Drammensveien
Strekning av Drammensveien som nå er Henrik Ibsens gate Foto: Anders Beer Wilse (1919)
Basisdata
Navn		Drammensveien (33–290)
Land		Norge
Strøk		Frogner, Skillebekk, Skarpsno, Skøyen, Bestum, Vækerø, Lilleaker
Bydel		Frogner, Ullern
Kommune		Oslo
Kommunenr		0301
Navnebakgrunn		Veien til Drammen
Tilstøtende		Solli plass, Sommerrogata, Henrik Ibsens gate, Observatoriegata, Thomles gate, Olaf Bulls plass, Niels Juels gate, Gabels gate, Bjørn Farmanns gate, Frederik Stangs gate, Leiv Eirikssons gate, Tostrup terrasse, C.A. Pihls gate, Gange-Rolvs gate, Nobels gate, Hjørungavåggata, Hafrsfjordgata, Frøyas gate, Olav Kyrres gate, Bygdøy allé, Ottar Birtings gate, Ring 2/Halvdan Svartes gate, Madserud alle, Gamle Madserud allé, Thunes vei, Gustav Vigelands vei, Verkstedveien, Askekroken, Nedre Skøyen vei, Hoffsveien, Karenslyst allé, Sjølystveien, Hoffsbakken, Vennersborgveien, Vækerøveien, Frantzebråtveien, Lillehakerveien, Lysakerelva
Dragonstien
Drivhusveien
Drammensveien 59°54′49″N 10°42′15″Ø
Drammensveien på Commons

Drammensveien (33–289, 42–120, 126–290^[1]) er en gate fra Oslo sentrum til Vækerøkrysset. Den begynte opprinnelig ved Stortinget, men i 1865 fikk strekningen fra Wessels plass (ved Stortingsbygningen) til Frederiks gate navnet Stortingsgata, fra 1. mai 2006 fikk strekningen fra Frederiks gate til Solli plass navnet Henrik Ibsens gate. Samtidig fikk den opprinnelige Henrik Ibsens gate navnet Hammersborggata. Det kongelige slott endret samtidig adresse fra Drammensveien 1 til Henrik Ibsens gate 1, for i 2012 å omreguleres til Slottsplassen 1.

Gaten passerer Frogner, Skillebekk, Skarpsno, Skøyen, Bestum, Vækerø og Lilleaker før den passerer bygrensen ved Lysakerelva og fortsetter i Bærum. Strekningen mellom Halvdan Svartes gate og Sjølystveien er del av Ring 2; det er her bomstasjon i retning sentrum. Fra Sjølyst til bygrensen er veien del av E18.

Nr	Bilde	Beskrivelse
35		Villa oppført for lege L. Schibbye i 1898 av arkitekt Christian Fürst. Nybarokk. Hovedkvarter for Osram fra 1958.[2]
37		Villa oppført 1895 ved arkitekt Ove Ekman.
39		Villa oppført for grosserer Chr. Andersen i 1896 ved arkitekt Hagbarth Schytte-Berg. Nyrenessanse, fasader av gul tegl.[2] Bygningen huser i dag Argentinas ambassade.
41		«Villa Fredly», villa i pusset tegl med nybarokk preg. Oppført 1907 av arkitekt Ole Sverre for skipsreder Fred. Olsen. Sundts premie 1908.[3]
42		Sverre-gården. 4-etasjers boliggård oppført av Ole Sverre for egen familie. Fasade i gul tegl.[3] Bygningen omfatter også adressene Thomles gate 4-6.
43		Villa oppført for grosserer C. A. Høyer i 1898 ved arkitekt Ole Sverre. Nybarokk, anstrøk av jugend.[2]
44		Oppført 1935 for Det norske medicinske Selskab ved arkitektene Thorvald og Henning Astrup.[4]
45		«Gallusgården» (ark. Ove Ekman og Einar Smith) oppført 1895 for Moritz Emil Theodor Gallus, som bodde der en årrekke.[5]
47-49		Dobbelthus oppført i 1889-90 for Jan Andersen ved arkitektene Ekman & Smith.[6] Ligger vis-à-vis Olaf Bulls plass
54A		Leiegård oppført i 1936 ved arkitekt Ernst Motzfeldt. Funksjonalisme.[7]
54B		Leiegård oppført i 1937 ved arkitektene Hans Backer Fürst og Bredo Berntsen. Funksjonalisme.[7][8]
55		Funksjonalistisk boliggård (ark. Ahasverus Munthe-Kaas Vejre) oppført ved Gabels gate 1934.[9] 3 /1 2 etasjer.
56A-B		Leiegård oppført i 1936 ved arkitekt Ernst Motzfeldt. Funksjonalisme.[10]
56C		Leiegård oppført i 1937 ved arkitektene Hans Backer Fürst og Bredo Berntsen. Funksjonalisme.[10][8]
60		Her lå tidligere hovedbølet på Rosenborg løkke. Nåværende kontorbygg ble tegnet for Rikstrygdeverket av arkitekt Frithjof Stoud Platou. Bygningskomplekset ble bygget i 1958–60 og består av en høyblokk i 10 etasjer, en lavblokk i 2–3 etasjer (fredet i 2017)[11] og et parkanlegg. Senere ble den hovedkontor for Skanska Bolig og fra 2018 bydelens hus for bydel Frogner.[12]
62		Bygård tegnet av Carl Anian Aaman.[9] Forretninger i gateetasjen, ellers boliger.
64–66		Leiegårdskompleks tegnet av Henry Bucher og oppført for egen regning i 1890. Strekker seg rundt hjørnet ved Gabels gate (den siden som ses på bildet). Uttrykket er senere noe forenklet.
68		Portnerboligen til Østre Terningbekken stod ved hjørnet mot Bjørn Farmanns gate, men ble revet 27. oktober 1898.[13] Bygården som erstattet den, er tegnet av Alfred Køhn.[14][9] I bakgården er en tidligere stallbygning med adressen Bjørn Farmanns gate 19.
72		Fireetasjers hjørnegård (ark. Ludwig Zapffe) i pusset tegl, oppført 1900. Balkonger tilføyd senere.[15]

Nr	Bilde	Beskrivelse
69		Villa oppført i 1891 ved arkitekt Christian Reuter. Bygningen er nå fransk ambassade.[4]
74		Russlands ambassade. Tidligere holdt den tyske legasjon til her. Bygningen ut mot gaten ble oppført ved arkitekt Oscar Hoff i 1926.[4] Bygningen ligger ved Ukrainas plass; bydelsutvalget har også vedtatt at den formelle gateadressen for denne eiendommen skal endres til Ukrainas plass.
78		Det Norske Videnskaps-Akademi, oppført 1887 av arkitekt Herman Major Backer. Opprinnelig privatvilla for statsråd Hans Rasmus Astrup.[3]
79		«Frognæs», løkkebygning omarbeidet til villa av arkitektene Christian H. Grosch og Heinrich E. Schirmer i 1859. Bygningen er i dag bolig ved den britiske ambassade.[3]
80		Nordisk nybarokk villa oppført 1910-12 av arkitekt Hans Backer Fürst for grosserer Peter A. Petersen.[16] Bygningen er i dag den franske ambassadens residens.
80 D		Nybarokk villa oppført i 1918 av arkitekt Ole Sverre for skipsreder Rudolf Olsen. Eiendommen omfatter to portnerboliger med pyramidetak (adresse Drammensveien 80 B) oppført i 1921 av samme arkitekt.[16] Bygningen brukes i dag til den brasilianske ambassadens residens.
82		Nybarokk villa oppført i 1930 av arkitekt Eivind Gleditsch. Nå holder Kroatias og Venezuelas ambassade til her.[4]
82 C		Villa oppført i 1899 av arkitekt Henrik Nissen for grosserer Preuthen. Israels ambassade holdt til her frem til 2000.[4] Nå Tunisias ambassade.
83		Trevilla i sveitserstil oppført i 1891 ved arkitekt Kristen Rivertz. Ombygget 1956 ved arkitektene Biong & Biong.[17] Senere holdt Skarpsnoklinikken til her.
84		Frittliggende bygård oppført i 1992 ved Selvaagbygg.[17]
87		Villa oppført i 1893 i nordisk nyrenessanse ved arkitekt Bernhard Steckmest for grosserer A. Semb. Nå residensen til den egyptiske ambassaden.[17]
88 B		Villa oppført for bryggerieier Hugo Wetlesen i 1900-02 av arkitekt Herman Major Backer. Blanding av nyrenessanse og nybarokk, blant annet med tempelgavler ut mot Frognerkilen. Tilbygg 1908 og 1924.[18] Bygningen brukes i dag av den norske avdelingen av Universal Music.
88 C		Villa oppført for vingrosserer Alfred Larsen i 1902 av arkitekt Herman Major Backer. Ble sammen med nr. 88 B kalt «Øl og dram» på folkemunne. Nybarokk, med vinduer i jugend.[18] Bygningen huser i dag Sør-Afrikas ambassade.
88 E		Villa oppført 1923–25 av arkitektene Lars Backer og Ole Øvergaard i italienskinspirert nyklassisisme. Sundts premie 1926.[19][20] Bygningen huser i dag Irans ambassade.
89		Villa i rød tegl oppført 1911 av arkitekt Ole Sverre. Sundts premie 1912.[3] Bygget hører nå til Portugals ambassade.
90 A		Villa oppført i 1919 ved arkitekt Hans Backer Fürst for direktør H. Isachsen jr. Nå holder Egypts ambassade til her.[4]
91		Frittliggende bygård oppført i 1930-31 ved arkitekt W. Kielland.[17]
93		To frittliggende bygårder oppført 1938-40 ved arkitekt Ahasverus Munthe-Kaas Vejre. Funksjonalisme.[17]
95		Stor murvilla oppført 1919 ved arkitekt Hans Backer Fürst.[21]
96 G		Klassisistisk villa oppført i 1918-19 av arkitekt C. H. Magnus for direktør Amundsen. Senere blant annet brukt av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige.[4]
97		«Bilbransjens hus». Opprinnelig hotell bygget i 1923 ved arkitekt Morten Wagle. Fra 1978 tilhørende Norges Bilbransjeforbund.[2]
97 B		Frittliggende bygård oppført i 1927 ved arkitekt Reidar Johnsen. Moderne nyklassisisme.[17]
98		Liten, frittliggende leiegård. Oppført 1896 ved arkitekt Henrik Nissen.[2]
99		«Langeløkken», senere kjent som «Aschehougvillaen». Villa fra 1875, ombygget og tilbygget for William Nygaard d.e. i 1903 av arkitekt Halfdan Berle, igjen endret i 1910 ved arkitekt Henrik Bull. I 1941-43 var den hovedkvarter for Germanische Leitstelle. Bygningen brukes nå som representasjonsbolig for H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).[18]
102		Jugendvilla bygget i 1916 for grosserer Alf Paus. Drammensveien 102 (uten bokstav) har inngang fra Frøyas gate.[22] Den har senere fått adresse til Frøyas gate 5.
102 B		Nybarokk, frittliggende leiegård. Oppført for byggmester Emmanuel Olsen i 1896, etter tegninger av arkitekt Kristen Rivertz.[23]
102 G		Sveitservilla revet i 1980-årene. Ny bygård fra 1992. Inngang fra Frøyas gate.[22]
102 H		Nyromansk villa oppført 1899 ved arkitekt Ingvar Hjorth. Riksantikvar Harry Fetts bolig 1927-38.[18] Nå Saudi-Arabias ambassade.
102 L		Jugendvilla oppført i 1912 for Severine Marie Bye. Inngang fra Frøyas gate.[22]
103		Frittliggende bygård oppført i 1912 ved arkitekt Harald Hals. Nasjonalromantisk/jugend.[17]
103 C		Frittliggende bygård oppført 1923 ved arkitekt Søren Andreas Wiese-Opsahl. Nybarokk.[17]
103 D		Nyklassisistisk villa oppført i 1917 av arkitektene Borthen & Brantzeg for direktør Wikborg. Bygningen huset Belgias ambassade inntil mai 2015.[4]
104		Toetasjes trevilla bygget for teatermaler Jens Wang i 1891, senere påbygget. Tidligere kontor for PLOs delegasjon i Norge.[4]
105		Nybarokk villa oppført i 1917 for grosserer Christian Strøm ved arkitekt Erik Waldemar Glosimodt. Nå Bosnia-Hercegovinas ambassade.[24] Under krigen hadde Germanske SS Norge kontorer i bygningen.

Nr	Bilde	Beskrivelse
110		Rekkehusområde i funksjonalisme. Oppført av arkitekt Nicolai Beer, 1933.[20]
111 B		DDRs tidligere ambassade, nå Norsk-Tysk Handelskammer.[4]
112		Bygning oppført 1918 for skipsreder N. C. Evensen. Senere brukt til pensjonat, restaurant og selskapslokaler. Kontorer fra 1980.[4]
116 B		En funksjonalismeleiegård i betong. Oppført 1936 av arkitekt Ragnar Nilsen. Sundts premie 1936.[20]
118		Katrinelund, antagelig bygget ved begynnelsen av ved 1800-tallet. Huset er i empire, med noen hint av sveitserstil. Bygningen ble senere overtatt av Oslo kommune.[25]
130		Det tidligere Thunes mekaniske verksted med verkstedhall, administrasjonsbygning, maskinhall, plateverksted mm. Fabrikkomplekset ble oppført fra 1900 og utvidet er rekke ganger. Ominnredet til butikker og bevertningssteder på slutten av 1980- og begynnelsen av 90-tallet.[26]
131		Hovedkontor til Yara International.
145		Skøyen Attrium, kontorbygg fra 1995.[4]
147		Kontorbygg, her har blant annet Møllergruppen holdt til. Tidligere lå en tennishall her, revet 1999.[4]
149		Tidligere ESSO-bensinstasjon og senere parkeringsplass. Nå hovedkontor for Orkla under bygging.[27]
153		Kontorbygg fullført 1990 ved arkitektene Arniforum AS, Arnstein W. Friling. Esso Norges hovedkvarter. Huser også BW Offshore.[4]
155		Sofienlund, løkkeeiendom utskilt fra Skøyen hovedgård 1813. Våningshus oppført 1813, om- og tilbygget 1820. Tømmerbygning i to etasjer. Sidebygning på én og en halv etasje i panelt tømmer.[28]

Nr	Bilde	Beskrivelse
211-213		Unitorbygningen Maritim. Oppført for Linstow Eiendom AS i 1995-97 av arkitektene Målsnes-Nyhus AS. «Nyfunkis».[29]
225		Vækerø brannstsjon og politistasjon (ark. Nils Bay). Nå boliger.
230		Løvenskiold-Vækerøs hovedkvarter.
250		Vækerø hovedgård. Nygotisk våningshus oppført i 1880 av arkitekt Heinrich Schirmer for Carl Otto Løvenskiold. Tilbygg i 1982 ved arkitekt Christian Fredrik Størmer.[30]
260		Norsk Hydros hovedkvarter.
288		Modernistisk kontorbygg oppført for Gjensidige i 1991 ved arkitekt Petter Bogen AS. Syv etasjer. Fasade med rødlige grantittplater mot veien og oppløste fasader kledd med glassplater mot fjorden.[29]
290		Sollerud gård. Klassisistisk hovedbygning i pusset tegl oppført 1871 av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer.[4]

• Bruun, Ole Daniel (1999). Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0948-6. 
• Engh, Pål Henry og Gunnarsjaa, Arne (1984). Oslo : En arkitekturguide. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-05961-8. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Jakhelln, Per A. H. (1998). «Skarpsno-strøket — Et par hundre bygninger og villaer». I Heiberg, Kirsten. Skarpsno : Fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo: Skarpsno vel. s. 185–194. 
• Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1955). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925–1945 med et tillegg for 1945–1955. Oslo: Fredhøi. 
• Overn, O.M. (1928). Boken om Frogner - Frogner kirke og strøket. Stranberg. 

• (en) Drammensveien, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Oslo kommunes vedtak om navneendring