Christian H. Grosch

Christian H. Grosch
Født21. jan. 1801[1][2][3]Rediger på Wikidata
København
Død4. mai 1865[3]Rediger på Wikidata (64 år)
Christiania
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademi
Statens håndverks- og kunstindustriskole
FarHeinrich August Grosch
NasjonalitetNorge
Kongeriket Danmark
GravlagtVår Frelsers gravlund
UtmerkelserVasaordenen
Christian H. Grosch på Commons
Universitetsbygningene (1854)
En kirketype tegnet av Grosch

Christian Heinrich Grosch (født 21. januar 1801 i København, død 4. mai 1865 i Christiania) var en norsk arkitekt. Han ble Norges fremste og mest produktive arkitekt i første del av 1800-årene, og han tegnet flesteparten av de offentlige bygningene i den nye hovedstaden Christiania. Han var stadskonduktør i Christiania.

Liv og arbeid

Faren var kobberstikker Heinrich August Grosch, lærer ved Den kgl. Tegneskole i Christiania. Christian H. Grosch fikk sin grunnleggende utdannelse ved Tegneskolen, hvor han også selv underviste, for så i 1824 å fullføre studiene ved Akademiet i København. Tilbake i Norge ble han assistent for arkitekt Hans Ditlev Franciscus von Linstow under prosjekteringen av Det kongelige slott.

I 1827 ble han stadskonduktør i Christiania og satt i stillingen til sin død. Denne kommunale stillingen forente det som senere var bygningssjef, oppmålingssjef, byplansjef og byarkitekt. Samtidig kunne han drive en utstrakt privat praksis. I 1833 fikk han i tillegg den statlige stillingen som inspektør for statens bygninger i Christiania og omegn.[4]

Blant hans viktigste arbeider som arkitekt er Børsen fra 1828, Norges Banks Christiania-avdeling 1830, Observatoriet 1834, Christiania Theater 1837, Universitetsbygningen 1838–1854, Basarene og Brannvakten ved Vår Frelsers kirke 1840–1859, og Krohgstøtten sykehus 1859 (gjenværende bygning nå del av Oslo legevakt). I tillegg til disse og andre offentlige bygninger i hovedstaden tegnet han en lang rekke bygårder, landsteder og industribygg. Utenfor Oslo har han blant annet tegnet Latinskolen og Søylegården i Halden og Tollboden i Stavanger. Som kirkearkitekt satte han spor etter seg over hele landet – omkring 80 kirker fra Halden til Kirkenes. Omkring ti åttekantede kirker ble oppført etter tegning av Grosch, blant annet Hval kirke, Tangen kirke og Rogne kirke.

Grosch' grav på Vår Frelsers gravlund

Grosch' tidlige arbeider viser sterk innflytelse fra dansk klassisisme og læreren C.F. Hansen. Etter at han begynte arbeidet med Universitetsbygningene, ble han sterkt påvirket av den prøyssiske arkitekt Schinkel,[5] som korrigerte fasadetegningene til dette hovedverket av Grosch. Etter 1840 begynte Grosch å arbeide i nyromansk og nygotisk stil, med fasader vesentlig i upusset tegl. Grosch tegnet også en rekke boliger og kirkebygg i tre, i sveitserstil med innslag av nygotikk og elementer fra norske stavkirker. Blant annet den tidligere Kirkenes kirke (brant i 1944) hadde detaljer inspirert av stavkirker. De gotiske stilelementene forsøkt han å overføre fra stein til treverk. Tromsø domkirke er eksempel på kirkebygg i nygotikk. Kirker utgjorde en stor del av hans virke senere i karrieren.[5] Grosch' var tidlig ute med en pluralisme der ulike stiler ble kombinert.[6] I første del av 1800-tallet var J.C. Dahls verk om stavkirkene (1837) den eneste dokumentasjonen Grosch hadde tilgjengelig. Ifølge Eldal hadde ikke Grosch kjennskap til stavkirkenes konstruksjon og antok det var bindingsverk, han kjente heller ikke til at stavkirkene som regel var oppført med åpne sperrebind og ikke flat himling, slik J.C. Dahl tegnet Heddal stavkirke. Grosch laget i 1847 utkastene til nye kirker i Ulstein og i Nordfjordeid, og Grosch' utkast brukte markante stavkirkeformer. Grosch' utkast hadde høye, slanke takryttere etter mønster av Borgund og Heddal stavkirker. Grosch' tegninger ble ikke brukt.[7]

Kjente byggverk

Oslo børs
Norges Banks Christiania-avdeling huser idag arkitekturmuseet
Foto: Helge Høifødt

Utmerkelser

Grosch ble ridder av den svenske Vasaordenen i 1864.

Litteratur

Se også

Referanser

  1. ^ Grosch, Christian Heinrich, oppført som Christian Heinrich Grosch[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ KulturNav, oppført som Christian Heinrich Grosch, KulturNav-ID 92d2e2cf-ec1e-4d68-a05b-37627fbbb7d6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Kunstindeks Danmark, oppført som Henrik Grosch, Kunstindeks Danmark kunstner ID 6901, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Truls Aslaksby: «Christiania i årene etter 1814. Byggingen av en hovedstad». I: St. Hallvard, 2/2014, side 25.
  5. ^ a b Bugge, Anders (1931). «Bind V». Grosch, Christian H. Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug. s. 1. 
  6. ^ Norberg-Schulz, Christian (1986). Modern Norwegian architecture. Universitetsforlaget. ISBN 8200076962. 
  7. ^ Eldal, Jens Christian (1997). Historisme i tre. Oslo: J.C. Eldal. s. 193. 

Eksterne lenker