Christian Heinrich Grosch (født 21. januar1801 i København, død 4. mai1865 i Christiania) var en norsk arkitekt. Han ble Norges fremste og mest produktive arkitekt i første del av 1800-årene, og han tegnet flesteparten av de offentlige bygningene i den nye hovedstaden Christiania. Han var stadskonduktør i Christiania.
I 1827 ble han stadskonduktør i Christiania og satt i stillingen til sin død. Denne kommunale stillingen forente det som senere var bygningssjef, oppmålingssjef, byplansjef og byarkitekt. Samtidig kunne han drive en utstrakt privat praksis. I 1833 fikk han i tillegg den statlige stillingen som inspektør for statens bygninger i Christiania og omegn.[4]
Grosch' tidlige arbeider viser sterk innflytelse fra dansk klassisisme og læreren C.F. Hansen. Etter at han begynte arbeidet med Universitetsbygningene, ble han sterkt påvirket av den prøyssiske arkitekt Schinkel,[5] som korrigerte fasadetegningene til dette hovedverket av Grosch. Etter 1840 begynte Grosch å arbeide i nyromansk og nygotisk stil, med fasader vesentlig i upusset tegl. Grosch tegnet også en rekke boliger og kirkebygg i tre, i sveitserstil med innslag av nygotikk og elementer fra norske stavkirker. Blant annet den tidligere Kirkenes kirke (brant i 1944) hadde detaljer inspirert av stavkirker. De gotiske stilelementene forsøkt han å overføre fra stein til treverk. Tromsø domkirke er eksempel på kirkebygg i nygotikk. Kirker utgjorde en stor del av hans virke senere i karrieren.[5] Grosch' var tidlig ute med en pluralisme der ulike stiler ble kombinert.[6] I første del av 1800-tallet var J.C. Dahls verk om stavkirkene (1837) den eneste dokumentasjonen Grosch hadde tilgjengelig. Ifølge Eldal hadde ikke Grosch kjennskap til stavkirkenes konstruksjon og antok det var bindingsverk, han kjente heller ikke til at stavkirkene som regel var oppført med åpne sperrebind og ikke flat himling, slik J.C. Dahl tegnet Heddal stavkirke. Grosch laget i 1847 utkastene til nye kirker i Ulstein og i Nordfjordeid, og Grosch' utkast brukte markante stavkirkeformer. Grosch' utkast hadde høye, slanke takryttere etter mønster av Borgund og Heddal stavkirker. Grosch' tegninger ble ikke brukt.[7]