PROFILPELAJAR.COM

Bygdøy
Land	Norge
	; Bygdøy; 59°54′25″N 10°40′49″Ø
	Bygdøy på Commons

Luftfoto av Bygdøys østre del vendt mot Oslo by. Nederst til venstre Norsk Maritimt Museum, Kon-Tiki Museet og Frammuseet på Bygdøynes. Ute i vannet KNS' selskapslokale Dronningen, oppe til høyre Oscarshall, til venstre Bygdøhus og Norsk Folkemuseum og lengst bak Bygdøy kongsgård.
Foto: Wilhelm Joys Andersen

Bygdøy^[1]^[2] eller Bygdø^[3] (tidligere bare Øya^[4] eller Lagårdsøya^[5], som var det offisielle navnet frem til 1877 blant annet med skrivemåten Ladegaardsøen) er en halvøy i den vestlige delen av Oslo og en matrikkelgård, som nå er et friområde med boligbebyggelse i sør. Halvøyen ligger mellom Bestumkilen og Frognerkilen. Til Bygdøy hører også Herbern og Dyna. Bygdø kongsgård, som dekker litt mer enn halvparten av halvøyen, ligger også her.

Bygdøy er et friområde og et boligstrøk på omkring 3600 mål. Det bor 3 391 personer her (over tre roder), men det er også store områder med landbruksdrift, skog og park som er kjent for sin rike flora. Halvøyen tilhørte før kommunesammenslåingen i 1948 Aker herred (kommune). Bygdøy har siden 1800-tallet vært et populært frilufts- og utfartsområde, særlig om sommeren, på grunn av de gode tur- og bademulighetene.

Paradisbukta

På Bygdøy ligger Oscarshall slott. Også flere museer er beliggende på Bygdøy; Vikingskipshuset, Kon-Tiki Museet med sivbåten «Ra», Frammuseet med polarskipene «Fram» og «Gjøa», Norsk Maritimt Museum og Norsk Folkemuseum.

Riksantikvaren varslet i april 2007 et forslag om å områdefrede en stor del av Bygdøy som kulturmiljø i henhold til kulturminneloven. Området omfatter blant annet kongsgården, Folkemuseet, Vikingskipshuset, Dronningberget og deler av øyen Killingen, som tilhører Bestum, samt 50 m ut i sjøen på vestsiden og østsiden. Fredningen ble vedtatt ved Kongen i statsråd 17. februar 2012. Det er også to naturreservater og flere mindre områder som er fredet etter Naturmangfoldloven.

Bygdøy har bussforbindelse med Oslo gjennom buss 30 (Bygdøy–Nydalen) som har sin endeholdeplass her - på Huk. På dagtid går bussen hvert 10. minutt.

Lokalt (og ellers i Bydel Frogner) er riksmålsformen Bygdø en del brukt.

Historie

Frem til en gang på 1600-tallet var Bygdøy en øy, men landheving, sedimentasjon og utfyllinger har gjort den landfast. Øya var opprinnelig klostergods under Cistercienserne på Hovedøya fra år 1147, men ble lagt inn under kongen som krongods rett før reformasjonen. Cistercienserne hadde drevet aktiv landsbruksutvikling på Bygdøy, herunder fiskeoppdrett, og gården Bygdøy ble ladegård, eller avlsgård, forsyningsgård for Akershus festning. Dette var opphavet til det tidligere navnet på halvøya. Kongen bruke også den rike naturen på Bygdøy som jaktområde, og kong Christian IV satte opp en laftet jakthytte i 1608. Det ble begynnelsen til dagens kongsgård. Gårdens hovedbygning ble oppført i 1733 som sommerresidens for stattholder Christian Rantzau. Kong Christian Frederik bodde her sommeren 1814 før han frasa seg tronen 10. oktober samme år. Kongene Haakon VII og Olav V brukte huset som sommerbolig. Etter Olav Vs død, stod hovedbygningen i mange år ubrukt. Kongsgården på Bygdøy var det første stedet i landet hvor man med sikkerhet vet at det ble avviklet en frimurerlosje sommeren 1749.^[6] St. Olai loge ble på denne dagen, sankthansaften 1749, stiftet av grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig.

Fra 1775 ble det åpnet for å bygsle bort tomter, dermed oppstod en mengde løkker, dvs fritidsgårder, men kong Karl Johan kjøpte flere av dem tilbake i 1837. Han var opptatt av området, og syslet med planer om et sammenhengende parkområde fra Slottet til Bygdøy. Restene av denne planen kan fremdeles ses i Gyldenløves gate i Oslo og alléen opp til Bygdøy kongsgård. Alléen var mer eller mindre sammenhengende frem til godt inn på 1920-tallet og ble brukt av både Dronning Maud og Kong Haakon til transport og rideturer. Kong Oscar I bygde lystslottet Oscarshall i perioden 1847–1852. Kong Oscar II bygget de seks Kongevillaene ytterst i Kongeskogen mot Huk, og brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. På Kongsgården anla han i 1881 verdens første friluftsmuseum, som skulle gi et overblikk over norsk bygningshistorie ved hjelp av 8–10 tilflyttede bygninger. Fem hus ble flyttet hit, med Gol stavkirke som midtpunkt. Samlingen ble i 1907 innlemmet i Norsk Folkemuseum.

Stortinget innløste Karl Johans eiendommer i 1862–1863 og stilte kongsgården til disposisjon for den til enhver tid regjerende konge med familie. Resten av området ble offentlig friområde. Ytre del med gamle landstedseiendommer ble senere regulert til åpen villabebyggelse, ca 1600 mål.