Sakrarium^[1] eller en piscina (fra latin piscina, «fiskedam»; «(bade)basseng»)^[2] er i katolske og mange anglikanske kirker en form for utslagsvask og utløpskanal i kirkerom for væske fra hellig kar, for eksempel dåpsvann og vievann. Væsken renner ned i grunnmuren til kirken for å gå ned i vigslet jord, og ikke i kloakksystemet, slik at eventuelle rester fra nattverden behandles med respekt når man vasker kalk og ciborium. Under romertiden var det et kar for bading i bad og hager, og under den tidlige kristne kirke ble det navnet på dåpsvannkaret, senere for selve utløpskanalen.^[3]

De sto opprinnelig nær alteret, men senere har det blitt vanligere å plassere dem i sakristiet (fra middelalderlatin sacristia, «klokker»),^[4] som var en nisje eller et lite rom ved alteret.^[5] Dersom en konsekrert hostie blir uspiselig skal den løses opp i vann og helles i sakrariet.

Etter andre Vatikankonsil ble de fjernet i mange katolske kirker som en følge av liturgiske reformer, men det er fortsatt påbudt å ha et sakrarium i enhver katolsk kirke.

(en) Piscinas (architecture) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• «Piscina og Døbeiont» av Lorentz Dietrichson i Omrids af den kirkelige Kunstarkæologi, Runeberg.org