Sundts premie

Sundts premie
Innstiftet1908

Sundts premie er en norsk arkitekturpris. Den utdeles av Oslo arkitektforening til «en i arkitektonisk henseende fremragende privatbygning oppført på Oslo bys grunn». Prisen ble oppretta av grosserer Harald Sundt og ble utdelt første gang i 1908. Sundts premie deles ut annethvert år.[1]

Prisvinnere

År Bilde Adresse Beskrivelse
1908 Drammensveien 41 arkitekt Ole Sverre
1910 Thomas Heftyes gate 21 arkitekt Chr. Fürst og H.B. Fürst
1912 Drammensveien 89 arkitekt Ole Sverre
1914 Rosenkrantz gate 8 Bøndernes Hus, arkitekt Berner & Berner
1916 Frederik Stangs gate 16 arkitekt Magnus Poulsson
1918 Kristinelundveien 20 Kristinelundveien 20 arkitekt Morgenstierne & Eide
1920 Professor Dahls gate 46 B Professor Dahls gate 46 B arkitekt Bjercke & Eliassen
1922 Industrigata 21 Industrigata 21 arkitekt Nicolai Beer
1924 Bygdø allé 77 Bygdø allé 77 Hysing-Olsens villa (1920) i nordisk nybarokk, arkitekt Arnstein Arneberg[2]
1926 Drammensveien 88e arkitekt Lars Backer
1928 Karl Johans gate 17 arkitekt Bjercke & Eliassen
1930 Øvre Slottsgate 21 Horngården, arkitekt Lars Backer
1932 Kristinelundveien 25 Kristinelundveien 25 arkitekt Nicolai Beer
1934 Stortingsgata 28 Odd Fellow-gården, arkitekt Blakstad & Munthe-Kaas
1936 Drammensveien 116b arkitekt Ragnar Nilsen
1938 Gabels gate 46 og Vestheimgata 6 arkitekt Ree & Buch
1950 Nils Bays vei 12 og Bygdøynesveien 24 arkitekt Anton Poulsson (nr. 12) og arkitektene Arne Pedersen og Reidar Lund (nr. 24)
1951–1952 Snippen boligfelt[3], Hovseter arkitekt Erling Viksjø
1953–1955 Etterstadkroken 9 Norsk Elektrisk Kabelfabrikk, arkitekt Guttorm Bruskeland
1956–1957 Bølerlia 6-30 arkitekt Krag & Selmer
1958–1959 Lyder Sagens gate 6 arkitekt Knut Knutsen og Bengt Espen Knutsen
1960–1961 Munthes gate 31 Institutt for samfunnsforskning, arkitekt Molle & Per Cappelen og Eliassen & Lambertz-Nilssen
1962–1963 Trosterudstien 1 arkitekt Wenche Selmer og Jens Selmer
1964–1965 Vika-terrassen arkitekt Einar Arnborg og Robert Jensen
1966–1969 Tveteråsen, Ulsrud Rekkehus, arkitekt Bengt Espen Knutsen
1970–1971 Staffeldts gate 4 Bibelskolen, utvidelse, arkitekt Holter & Bauck
1972–1973 Bygdøynesveien 37 Norsk Maritimt Museum, arkitekt Eliassen & Lambertz-Nilssen
1974–1975 Kristianiasvingen 2-46 Svendstuen boligområde, arkitekt Telje-Torp-Aasen
1976–1977 Karl Johans gate 27 Fellesbanken, arkitekt Torp & Torp
1981–1982 Fridtjof Nansens vei 17-19 arkitekt Thor Furuholmen, Øyvind Gunnarsjaa og Finn Kolstad
1983–1984 Dalsveien (Oslo) Giskehagen boligområde, Slemdal, arkitekt Niels Torp A/S
1985–1986 Rådhusgata 23b Påbygg, arkitekt Platou Arkitekter A/S
1987–1988 Pilestredet 53 / Parkveien 2 Lilleparken borettslag, arkitekt 4B Arkitekter
1989–1990 Kristian Augusts gate 7b arkitekt Telje-Torp-Aasen
1991–1992 Grev Wedels plass 9 Astrup Fearnley Museet, arkitekt LPO Arkitektkontor A/S
1993–1994 Tonsenveien 25 Tilbygg og ominnredning av bolig, arkitekt Knut Hjeltnes
1995–1996 C. J. Hambros plass 2 Ibsenkvartalet, arkitekt Gunnarsjaa + Kolstad
1997–1998 Furulundsveien 10 A&B Villa Furulund, arkitekt Lund Hagem Arkitekter
1999–2000 Dronninghavnveien 5 Enebolig, Bygdøy, arkitekt Knut Hjeltnes A/S Sivilarkitekter
2001–2002 Ingen pris utdelt
2003–2004 Marienlyst Park arkitekt Lund Hagem Arkitekter AS
2005–2006 Bjørnveien 119 [1] arkitekt Dahle/Dahle/Breitenstein AS
2007–2008 Gyldendalhuset, Sehesteds gate 4 arkitekt Sverre Fehn
2009–2010 Fagerborg Menighetsbarnehage arkitekt Reiulf Ramstad arkitekter AS
2011-2012 Parkveien 5 B/C arkitekt KIMA arkitektur AS og MAD AS
2013-2015 Pareliusveien 3G arkitekt Atelier Oslo AS
2016-2017 Sentralen arkitekt KIMA arkitektur AS og Atelier Oslo AS.[4]
2018–19 Munthes gate 29 R21 Arkitekter[5]
2020-21 Pressens hus Atelier Oslo og KIMA arkitektur[5]

Referanser

  1. ^ a b Oslo byleksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 2010. ISBN 9788257317607. 
  2. ^ Geir Tandberg Steigan (2003). «Arkitekter: Arnstein Rynning Arneberg (1882-1961)». Artemisia. Arkivert fra originalen 20. oktober 2008. Besøkt 20. oktober 2008. «I denne perioden utførte dessuten Arneberg en rekke villaer og herskapshus, som Hysing-Olsens villa, Bygdøy allé 77 (1920, nordisk nybarokk, Sundts premie 1924),» 
  3. ^ «Sundts Premie 1953» (1954). Byggekunst, nr. 1, s. 27-28
  4. ^ Skajaa, Joakim. «Sentralen tildelt Sundts Premie». www.arkitektur.no. Arkivert fra originalen 12. april 2020. Besøkt 12. april 2020. 
  5. ^ a b «Sundts komité – Bygninger tildelt Sundts Premie». arkitektforbundet.no. Besøkt 8. mai 2024. 

Eksterne lenker