Hennes innenrikspolitikk tillot adelen å utnytte sin lokale makt og øke inntjeningen ved å nedsette dens forpliktelser overfor staten.[trenger referanse] Hun var sterkt påvirket av Frankrike: nytelsessyk, opptatt av ball, jakt og dyre toiletter (hun bar aldri den samme ballkjole to ganger og etterlot seg ved sin død 15 000 kjoler og to kofferter med silkestrømper).[trenger referanse] Hun var ikke særlig interessert i regjeringsanliggender.[trenger referanse] Imidlertid skapte hennes motvilje mot henrettelser og tyske embedsmenn, samt Lomonosovs opprettelse av Moskvas universitet og Sjuvalovs grunnleggelse av St. Petersburgskunstakademi, velvilje for henne.[trenger referanse]
Elisabeth ble verken lovformelig gift eller fikk barn. I stedet henter hun sin søsters sønn, den senere Peter III til Russland.
Referanser
^Biografiskt lexikon för Finland, «Elisabet», Biografisk leksikon for Finland ID 4093-1416928956699[Hentet fra Wikidata]
