementer. I utgangspunktet hadde departementet bare ett kontor, provianteringskontoret, og dette hadde da heile tida de sakene som gjenstod ettersom andre kontorer blei oppretta.

Petroleums- og bensinavdelinga blei oppretta 1. juli 1917. Den blei overført til Statens fettdirektorat, da dette blei etablert i februar 1918. Direktoratet lå i begynnelsen under Provianteringsdepartementet.

Statens ved- og torvkontor blei etablert i departementet 23. februar 1917. I juni samme år blei det overført til Industriforsyningsdepartementet under navnet Statens brenselsstyre, men da dette departementet blei nedlagt i 1920, kom kontoret tilbake til sitt opprinnelige departement.

27. november 1916 blei fiskekontoret oppretta, og 1. mars 1918 blei dette delt i to. Utførselskontoret hadde med eksportsaker å gjøre, mens spesialkontoret behandla andre saker vedrørende fiskeforsyning, maksimalpriser o.l. Kontoret hadde også en del hvalfangstsaker. Fiskesakene blei overført til Handels- og industridepartementet i 1919.

I 1917 bevilga Stortinget 40 millioner kroner som dyrtidsbidrag til kommunene. Til fordeling av denne bevilgninga blei det 8. september oppretta et eget dyrtidskontor. Det fikk også ansvar for en del rasjoneringssaker.

Da Industriforsyningsdepartementet blei nedlagt i 1920, blei mye av dets saksfelt overført til Provianteringsdepartementet. Det gjaldt kontoret for eksportforbud og to kontorer for importforbud, samt altså brenselsstyret.

Statens prisdirektorat lå fra starten i 1917 under Provianteringsdepartementet. Det blei seinere overflytta til Sosialdepartementet i 1922.

• Liste over Norges provianteringsministre

• Johannessen, Knut / Kolsrud, Ole / Mangset, Dag (red.): Håndbok for Riksarkivet. Side 196. Ad Notam Gyldendal. Oslo ISBN 82-417-0137-3