Hafrsfjordgata (Oslo)

Hafrsfjordgata
Hafrsfjordgata, der den slutter i en blindvei mot Skøyen–Filipstadlinjen
Basisdata
NavnHafrsfjordgata (239B)
LandNorge
StrøkSkarpsno, Frogner
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1896
NavnebakgrunnSlaget i Hafrsfjord
TilstøtendeDrammensveien, Bygdøy allé, Eckersbergs gate, Solheimgata

Kart
Hafrsfjordgata
59°55′15″N 10°41′57″Ø

Hafrsfjordgata (2-26B; 3-39B) er en gate i Oslo. Den ligger på Skarpsno og Frogner i Bydel Frogner.

Gaten går fra jernbanelinjen (Skøyen–Filipstadlinjen) i syd forbi Drammensveien, Bygdøy allé og Eckersbergs gate før den ender opp i Solheimgata i nord.

Hafrsfjordgata fikk sitt navn i 1896, og er oppkalt etter slaget i Hafrsfjord. Den skulle opprinnelig gå helt til Majorstuen og Marienlyst, men anlegget av Frognerparken satte en stopper for planene.[1]

Bygninger

Nr Bilde Beskrivelse
2 Hafrsfjordgata 2 Frittliggende bygård oppført 1932 ved arkitekt Arnstein Arneberg.[2][1]
3 Hafrsfjordgata 3 Frittliggende bygård oppført 1973 ved arkitektene Einar Bakstad og Arnstein Hovind.[3]
5 Hafrsfjordgata 5 «Villa Nissen». Oppført 1887-99 ved arkitekt Henrik Nissen. Nybarokk/jugend. Fasader i pusset tegl, valmtak tekket med røde teglpanner.[4][5]
6 Hafrsfjordgata 6 Frittliggende bygård oppført 1972 ved arkitekt Einar Gundersen.[3]
7 Hafrsfjordgata 7 Villa oppført 1912 ved arkitekt Gustav Guldbrandsen. Jugend/Nyklassisisme. Ombygget 1976 ved arkitekt Ole Daniel Bruun.[6] Kaptein Frederik Prytz bodde her i mellomkrigstiden, og leiligheten hans ble samlingssted for Vidkun Quisling og kretsen rundt Nordisk Folkereisning og Nasjonal Samling.
8 Hafrsfjordgata 8 Villa oppført 1917 i jugend ved arkitekt Kristian Biong.[1][6]
9 Hafrsfjordgata 9 Tomannsbolig oppført 1919 ved arkitekt Paul Norr.[6]
10 Hafrsfjordgata 10 Frittliggende bygård, opprinnelig oppført som hybelhus i 1928 ved arkitektene Wilhelm Kielland og Arne Pedersen.[2][6]
11 Hafrsfjordgata 11 Villa oppført 1918 ved arkitekt Erik Glosimodt. Nyklassisisme.[1][6]
16 Hafrsfjordgata 16 Villa oppført 1915 ved arkitekt Magnus Poulsson. Nybarokk. Her har blant annet Sigurd Scott Hansen, Nils Jørgen Astrup og Jens P. Heyerdahl bodd.[1][6]
18-22 Hafrsfjordgata 18-22 Tre rekkehus oppført 1926 ved arkitekt Magnus Poulsson. Nyklassisisme.[2][7]
24 Hafrsfjordgata 24 Leiegård (ark. Egil Haanshus) oppført 1929. Fem etasjer samt loftsetasje. Rød tegl i fasaden.[8]
26 Hafrsfjordgata 26 Leiegård (ark. Egil Haanshus) oppført 1929. Vinkelformet bygg som også ligger langs Eckersbergs gate. Fem etasjer samt loftsetasje. Rød tegl i fasaden.[8]
27 Hafrsfjordgata 27 Leiegård (ark. Frithjof Lykke-Enger) oppført 1934. Tre etasjer samt sokkeletasje og loftsetasje. Rød tegl i fasaden.[8]
29 Hafrsfjordgata 29 Leiegård (ark. Leif Løberg) oppført 1933. Tre etasjer samt sokkeletasje og loftsetasje. Rød tegl i fasaden.[9]
31 Hafrsfjordgata 31 Frittliggende boliggård (ark. Peter Daniel Hofflund) oppført 1934. Tre etasjer samt sokkeletasje og loft. Rød tegl i fasaden, lagt i forskjellige mønstre i forskjellige bygningsdeler. To rader med balkonger, hvorav et par har Den typiske avrundingen som er typisk for endel 1930-tallsfunkis.[9]
33 Hafrsfjordgata 33 Frittliggende boliggård (ark. Peter Daniel Hofflund) oppført 1934. Tre etasjer samt sokkeletasje og loft. Rød tegl i fasaden, lagt i forskjellige mønstre i forskjellige bygningsdeler. Samme materialer som nr. 31, men litt annerledes utformet og med flere avrundede balkonger.[9]
35 Hafrsfjordgata 35 Frittliggende boliggård (ark. Jacob Christie Kielland) oppført 1931. Tre etasjer med rød tegl i fasaden samt loft.[10]
37 Hafrsfjordgata 37 Frittliggende boliggård (ark. Jacob Christie Kielland) oppført 1934. Tre etasjer samt loft. Rød tegl i fasaden.[10]
39 Hafrsfjordgata 39 Frittliggende boliggård (ark. Kristofer Lange) oppført 1934. Tre etasjer samt loft. Rød tegl i fasaden, lagt i varierende mønster.[10]

Referanser

  1. ^ a b c d e Oslo byleksikon: Hafrsfjordgata
  2. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 139.
  3. ^ a b Jakhelln, s. 200.
  4. ^ Bruun, Ole Daniel (1999). «546 Villaer langs Drammensveien». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 104. ISBN 82-573-0948-6. 
  5. ^ «Villa Nissen», Nye Bonytt 1978
  6. ^ a b c d e f Jakhelln, s. 201.
  7. ^ Jakhelln, s. 202.
  8. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 140.
  9. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 141.
  10. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 142.

Litteratur

Eksterne lenker