Klassisismen var delvis en forenkling av og reaksjon på barokken og rokokkoen, og var også inspirert av de første seriøse dokumentasjonene av klassisk gresk arkitektur, som ble publisert av flere tyske, franske og engelske historikere mellom 1752 og 1764[2], og av utgravingene i Pompeii i 1748. Overgangen mellom rokokkoen og den strengere klassisisme under Napoleon 1, empiren, kalles gjerne Louis-seize-stil.
Klassisismen kom tydeligst til uttrykk i England og Frankrike. Den fransk arkitekturteoretikeren Marc-Antoine Laugiers essay Essai sur l'architecture (1753, på engelsk 1755) reformulerte tanken om den primitive hytten, som allerede Vitruvius hadde formulert. Laugier ble talsmann for verdig enkelhet, hvor ornamentikk var uønsket, og søyle-imiterende pilastre ble forkastet. Søyler skulle enten ha en bærende funksjon, eller utelates.
En forenklet framstilling av arkitekturen på 1700-tallet kan være at den første halvdelen var dominert av barokken, og utfoldet seg i kirker og palasser, mens den siste halvdelen var preget av klassisimen, som særlig utfoldet seg i offentlige bygg for samfunnets oppgaver: parlament, bibliotek, hospitaler, fengsel, børs og museer.[3]
I Norge ble det undervist i klassisistisk arkitektur ved Krigsskolen, som ble opprettet i 1750 og var den første norske institusjon for arkitektutdannelse. Blant norske eksempler på klassisistisk arkitektur er den eldste fløyen av Katedralskolen i Trondheim, som ble utført av C.F. Harsdorff, en elev av Jardin, og Stiftsgården i samme by. I Christiania praktiserte omkring 1800 den danskfødte Carl Frederik Ferdinand Stanley, som bl.a. innredet Oslo katedralskoles aula og bibliotek i Dronningens gate 15, som ble Stortingets første møtelokaler, senere flyttet til Norsk Folkemuseum. En samtidig danskfødt arkitekt som virket i Norge var Jørgen Gerhard Løser, arkitekt for ombyggingen av hovedbygningen på Jarlsberg i 1812 og kirken i Mandal (1817–21). Bergråd Christian Ancher Collett (1771–1833) var utdannet ved Bergseminaret på Kongsberg og var statens bygningssakkyndige rådgiver. Hans virke som arkitekt er lite dokumentert, men han var antagelig involvert i byggingen av hovedbygningen på Ulefos Jernverk i 1800 og har sannsynligvis tegnet sin egen bolig på gården Søndre Tåsen i Aker i 1818.
Inigo Jones' Queen's House i Greenwich (1616) var det første palladianske byggverket i EnglandBoullées prosjekt for en monument over Newton i revolusjonær klassisime
Palladianisme
Fra og med utgivelsen av Vitruvius Britannicus av Colen Campbell (1715 og flere senere bind, også etter Campbell) ble en egen, tidlig klassisistisk retning synliggjort og utviklet i England, inspirert av Andrea Palladios arbeider. Palladianismen vokste etter hvert sammen med klassisismen.
En variant av klassisisme er empire, som er oppkalt etter Napoleons keiserdømme (fra 1804]. Konen hans, Joséphine, fikk arkitektene Charles Percier og Pierre-François-Léonard til å fornye slottet Malmaison i årene 1800–1802 i empire. Et plansjeverk bidro til å spre empiren internasjonalt også til Norge. Den finnes både i puss- og panelarkitektur fra perioden mellom ca. 1810 og ca. 1850.
