Bygdøy allé (1–127, 135, 2–92[1]; lokal form: Bygdø allé) er en gate på Frogner i Oslo som går fra Solli plass til Sjølystveien ved avkjøringen til Bygdøy. Den ble opparbeidet fra 1890, og navngitt året etter. Gaten er kjent for de store kastanjetrærne som pryder den,[2] og særlig nedre del representerer også den raske byutviklingen som fant sted i Oslo frem til byggekrakket i 1899, med påkostede og fasjonable murgårder i fire etasjer. Senere ble det bygget en del gode eksempler på jugendbebyggelse, blant annet nr. 47.
Bygdøy allé ble planlagt i 1889 som en parisiskboulevard. Men politikerne syntes det ble for dyrt, og reduserte den til halv bredde. Bare ved Frogner kirke ses det hvor bred den egentlig skulle være.[3]
Gaten er 1.400 meter lang og hadde i 2010 en kjøretøytrafikk på hverdager på 21 000.[4] Den er en hovedtrafikkåre ut av byen som blant annet den vestgående kollektive busstrafikken blir kanalisert gjennom.
Det meste av Bygdøy allé ligger i bydel Frogner. Unntaket er nr. 135, som ligger i Ullern.
Gaten er representert i den norske utgaven av Monopol.
Bygninger
Fra Solli plass til Gabels gate
Nr
Bilde
Beskrivelse
1
Bygård oppført 1891 ved arkitekt Bernhard Steckmest. Hjørnebygning på fire etasjer; hjørnepartiet mot Bygdøy allé i fem etasjer med gavl.[5] Hele kvartalet (nr. 1-9) kalles «Pariserkvartalet», og har én sammenkomponert fasade.[6]
Hjørnegård (ark Carl Michalsen) ved Niels Juels gate byggemeldt 1896 for Edvard Danielsen. Fire etasjer i gul tegl samt høy loftsetasje. Forretninger i første etasje, for øvrig boliger.[10]
Leiegård (ark. Kristen Rivertz) byggemeldt 1895 for murmester J. Rasmussen.[11] Fire etasjer samt loftsetasje. Fasade av rød tegl med pussede flater som kontrast. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[12]
15
Hjørnegård (ark. N.S.D. Eckhoff byggemeldt 1897 for egen regning. Fem etasjer i tegl med pussede og upussde flater. Brukket hjørne med hengende karnapp.[13]
16
Bygård (ark. Johan Storm Munch) oppført 1898.[14] Fire etasjer samt loftesetasje. For det meste rød tegl i fasaden. Listeført.[15]
Bolig- og forretningsgård (ark. Georges Heinecke) byggemeldt i 1898. Fem fulle etasjer i pusset tegl samt loftsetasje (innredet 1975).[16]
19
Leiegård (ark. Henry Bucher) oppført 1898–99 for murmester Carl Wilhelm Fredrik Christensen. Fire etasjer, hvorav tre med pusset fasade, samt høy lofsetasje.[17]
21
Leiegård (ark. Carl Michalsen) byggemeldt 1897 for murmester Carl Wilhelm Fredrik Christensen. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. To vertikalakser med balkonger og gavler samt felt med fasadeornamenter.[17]
Bygård i funkisstil med 143 småleiligheter oppført i 1937 ved arkitekt Frithjof Stoud Platou. Gården hadde tidligere nummer 20–24.[20]
26
Bygård oppført 1921 ved arkitekt Eivind Gleditsch. I bakgården bak denne ligger en villa i sveitserstil oppført 1895 ved arkitekt Christian Reuter. Denne hadde tidligere adressen Bygdøy allé 26 (Gleditsch' bygård var tidligere nummer 28), men har nå adresse Mogens Thorsens gate 15 og har adkomst herfra.[21][22]
To bygårder oppført 1911 ved arkitekt Gustav Guldbrandsen. Jugend; fasader i pusset tegl med utforming som i nr. 45-47.[18]
53
Bygård oppført 1901 ved arkitekt Samuel Borgfelt. Blanding av nyrenessanse og nybarokk; fasade av gul tegl. Pensjonat fra 1914, senere Hotel Norum, deretter Rica Hotel Bygdøy Allé, og siden mars 2014 Frogner House Hotel Norum.[25]
Del av boligkomplekset Heia. Funksjonalisme. Tre romslige rekkehus på to etasjer og underetasje. Oppført 1935 ved arkitekt Nicolai Beer. Fasader av pusset bimsstein.[36]
91-103
Del av boligkomplekset Heia. Utgjør sammen med Ottar Birtings gate 1-5b tilsammen 13 store boenheter. Funksjonalisme. Oppført ved arkitekt Nicolai Beer 1932-34. Bygninger på to etasjer og underetasje, store panoramavinduer, fasader av pusset tegl.[36]
123-127
Tre leiegårder oppført 1955-56 ved arkitekt Jan Lie-Nielsen. Seks, syv og åtte etasjer.[19]
De opprinnelige ca. 230 trærne ble plantet i 1896–97, trolig etter forbilde i Paris. Rundt 1930 var trærne så store at beboerne klaget over skyggevirkningen. Bygartner Marius Røhne mente valget av treslag var feil, og foreslo på slutten av 1930-årene at annethvert tre burde fjernes, men det ble ikke gjennomført. Fra 1985 er det plantet nye trær til erstatning for de som dør. I 2010 var det 122 opprinnelige trær i alleen og 87 plantet etter 1985. Fra 1970-årene har saltskadene vært økende, og alleen har senere fremstått stadig mindre enhetlig.[37]
Ved en tilstandsvurdering i 2010 av de da 209 kastanjetrærne kom det frem at trærne fordelte seg med om lag en tredjedel i hver av vekstfase, klimaksfase og avviklingsfase. Grunt jordsmonn, begrenset tilgang på vann og næring, påkjørsel av bil og snøbrøyting var trusler mot trærne, men veisaltingen var den viktigste årsaken til at arborist Erik Solfjeld anslo at 60 prosent av trærne ville være døde i løpet av 20 år.[38] Senere har kastanjer blitt skiftet ut med rogn.[39]
^NenyheterArkivert 21. september 2016 hos Wayback Machine. - Norad til Bygdøy Allé 2 - Norad har tegnet en leiekontrakt på mellom 8000 og 9000 kvadratmeter med Norsk Hydros Pensjonskasse i Bygdøy Allé 2 (29.05.2015)
^«Arc! - Norum Pension, Bygdøy allé 53». www.artemisia.no. Besøkt 25. august 2017. «Denne store bygningen ble oppført som leiegård i årene 1900-01 for malermester Petter Johannesen fra Tønsberg, som et ledd i en utbygging av fire femdeler av et triangulært kvartal, der denne bygningen representerer et avkuttet hjørne mot en liten plass. P. Johannesen var byggherre for alle de fire bygningene, og som arkitekt engasjerte han Samuel Borgfelt fra Göteborg. Borgfelt har gitt alle disse bygningene beslektede stiluttrykk, men Norum Pension er den mest iøyenfallende av dem, med sine markante tårn og spir.»
Jakhelln, Per A. H. (1998). «Skarpsno-strøket — Et par hundre bygninger og villaer». I Heiberg, Kirsten. Skarpsno: Fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo: Skarpsno vel.
Mørch, Morten Ole (2009). Frogner – fra jordbruk og løkkeland til bydel. Bastion forlag.
