PROFILPELAJAR.COM

Sverre Fehn
Født	14. aug. 1924; Kongsberg
Død	23. feb. 2009 (84 år); Oslo
Beskjeftigelse	Arkitekt, professor (1971–1995)
Utdannet ved	Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Nasjonalitet	Norge
Medlem av	Kungliga Akademien för de fria konsterna
Utmerkelser	7 oppføringer Pritzker Architecture Prize (1997) (statsborgerskap: Norge); Prins Eugen-medaljen (1982); Jacobprisen (1993); Norsk kulturråds ærespris (1998); Grosch-medaljen (2001); Treprisen (1973); Kommandør av St. Olavs Orden (1994)
	Sverre Fehn på Commons

Olav Sverre Fehn (1924–2009) var en norsk arkitekt.

Fehn drev arkitektpraksis i Oslo og var professor ved Arkitekthøgskolen fra 1971 til han gikk av med pensjon i 1995. Hans stil har blitt karakterisert som «poetisk modernisme»,^[9] og blant hans viktigste arbeider regnes^[10] Villa Schreiner (1959–1963) i Oslo, Hedmarksmuseet (1967–1969) på Hamar, Villa Busk (1987–1990) i Bamble og Norsk Bremuseum (1992–1995) i Fjærland.

Oppvekst og tidlig karriere

Hans foreldre var politifullmektig John Trygve Fehn og farmasøyt Sigrid Johnsen, og Sverre Fehn vokste opp på Ulefoss og (fra 1936) i Tønsberg, hvor faren ble politimester.^[11]^[14] Han ble utdannet arkitekt ved Statens arkitektkurs i Oslo 1946–1949 og ble tidlig preget av læreren sin, Arne Korsmo.^[11]

I 1952–1953 oppholdt han seg i Marokko, og året etter studerte han hos den franske arkitekten Jean Prouvé i Paris. Der ble han også kjent med Le Corbusiers arbeid. I 1952 dannet han og Arne Korsmo sammen med syv andre unge arkitekter gruppen PAGON, som gikk inn for ny, modernistisk arkitektur.

«I have never thought of myself as modern, but I did absorb the anti-monumental and the pictorial world of Le Corbusier, as well as the functionalism of the small villages of North Africa. You might say I came of age in the shadow of modernism.»^[15]

Gjennombruddet sitt fikk Fehn sammen med Geir Grung i 1955 med det modernistiske Økern aldershjem.

«I arbeidene fra tiden før 1958 samarbeider Fehn med Grung og arbeidene har et klart og tydelig modernistisk preg. Fra og med Villa Schreiner på begynnelsen av 1960-tallet utvikler Fehn et formspråk som er mer regionalt orientert, mer fokus på detaljer, materialer og overflater.»^[10]

Karriere 1960–2009

Hans første internasjonale bidrag var den norske paviljongen til Verdensutstillingen i Brussel 1958. Fehn tegnet senere den nordiske paviljongen i Veneziabiennalens utstillingsområde, som stod ferdig i 1962. «Fehn var bare 34 år gammel da han vant konkurransen om å tegne den nordiske paviljongen i Venezia. Resultatet ble et bygg som satte Fehns navn på det internasjonale kartet. ‘Fehn ble umiddelbart internasjonalt anerkjent gjennom denne paviljongen. Og den har alltid vært viktig referanse også for Fehns selv’, sier professor Per Olaf Fjeld, ‘Det er ingenting å legge til eller trekke fra i denne bygningen, den har en arkitektonisk presisjon gjennom sin enkelthet. Samtidig er bygningen ladet med energi. Det føler man på kroppen, og den må også de objektene som stilles ut der prøve seg mot.’»^[16]

Arbeidet med Storhamarlåven på Hedmarksmuseet, som blir regnet som Fehns hovedverk, strakte seg fra 1967 til 1979. Her restaurerte han en gammel låve, og innredet den til utstillingslokaler for museet, dels ved å eksponere ruinene av en bispeborg fra middelalderen, og dels ved å skape rom til nyere museumsutstillinger. Arbeidet karakteriseres ved hvordan Fehn har forent fortiden med den moderne uttrykket: «For å kunne gripe fortiden og videre komme i dialog med den er det nødvendig å ha klar forankring i moderne arkitektur, hevder Fehn. Fortid og nåtid må spille mot hverandre. Arkitektonisk uttrykker Fehn dette ståstedet ved at han hele tiden legger til og ikke forsøker å kopiere det gamle eller lage en fortidsfiksjon. En slik tilnærmingsmåte understreker fortidsminnets autentisitet.»^[17]

Fehn var professor ved Arkitekthøgskolen (1971–1994), og en periode også rektor. Her utførte han «en fremragende pedagogisk innsats, og han har på denne måte bidratt kanskje mer enn noen annen til den faglige utvikling hos unge norske arkitekter de seneste 20–30 år.»^[18]

I løpet av sin karriere tegnet Fehn bare 13 boliger: Fra Villa Schreiner (1959–1963) til Villa Kiese og Villa Busk, som begge ble ferdigstilt i 1990. «Til tross for det relativt beskjedne antallet er Fehns eneboliger klassiske. Den kanskje mest berømte av dem, Villa Busk på Bamble, er allerede fredet.»^[19] Fehn har selv karakterisert Villa Schreiner som en «Hommage au Japon»: «Alle var opptatt av Japan og Østen på den tiden. Jeg tegnet Villa Schreiner i en tid som var preget av en mer beskjeden holdning. Den japanske arkitekturen var preget av tomme rom, enkelhet og fleksibilitet. Samspillet mellom ute og inne, måten ‹naturrommet› dannet hovedtema for både bolig og bysamfunn på, er en holdning som har virket ansporende i mitt arbeid - ikke minst i forhold til Villa Schreiner.»^[19] Villa Busk (1990),^[20] som Fehn tegnet for platedirektøren Terje Welle Busk, ble fredet allerede i 1993 for å bevare et viktig eksempel på samtidens arkitektur. Bygningen har blitt karakterisert som en «ridderborg»,^[10]

I arbeidene med Aukrustsenteret og Norsk Bremuseum viste Fehn en «regional orientering med fokus på materialer og overflater.»:^[10] på bremuseet skifertaket, på Aukustsenteret bruken av spontekking og rekken av furustammer. «Sverre Fehn er en universell arkitekt med regionale røtter, en poetisk modernist som bestandig utgår fra stedet - det lokale landskap og bebyggelse - når han får en byggeoppgave.»^[21]

Fehns siste større arbeider ble samtidig de første han utførte i Oslo sentrum: restaureringen av Gyldendalhuset i Universitetsgaten, og et tilbygg til Arkitekturmuseet på Bankplassen. Ved arkitekturmuseet skapte Fehn et moderne tilbygg til Christian Heinrich Grosch' bankbygning fra 1830, og museet blir derved i kraft av sine lokaler et minnesmerke over to store norske arkitekter.^[22]

Arbeider

Som Fehns hovedverker regnes blant annet hans viktigste arbeider nevnes Villa Schreiner (1959–1963) i Oslo, Hedmarksmuseet (1967–1969) på Hamar, Villa Busk (1987–1990) i Bamble og Norsk Bremuseum (1992–1995) i Fjærland;^[10] og også Aukrustsenteret (1996) i Alvdal og Ivar Aasen-tunet (2000) i Ørsta.^[23]

Liste over Fehns arbeider

Museumsbygning for de Sandvigske Samlinger, Lillehammer 1949–1956, sammen med Geir Grung
Konkurranse om Larvik krematorium, 1950
Utkast til rekkehus, Oslo, 1951
Økern aldershjem, Oslo, 1955, sammen med Geir Grung
Konkurranse om en kirke i Harstad, 1953
Konkurranse om Norges Varemesse, Oslo, 1956
Norges paviljong til Verdensutstillingen i Brussel, 1956–1958
Konkurranse om Kong Haakons kirke, København, 1956–1958
Konkurranse om museumsanlegg i Léopoldville, Kongo, 1958
Den nordiske paviljong til Veneziabiennalen, 1958–1962
Villa Schreiner, Oslo, 1959–1963
Fotoforretning, Prinsens gate Oslo, 1960
Villa Underland, Ski, 1960–1962
Konkurranse om Auditorium Maximum på Norges landbrukshøgskole, Ås, 1961
Konkurranse om Spiraltoppen restaurant, Drammen, 1961
Villa A. Bødtker, Oslo,1965–1966
Villa Wessel, Oslo, 1962–1965
Bøler samfunnshus, Oslo, 1962–1972
Konkurranse om bebyggelse av Karl Johan-kvartalet, Oslo, 1963
Konkurranse om Kunstmuseum på Høvikodden, 1963
Nordisk villaparad, Norrköping, 1963–1964
Konkurranse om Eternit-typehus, 1963–1964
Villa Skagestad 1963–1964
Konkurranse om en kirke i Honningsvåg, Nordkapp, 1965
Konkurranse om regulerings- og bebyggelsesplan for boligområde i Skedsmo kommune, 1965
Konkurranse om Grieghallen, Bergen, 1965
Konkurranse om Norsk Skogbruksmuseum, Elverum, 1965–1966
Villa C. Bødtker I og II 1982–1985 Oslo, 1982–1985,
Villa Sparre, Skedsmo, 1965–1967
Konkurranse om Rossabø kirke, 1966
Konkurranse om hotell og kurssenter i Riyadh, Saudi-Arabia, 1966
Konkurranse om regulerings- og bebyggelsesplan med boligtyper i Tønsberg, 1967
Nye Colosseum kino, (1963)
Storhamarlåven på Hedmarksmuseet, Hamar, (1973)

Villa Johnsrud, Bærum, 1968–1970
Prosjekter for enebolig Wiggen, Stockholm, 1968–1972
Konkurranse om Norges paviljong til Verdensutstillingen i Osaka, Japan, 1970
Skådalen skole, undervisnings* og veiledningssenter for hørselshemmede, Oslo, 1970–1977
Konkurranse om bebyggelse og utforming av Tullinløkka, Oslo, 1972
Middelalderutstillingen på Høvikodden, 1972
Villa Holme, Holmsbu, 1972–1975 og 1995–1996
Konkurranse om bibliotek i Trondheim, 1977
Konkurranse om Lægeforeningens kurssenter, Oslo, 1978
Utkast til overdekning av flyttblokken på Svartskogodden, 1978
Konkurranse om nytt kulturhus i Stavanger, 1979
Utkast til Bergverksmuseet, Røros, 1979
Utstillingsarkitektur, Kulturhistorisk musem, Oslo, 1979
Konkurranse om museum for Wasaskipet, Stockholm, 1982
Konkurranse om Opéra Bastille, Paris, 1983
Utstilling av kinesiske soldater, Høvikodden, 1984–1985
Teglsteinhuset, Bærum, 1986–1987
Døveskolen Skådalen skole i Holmenkollåsen, 1971–1977
Villa Kise, Skien, 1990
Villa Busk, Bamble, 1987–1990
Utkast til Verdens Ende Kunstgalleri, Tjøme, 1988
Konkurranse om ny Palazzo del Cinema i Lido,Venezia, 1989–1990
Norsk Bremuseum i Fjærland, 1992-95
Konkurranse om fritidssentrum på Mauritzberg Slot, Norrköping, 1991
Konkurranse om informasjonssenter, Borre nasjonalpark, 1993
Konkurranse om graffitimuseum/kulturhus, Borge, 1993
Aukrustsenteret i Alvdal, 1996
Konkurranse om vassdragsmuseum Suldal, 1994–1995
Utkast til kulturhistorisk informasjonssenter, Ulefoss, 1995
Konkurranse om utvidelse av Det Kongelige Teater, København, 1996
Ivar Aasen-tunet, Ørsta, 2000
Norsk museum for fotografi i Horten, 1997–2001
Gyldendal Norsk Forlags nybygg bak den gamle fasaden på Sehesteds plass i Oslo sentrum, ferdigbygd 2007, og tildelt Sundts premie for 2007–2008^[24]
Nasjonalmuseet, avdeling Arkitekturmuseet ved Bankplassen, Oslo, 2008

Utmerkelser

Houens fonds diplom for Hedmarksmuseet (1975), Villa Schreiner (1991) og Norsk Bremuseum (1994)
Gullmedalje fra det franske arkitekturakademiet 1993
Jacobprisen fra Norsk Form 1993
Kommandør av St. Olavs Orden 1994
Statens Byggeskikkpris 1996 for Aukrustsenteret
Pritzker Architecture Prize, 1997^[25]
Heinrich Tessenow-medaljen i gull i 1997^[26]
Norsk kulturråds ærespris 1998
Den første som ble tildelt Grosch-medaljen 2001^[27]^[28]^[29]
Anders Jahres kulturpris 2003
Æresmedlem av det danske kongelige akademi og av Svenska Konstakademiet (1990)
Æresmedlem av det norske (1986), finske (1992), skotske (1990), britiske (1989) og amerikanske (1989) arkitektforbundet
I 2008 kjøpte Nasjonalmuseet Sverre Fehns arkiv som dokumentasjon av Fehns virksomhet

Litteratur

sverrefehn.info. Presentasjon av Fehns bygninger
arkitektur.no. NALs bibliotek: Bibliografi over Sverre Fehn (arkivert)
Sverre Fehns arbeider på Nasjonalmuseet, gjengitt på Digitalt museum
Sverre Fehn. The poetry of the straight line. Helsingfors, 1992. ISBN 951-9229-73-6
Christian Norberg-Schulz og Gennaro Postiglione. Sverre Fehn, samlede arbeider. Damm forlag, 2003. ISBN 82-496-0852-6. Opprinnelig utgitt på italiensk. Siste italienske utgave 2007 – ISBN 978-88-370-4475-6. Fehn-bibliografi side 304-8. Første norske utgave Orfeus forlag 1997
Ragnar Pedersen. Storhamarlåven : en visuell oppdagelsesreise i Sverre Fehns arkitektur. Hamar: Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, 2004. ISBN 82-91326-17-7
Arkitekt Sverre Fehn : intuisjon, refleksjon, konstruksjon. Redigert av Marianne Yvenes; utgitt av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2008. ISBN 978-82-8154-029-3. Katalog til utstilling på Nasjonalmuseet 2008.
Per Olaf Fjeld. Sverre Fehn : the pattern of thoughts. New York: Monacelli Press, 2009. ISBN 978-158093-217-2. Tidligere utgitt som Sverre Fehn : the thought of construction 1983. ISBN 0-8478-0471-2
Sverre Fehn : prosjekter og refleksjoner. Redaktør: Ingerid Helsing Almaas. Oslo, 2009. Temanummer av Arkitektur N

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sverre-Fehn, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b RKDartists, «Sverre Fehn», RKD kunstner-ID 239901^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000022163, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ RKDartists, RKD kunstner-ID 239901^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Arkitekter verksamma i Sverige, utgitt 9. januar 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.royalcourt.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Leena Mannila (1996). God form i Norge, Jacob-prisens vinnere 1957-1995. Messel forlag / Norsk Form. ISBN 82-452-0011-5.
^ ^a ^b ^c ^d ^e Ketil Kiran. (no) «Sverre Fehn» i Store norske leksikon
^ ^a ^b ^c Ulf Grønvold. «(no) Sverre Fehn» i Norsk biografisk leksikon.
^ «Hva kjennetegner Fehn som arkitekt?», Aftenposten, 25. februar 2009
^ Ada Louise Huxtable (1997). «The Paradox of Sverre Fehn» (på engelsk). The Pritzker Architecture Prize. Arkivert fra originalen 16. april 2012.
^ I Norsk biografisk leksikon oppgis det at Fehn vokste opp på Kongsberg, i Store norske leksikon angis Ulefoss som oppvekststed.
^ (en) pritzkerprize.com Arkivert 16. april 2012 hos Wayback Machine. Biography: Sverre Fehn
^ Sarah Sørheim «Feiret Sverre Fehn i Venezia»; Klassekampen, 8. juni 2009
^ fehnsymposium.no Arkivert 31. oktober 2014 hos Wayback Machine. Storhamarlåven
^ Ketil Kiran. «Domkirkeodden, Sverre Fehn og NAL». Aftenposten, 17. august 1998
^ ^a ^b Mari Lending; Wenche Volle. «SVERRE FEHN - Naturen er blitt min skjebne»; Aftenposten, 12. juli 1998
^ Villa Busk, bildeserie, Telemarksavisa, 15. november 2010
^ Jan Carlsen «Sverre Fehn er ingen postmodernist» Aftenposten, 19. november 1998
^ nasjonalmuseet.no Arkivert 25. september 2008 hos Wayback Machine. Fehn
^ Alexander Berg (24. februar 2009). «Sverre Fehns høydepunkter». Bonytt. Arkivert fra originalen 26. februar 2009.
^ Sundts premie Arkivert 11. oktober 2007 hos Wayback Machine. - Norske arkitekters landsforbund
^ (en) The Pritzker Architecture Prize, offisiell hjemmeside Arkivert 9. desember 2011 hos Wayback Machine.
^ «Preisträger» (på tysk). Heinrich Tessenow Gesellschaft. Besøkt 27. september 2021.
^ NRK (12. januar 2001). «Grosch-medaljen til Fehn». NRK. Besøkt 9. april 2024.
^ «Groschmedaljen». Nasjonalmuseet. Besøkt 9. april 2024.
^ «Groschmedaljevinner 2001 – Sverre Fehn». Nasjonalmuseet. Besøkt 9. april 2024.

Eksterne lenker

Sverre Fehn Arkitekt. Online katalog over verk og arkitektur kartguide

Forrige mottaker: Liv Ullmann	Norsk kulturråds ærespris (1998)	Neste mottaker: Finn Carling

[hash-ea777b7919a07a097737959acc26c69868f16799-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sverre-Fehn, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e3f7e60fd57a19a620f403bcf0bc3c7519ed92fc-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-bb28763decf9df39d6dc2f056bb5206d67c5dffc-3] RKDartists, «Sverre Fehn», RKD kunstner-ID 239901^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-29e3968038ffbddc36ca1c6bfc646bf27de2dadd-4] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000022163, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-46e699a6ea21eaa791253eef139fa2bbd0351914-5] RKDartists, RKD kunstner-ID 239901^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e4fd954ed57eee3608d3fe04000f3c28f4b489aa-6] Arkitekter verksamma i Sverige, utgitt 9. januar 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-82136f8a98a4982f31e232ee983777c369136231-7] Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-97c33aea2fab27ab9bdce8588b2f4e20a4a45d4c-8] www.royalcourt.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[LM-9] Leena Mannila (1996). God form i Norge, Jacob-prisens vinnere 1957-1995. Messel forlag / Norsk Form. ISBN 82-452-0011-5.

[SNL-10] Ketil Kiran. (no) «Sverre Fehn» i Store norske leksikon

[NBL-11] Ulf Grønvold. «(no) Sverre Fehn» i Norsk biografisk leksikon.

[12] «Hva kjennetegner Fehn som arkitekt?», Aftenposten, 25. februar 2009

[ALH-13] Ada Louise Huxtable (1997). «The Paradox of Sverre Fehn» (på engelsk). The Pritzker Architecture Prize. Arkivert fra originalen 16. april 2012.

[14] I Norsk biografisk leksikon oppgis det at Fehn vokste opp på Kongsberg, i Store norske leksikon angis Ulefoss som oppvekststed.

[15] (en) pritzkerprize.com Arkivert 16. april 2012 hos Wayback Machine. Biography: Sverre Fehn

[16] Sarah Sørheim «Feiret Sverre Fehn i Venezia»; Klassekampen, 8. juni 2009

[17] symposium.no Arkivert 31. oktober 2014 hos Wayback Machine. Storhamarlåven

[18] Ketil Kiran. «Domkirkeodden, Sverre Fehn og NAL». Aftenposten, 17. august 1998

[MLWV-19] Mari Lending; Wenche Volle. «SVERRE FEHN - Naturen er blitt min skjebne»; Aftenposten, 12. juli 1998

[20] Villa Busk, bildeserie, Telemarksavisa, 15. november 2010

[21] Jan Carlsen «Sverre Fehn er ingen postmodernist» Aftenposten, 19. november 1998

[22] sjonalmuseet.no Arkivert 25. september 2008 hos Wayback Machine. Fehn

[BONYTT-23] Alexander Berg (24. februar 2009). «Sverre Fehns høydepunkter». Bonytt. Arkivert fra originalen 26. februar 2009.

[24] Sundts premie Arkivert 11. oktober 2007 hos Wayback Machine. - Norske arkitekters landsforbund

[25] (en) The Pritzker Architecture Prize, offisiell hjemmeside Arkivert 9. desember 2011 hos Wayback Machine.

[26] «Preisträger» (på tysk). Heinrich Tessenow Gesellschaft. Besøkt 27. september 2021.

[27] NRK (12. januar 2001). «Grosch-medaljen til Fehn». NRK. Besøkt 9. april 2024.

[:0-28] «Groschmedaljen». Nasjonalmuseet. Besøkt 9. april 2024.

[29] «Groschmedaljevinner 2001 – Sverre Fehn». Nasjonalmuseet. Besøkt 9. april 2024.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

[28]

[29]

PROFILPELAJAR.COM

Sverre Fehn

Oppvekst og tidlig karriere

Karriere 1960–2009

Arbeider

Utmerkelser

Litteratur

Referanser

Eksterne lenker

Read other articles:

Muay thai

Léo Campion

Patton Oswalt

Dr. Jin

Psychological Warfare Branch

San Marino Calcio 2008-2009

NA-76 Narowal-II

Salim Alaydrus

Caspar David Friedrich

大字 (数字)

Cassandra Clare

森川智之

2016年美國總統選舉

Apple's EU tax dispute

Élections législatives de 1954 aux îles Féroé

مقاطعة أمور

Reo Hatate

Nina Kessler

Coppa Italia Lega Nazionale Pallacanestro 1998

Cyfraith Hywel