Vitruvius
Marcus Vitruvius Pollio, oftest bare kalt Vitruvius eller Vitruv (født ca 80–70 f.Kr. – død etter ca 15 f.Kr.) var en romersk forfatter, arkitekt og ingeniør som skrev det store verket De Architectura libri decem («Ti bøker om arkitektur»). Det er det eldste bevarte verket om arkitektur og det eneste overleverte fra Romerriket.[1] Bøkene er skrevet i tiden mellom 27 og 23 f.Kr. De architectura fikk stor betydning for renessansens gjenoppdagelse av klassisk gresk arkitektur.[2] Den eneste bygningen som vi vet at Vitruvius har arbeidet på, var en basilika i Fanum Fortunae (dagens Fano), men bygningen er i dag forsvunnet. Ved sin egen beskrivelse [3] tjenestegjorde Vitruvius som ballista (artillerist) og fungerte antagelig som offiser med ansvar for doctores ballistarum (artillerieksperter) og libratores (som opererte maskinene).[4] Vitruvius stilte tre krav til bygninger: De skulle være vakre (venustas), varige (firmitas) og nyttige (utilitas).[5][6] Vitruvius gjorde også studier av menneskekroppen, og det var Vitruvius' tanker som lå til grunn for Leonardo da Vincis Den vitruviske mann. Vitruv er kjent blant annet for studier av vakre proporsjoner og hvordan proporsjoner kunne uttrykkes i enkle forholdstall (som han dels hadde lært av Pythagoras). I arkitekturen dreide det seg blant annet om forholdet mellom husets høyde, lengde og bredde og forholdene kunne uttrykkes med de minste heltallene 1, 2, 3 og 4. Vitruvs bok Om arkitektur ble i 2023 gitt ut av Gyldendal (oversatt fra latin av Einar Weidemann). Vitruv var interessert i vannforsyning og anbefalte vannrør av keramikk fordi han fryktet av bly var giftig.[2] I første kapittel i hans første bok beskrev Vitruvius de viktigste egenskapene til en ingeniør/arkitekt (i romersk tid var det ingen forskjell mellom de to fagene):
Litteratur
Referanser
Se også
Eksterne lenker
|