Den hvite ørns orden (polsk: Order Orła Białego) er en polsk orden. Den ble innstiftet av kong August II i 1705/1709. Ordenen har navn etter ørnen i Polens riksvåpen. Den hvite ørns orden er den fremste av Polens seks ordener. Den har én klasse, gjerne omtalt som storkors og kan tildeles med kjede. Polens president er ordenens stormester.

Ordenen ble går tilbake til medaljen som ble utdelt 1. november 1705 av kong August II i forbindelse med møtet han hadde med tsar Peter I av Russland.^[1] Medaljen ble etablert som en orden i 1709.Ifølge legenden skal ordenen være eldre, opprettet av Vladislav I i 1325.^[1]

Den hvite ørns orden har ikke vært utdelt kontinuerlig etter dette. Ved Polens tredje deling i 1795 opphørte ordenen.^[2] Den ble fornyet i 1807 og var deretter høyeste utmerkelse for Hertugdømmet Warszawa og Kongedømmet Polen, sistnevnte med den russiske tsar som konge og ordensherre.^[1]

Den 17. november 1831 ble Den hvite ørns orden formelt inkorporert i Keiserriket Russlands ordensvesen.^[1][3] Her rangerte Den hvite ørns orden den sjette av åtte ordener, bak Aleksander Nevskij-ordenen, men foran Sankt Stanislaus-ordenen.^[1] Det var fortsatt én klasse, men ordenen kunne også tildeles med diamanter.^[3] Ordenen ble utdelt som russisk orden inntil revolusjonen styrtet tsaren i 1917.^[1]

Etter Polens gjenoppstand etter den første verdenskrig ble Den hvite ørns orden den 4. februar 1921 gjort til Republikken Polens høyeste orden.^[1] Ved kommunistenes maktovertakelse ble ordenen ikke lenger utdelt, selv om den formelt ikke ble opphevet. Tildeling fortsatte av Polens eksilregjering. I 1990 overlot den siste eksilpresidenten ordenens insignier til president Lech Wałęsa.^[1]

Den hvite ørns orden ble etter kommunismens fall igjen formelt fornyet ved lovgivning av 16. oktober 1992.^[1] Den er etter dette den fremste av landets seks ordener.^[4]

Presidenten er ordenens stormester.^[1] Ordenskapittelet oppnevnes av stormesteren og består av en ordenskansler, en ordenssekretær og tre ordensmedlemmer.^[1]

Ved innstiftelsen besto ordenstegnet for Den hvite ørns orden av en rødemaljert oval medaljong i gull der Polens hvite ørn var påført i hvit emalje.^[1] Ørnen bar et brystskjold med kors og korslagte sverd. Baksiden bar kongens kronede monogram (AR).

Fra 1709 og fram til ordenen ble inkorporert i det russiske ordensvesenet, besto ordenstegnet av et rødemaljert malteserkors med hvite kanter.^[1][2] Rødt og hvitt er fargene fra Polens riksvåpen og flagg. Korset var gjort av gull og hadde stråler i korsvinklene. I midten av korset fantes en kronet hvit ørn. Detaljene i utforming kunne variere. Ordensstjernen hadde åtte tagger og var besatt med korset. Ordensbåndet var lyst blått.^[1]

Til kroningen av Stanisław II i 1764 ble det utformet et ordenskjede. Kjedet besto av 24 ledd, vekselvis Polens hvite ørn og medaljonger med jomfru Maria og Jesusbarnet.^[1]

Da ordenen gikk inn i det russiske ordensvesenet i 1831 ble også ordenstegnene forandret. Malteserkorset i rødt og hvitt og med den hvite ørnen ble beholdt, men det hele ble satt på en svartemaljert russisk dobbeltørn.^[1] Det nye ordenstegnet var opphengt i en russisk keiserkrone. Under tsaren ble ordenstegnet også tildelt med diamanter, som en ekstra utmerkelse. For militære fortjenester kunne ordenstegnet utstyres med sverd.^[3] Ordensstjernen var i sølv og hadde åtte tagger, bortsett fra under tsar Nikolaj I da den var i gull.^[3] Korset i rødt og hvitt var satt i midten av stjernen, bortsett for i tilfeller der ordenen ble tildelt ikke-kristne. Korset ble da erstattet av det keiserlige våpen. Midtmedaljongen med kors eller våpen var omgitt av en blå bord der ordenens motto, «PRO FIDE, REGE ET LEGE» («for tro, konge og rett»), var innskrevet.^[3] Ordensbåndet var mørk blått.^[1]

Ved gjenopprettelsen av Den hvite ørns orden i 1921 ble ordenstegnene fra ordenens tidlige år innført på nytt. De russiske elementene ble fjernet. Ordenstegnet var etter dette malteserkorset i rødt og hvitt med Polens kronede hvite ørn. Mottoet ble tilpasset landets nye republikanske statsform og var fra nå av skrevet på polsk i stedet for latin: «ZA OJCZYZNĘ I NARÓD» («for fedreland og folk»).^[1] Baksiden av ordenstegnet fikk medaljonger med bokstavene RP for Republikken Polen i en grønn krans.

Ordensstjernen er i sølv og har sju tagger. Den er besatt med ordenskorset uten ørnen, men med en midtmedaljong som bærer republikkens initialer i midtmedaljongen og ordenens motto innskrevet på korsets armer. Det ble også utformet et kjede, som kunne tildeles andre lands statssjefer.^[1] Etter fornyelsen av ordenen i 1992, er utformingen av ordenstegnene også videreført.

Ordenen var opprinnelig begrenset til 72 riddere. Under August II ble det likevel ikke utnevnt fler enn 50 medlemmer av Den hvite ørns orden.^[1] Ordenen fikk gjennom dette et eksklusivt preg. Medlemmene ble hentet fra den romersk-katolske adelen. Under August III ble begrensningene satt til side og det ble foretatt omkring 300 utnevnelser. Det store omfanget av utnevnelser fortsatte under Stanisław II, som utnevnte 550 personer.^[1]

I årene etter gjenopprettelsen av ordenen i 1807 ble ordenen inntil 1815 tildelt elleve personer.^[1] Fra 1815 av, da ordenen kom under den russiske tsar som konge av Kongress-Polen, fortsatte ordenen først å bli utdelt som en polsk orden. Til samme 71 personer ble tildelt Den hvite ørns orden i tiden 1815 til 1830.^[1] Selv om de første personer som ble tildelt ordenen etter 1815 var polske, ble ordenen etter få år i hovedsak tildelt russere og østerrikere.^[1]

Etter at Den hvite ørns orden i 1831 ble direkte innordnet i det keiserlige russiske ordensvesen, ble ordenen fram til 1917 tildelt over 4000 personer.^[3] I tiden ordenen ble tildelt i Russland, ble dens katolske opphav respektert ved at den ikke ble tildelt medlemmer av det russisk-ortodokse presteskap. Siden andre russiske ordener var oppkalt etter og sto under beskyttelse av en helgen, ble Den hvite ørns orden ansett som en passende orden å tildele ikke-kristne fyrster.^[1]

Da ordenen ble gjenopptatt som en nasjonal polsk orden i 1921 ble Den hvite ørns orden tildelt ledende polske borgere, men også utenlandske statsoverhoder, kongelige og statsledere. Av 111 tildelinger i mellomkrigstiden, var langt de fleste til utlendinger.^[1] 33 tildelinger skjedde til andre lands monarker eller presidenter. Bare 24 tildelinger skjedde til polske borgere.^[1] Den polske eksilregjeringen opprettholdt ordenen, men tildelte den bare svært sjeldent. Ordenen ble regelmessig tildelt de seks eksilpresidentene, men fra 1941 til 1991 ble ordenen bare tildelt seks andre personer.^[1]

Den hvite ørns orden er i dag Polens fremste orden. Den kan tildeles polske borgere for fremragende sivil eller militær innsats for Polen eller verden for øvrig.^[1] Det er ingen begrensninger på antallet tildelinger. Også utlendinger kan tildeles Den hvite ørns orden. Ordenen tildeles av presidenten etter innstilling fra ordenskapittelet. Polens president er i kraft av sitt embete automatisk medlem av ordenen. Den første ordinære tildeling av ordenen etter fornyelsen i 1992 fant sted i 1993, da ordenen ble tildelt pave Johannes Paul II.^[1]

Kong Haakon VII var innehaver av storkors av Den hvite ørns orden.^[5] Kong Harald V og dronning Sonja er også innehavere av storkors.^[6][7]

• (en) Heydel-Mankoo, Rafal: «Order of the White Eagle» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage & Gentry, 2006
• (fr) Honneur & Gloire. Les trésors de la collection Spada, Paris: Musée national de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2008
• (en) Tillander-Godenheim, Ulla: The Russian Imperial Award System, 1894-1917, Helsingfors: Vammalan Kirjapaino, 2005

• Orders and decorations, Polens president (engelsk)
• Order Orła Białego Arkivert 21. juli 2015 hos Wayback Machine., Polens president (polsk)