Da det ble klart at Hønefoss fikk bystatus fra 1. januar1852 ble det viktig å arbeide for at byen skulle få egen kirke og bli et eget sogn. Til å begynne med var det en viss debatt om hvorvidt man skulle ha en kirke av stein eller tre, men av økonomiske grunner endte man altså opp med å velge en trekirke.[2] I 1858 ble den kjente kirkearkitekten Christian Heinrich Grosch engasjert til å tegne kirken, noe han gjorde i begynnelsen av 1859. Bystyret besluttet så den 12. mars1859 at en ny kirke skulle bygges og en kirkekomité ble valgt. Den 25. august1860 ble det avgjort hvor kirken skulle bygges og at gaten dit skulle hete Kirkegata.[2] Egen kirkebok fikk imidlertid kirka først i 1875.[2]
Kirkens byggmester var dansk, men han falt ned under byggingen og slo seg ihjel. Hans Vaker måtte derfor fullføre reisningen av kirketårnet.[2] Kirketårnet hadde to klokker støpt av A. O. Holte på Toten i 1862. Innvielsen fant sted 10. desember i 1862, hvoretter innvielsen ble feiret med en stor middag på Glatveds Hotel.[2]
Kirken ble restaurert like etter 1950 og sto klar for gjenåpning den 20. april i 1952. I mange år var den hvitmalt, slik så mange kirker var i Norge en tid, men i 1998 ble den malt tilbake til sine opprinnelige farger.
Hønefoss gravkapell ble oppført der av byggmester Simon Torgersen i 1902 og innviet i 1903.[2] Det kostet 5 000 kroner og ble for en stor del bekostet av Hønefoss Brændevinssamlag.[2] Samtidig ska kirken ha fått nye sidedører.
Kirkestedet ble skilt ut fra skreddermester Pedersens eiendom, og Hønefoss kirkegård med leggplass ble innviet samtidig med kirken. Den første begravelsen der fant sted den 16. desember 1862, da proprietær Christen Rode Krefting på Egge (i dag kjent som Viul hovedgård) i Haug sogn ble begravet der, 73 år gammel. Han hadde litt tidligere skjenket kirken den største av de to klokkene.[2]
Bygningen
Kirken var en enskipet langkirke av tre med saltak og plass til cirka 350 personer. Skipet hadde vesttårn og kor i samme bredde som skipet. I vesttårnet hang det to kirkeklokker, som begge er støpt av A. O. Holte på Toten. Koret hadde rett avslutning. På korveggens nordside var det ansluttet et sakristi, som var smalere enn skipet. Skipet hadde dessuten vestportal og en utradisjonell nordportal.
Interiør
Bilde fra 1996 tatt mot koret og alterpartiet
Foto: Hans Olav Lien
Interiøret ble forandret i 1951–1952 etter Arnstein Arnebergs planer. Før dette hadde den vært utført etter Groschs tegninger. Etter Arnebergs forandringer hadde kirken grågule vegger i koret og gråblå vegger i skipet.
Galleriet var lagt opp i veggen og båret av fire frie søyler og fire veggsøyler. Det hadde brystning med enkle speilfyllinger. Midt på brystningens kronlist var der et jerngitter med lyremotiv.
Orgelet i Hønefoss kirke, bygd i 1940 av J. H. Jørgensen, Oslo, og gitt som gave til kirken av Hønefoss Sparebank
Foto: Hans Olav Lien
Kirken hadde orgel fra den var ny.[3] Dette ble bygget av orgelbygger A. G. Gomnæs. Gomnæsorgelet ble skiftet ut med et nytt orgel fra J. H. Jørgensen i 1889. Det nye orgelet hadde 10 stemmer og 459 piper. Til gudstjenesten den 8. september1940 ble orgelet igjen byttet ut med et nytt, som hadde 22 stemmer og 1359 piper. Dette orgelet ble restaurert i 1998.
Altertavlen var en kopi malt av landskapsmaler Lassen etter Axsel Ender med et maleri av kvinnene ved graven. I 1952 fikk alterbildet en ny stor ramme som hadde fløyformede sidefelter og et høyt toppstykke. I sidefeltene var evangelistene mellom søyler og i toppfeltet Kristus. Figurene var laget av Emma Matthiasen og malt
Kirken hadde en døpefont fra 1952 tegnet av Arnstein Arneberg og skåret av billedskjærer Aksel Fridstrøm.
Prekestolen fra 1952 var også tegnet av Arnstein Arneberg og skåret av Aksel Fridstrøm og hadde 5 fag. På fremsiden hadde den Frans av Assisi og i de øvrige fagene akantus med fugler.
Gravminne (rundhaug) fra jernalderen, beliggende nordøst på anleggsplassen til Hønefoss kirke. Nye Hønefoss kirke under bygging i bakgrunnen
Foto: T. Bjørnstad
Kirken har egen kirkegård. Leggplassen rundt kirken ble tatt i bruk samtidig med at kirken sto klar. Den første begravelsen fant sted der den 16. desember samme året, da godseier Christen Rode Krefting fra Haug ble gravlagt. Krefting var den som ga den største av de to kirkeklokkene til kirken.[4]
I det nordøstre hjørnet av leggplassen, mot Ringerike krematorium, ligger det et gravminne fra jernalderen, i krav av en rundhaug. Haugen, som i dag er bevokst av større furutrær, er omkring 20 meter i diameter og cirka 1,5–2,4 meter høy.[5]
Brannen
Alter bygd av restene av Hønefoss kirke. Hellen på toppen er en helle som lå utenfor inngangen til kirken. Trestokkene er fra den gamle kirken. Alteret står på tomten der den gamle kirken stod.
Rett før klokken 17 tirsdag 26. januar 2010 fikk Ringerike brann- og redningstjeneste melding om at Hønefoss kirke sto i brann. Fra brannen ble varslet gikk det ti minutter til bygningen var overtent.[6] Brannvesenet klarte allikevel å redde mesteparten av kirkesølvet. Det førti meter høye tårnet raste sammen i 18-tiden.
I november 2009 ble det avdekket tolv feil ved det elektriske anlegget, men ingen av en slik karakter at det var grunn til å tro at de kunne forårsake en brann. Kirka hadde imidlertid ikke brannalarm, men paradoksalt nok skulle installeringen av dette begynt på onsdag, dagen etter at brannen la kirken i ruiner.
Ei ny kirke med ei kostnadsramme på 75 millioner kroner[7] stod ferdig i 2017 og ble vigslet 10. desember.
Referanser
^NRK: Hønefoss kirke overtent (Vi måtte raskt konkludere med at kirken var tapt, og jeg vet ikke om noe er tatt ut av kirken. – Ordfører Kjell Hansen)
^abcdefghIver Krohn, O.F. Lagesen, Otto Christophersen, E.M. Færden, red. (1915). Hønefoss – Byens historie. Hønefoss kommune. s. 121–127.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
