Gatenavnet var tidligere brukt på en del av Ring 1, den delen som nå har fått navnet Hammersborggata.
Historikk
Gaten langs Slottsparken ble opparbeidet da Det kongelige slott ble bygget på 1840-tallet, og ble til å begynne med bare omtalt som «Den nye Slottsvej». I løpet av 1850-årene ble strekningen like ned til dagens Wessels plass benevnt Drammensveien, men allerede ved Stortingets oppførelse i 1866 ble navnet endret til Stortingsgaten, slik at navnet Drammensveien ble ført fram til Karl Johans gate, som tidligere het Ruseløkkbakken og Ruseløkkveien.
Populært gatenavn
Gaten med Henrik Ibsens navn passerer Ibsenmuseet, med dikterens siste hjem i Arbins gate, hvor han bodde fra 1895 til 1906. Ibsenmuseet har dermed fått inngang fra Henrik Ibsens gate 26, men beholder sin tidligere kontorinngang og postadresse til Arbins gate 1. Det kongelige slott hadde etter navneendringen adressen Henrik Ibsens gate 1 inntil 2012, da adressen ble Slottsplassen. Nasjonalbiblioteket, som ligger på andre siden av Solli plass, og egentlig ligger med fasaden vendt mot Drammensveien, søkte om å få adresse til Henrik Ibsens gate, og fikk også lov til å knytte seg til det nye gatenavnet. Nasjonalbiblioteket i Oslo har etter dette fått adressen Henrik Ibsens gate 110.
Gatenavnet var tidligere brukt på en del av Ring 1. Denne gaten heter nå Hammersborggata. Turister som tidligere søkte spor etter dikteren i denne gaten ble isteden møtt av Ibsen Kebab, Ibsen Euro Park og en tunnel. På C.J. Hambros plass, nær parkeringshuset og den nåværende Hammersborgtunnelen, ligger fremdeles Ibsen Bilpleie og Ibsen Tobakk, som så langt har valgt å beholde sine firmanavn.
Ikke alle var enige i navneendringen
Navneendringen var kontroversiell, på grunn av Drammensveiens historiske betydning som innfartsåre. Drammens ordfører var ikke glad for forslaget, og Byantikvaren frarådet navnendringen, mens lokalpolitikerne for Bydel Frogner protesterte mot endringsforslaget og forsøkte å få utsatt behandlingen. De ble imidlertid overprøvd av Bystyret fordi området berørte Oslo sentrum, og saken ble forsert, slik at navneendringen kunne bli et eget innslag under Hovedstadskomiteen for Ibsenårets markeringer i Oslo i uke 17.
Bystyrets behandling
Kultur- og utdanningskomiteen påpekte i sine merknader til sak 60/06 at Ibsen hittil hadde fått en ytterst stemoderlig behandling når det gjaldt å få en gate i Oslo oppkalt etter seg. Fram til nå hadde det kun vært en trafikktunnel og et parkeringshus som var knyttet til dikterens navn. Ibsens posisjon som dikter og den nye Sitatgaten i Oslo tilsa at det burde være en av byens paradegater som skulle bære hans navn.
Byrådets argumenter for navneendringen var som følger:
Ibsen bodde i Arbins gate 1, en hjørnegård til nåværende Drammensveien, i perioden 1895 til sin død i 1906. Leiligheten huser i dag hovedstadens Ibsenmuseum.
Ibsen ble et markant innslag i bybildet gjennom sine daglige vandringer fra boligen i Arbins gate, nedover Drammensveien, og langs Karl Johans gate til Grand Café.
Den foreslåtte gaten ligger sentralt i bybildet, samtidig som den har en tilknytning til personen Henrik Ibsen.
Et mindretall i bystyret (i hovedsak representanter fra AP, SV og RV) ønsket, på bakgrunn av at Byantikvaren hadde frarådet det, primært at Drammensveien ikke skulle endre navn, men stemte likevel sekundært for navneendringen, slik at avgjørelsen den 1. mars 2006 ble enstemmig.
Bystyret vedtok også at Bydel St. Hanshaugens vedtak fra høsten 2005 om å endre navnsetting av daværende Henrik Ibsens gate til Hammersborggata skulle bli stående.