Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), tidligere Arkitekthøgskolen i Oslo, er en statlig vitenskapelig høyskole som tilbyr utdanning i arkitektur, design, urbanisme og landskapsarkitektur. Skolen har omtrent 700 studenter og ligger i Maridalsveien 29 i Oslo, ved bredden av Akerselva.
AHOs kunnskapsfelt har formgiving som fokus og virksomheten omfatter alle skalaer: gjenstander; systemer; bygninger; by- og landskapsforming.
På engelsk heter skolen The Oslo School of Architecture and Design.
Rektor er Irene Alma Lønne.
Historie
AHO ble opprinnelig startet i 1945 som en linje ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Tidligere hadde arkitekter i Norge bare blitt utdannet ved NTH i Trondheim. Arkitektutdannelsen i Oslo var i begynnelsen et Kurs for krigsramte arkitektstuderende. I 1961 ble AHO en selvstendig vitenskapelig høyskole under navnet Statens Arkitektskole i Oslo, fra 1968 med lokaler i St. Olavsgt. 4. Fra 1969 fikk skolen navnet Arkitekthøgskolen i Oslo. Skolen flyttet til nye lokaler ved Akerselva høsten 2001 og fikk navnet Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo i 2005.
Den første utdanningen i industridesign i Norge ble etablert i 1979 som et toårig etterutdanningskurs. En full utdanning ble startet i 1983. Fra 1989 var denne utdanningen også en del av SHKS, men fra 1996 har Institutt for Industridesign vært innlemmet i Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
Enheter og forskning
Skolen er inndelt i tre faglige institutter: Institutt for arkitektur Institutt for urbanisme og landskap Institutt for design
AHO er en ledende nordisk institusjon innen arkitektur- og designforskning. Forskningen er organisert som prosjekter og forsknigssentere innunder instituttene.
Studietilbud
AHO har følgende studietilbud:
Master i arkitektur
Master i design
Master i landskapsarkitektur
Master i arkitekturvern(erfaringsbasert etterutdanning)
Master i urbanisme (erfaringsbasert etterutdanning)
Forskerskole som fører frem til PhD-grad
Lokalene ble bygget i 1936-38 som transformatorverksted for Oslo Lysverker (nå Hafslund Nett). Arkitekter var Oslo Byarkitektkontor ved Harald Eng. I 1998 arrangerte Statsbygg en åpen prosjektkonkurranse for innpassing av AHO i lokalene. Arkitektene Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter vant med sitt utkast DYNAMO CUBA, som ifølge juryen viste en klar arkitektonisk holdning til prosjektet, og som anbefalte løsninger gjennom enkel arkitektur. Etter utrednings- og rivingsarbeid i 1999-2000, startet byggearbeidene i august 2000. Den kontraktsfestede byggeperioden var på kun ti måneder, en ambisiøs plan for en kompleks bygning. Etter en intens arbeidsperiode kunne studenter og ansatte ta bygget i bruk ved semesterstart i august 2001.
I bygget er det lagt stor vekt på bevaringen av det opprinnelige, ettersom bygget står på Byantikvarens gule liste. Byggets fasade mot Maridalsveien og elva er bevart nær opp til det opprinnelige, mens noen større endringer er gjort inne i gårdsrommet. Her er det bl.a. åpnet opp ved hjelp av store glassfasader for å øke lysgjennomstrømmingen i bygget. I interiøret er bruk av galvanisert stål, pusset betong og industriparkett med på å knytte den moderne skolen til den opprinnelige industribakgrunnen.
Jarmund og Vigsnæs ble tildelt Houens fonds diplom i 2003 for sitt arbeid med skolen.
Bygget inneholder en rekke moderne fasiliteter tilpasset Arkitektur- og designhøgskolens virke. Skolen er utstyrt med store verksteder for arbeid med tre, metall og plast, i tillegg til et eget student- og modellverksted. I tilknytning til verkstedene ligger også en fullskala byggehall. AHOs fagbibliotek fyller opp store deler av østfløyen i skolens 1. etasje.
Wahlstrøm, Rolf (1995) «AHO 1945-1995» I: Årbok 7, s. 8-17. Oslo, Arkitekthøgskolen i Oslo. ISBN82-547-0110-5
Berg, Marianne Lie (red.) (2009). Fremtid formes: Institutt for industridesign 25 år. [Oslo], Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. ISBN978-82-547-0221-5
Se også: Høgskoler med akkrediterte studietilbud Det finnes i tillegg flere institusjoner med godkjente studier på høyskolenivå, men uten institusjonsakkreditering som høyskole. Disse har likevel rett til å kalle seg høgskole/høyskole.
