Votivskip eller kirkeskip er skipsmodeller for utsmykking i en kirke. I Danmark kan så mange som annenhver kirke ha en eller flere skipsmodeller hengende – eller stående. Skikken er også vanlig i Norge. Slike modellskip ble ofte kalt votivskip, ettersom de i visse tilfeller er gitt som votivgaver. Et mer folkelig navn er kirkeskip, et ord som ellers blir benyttet om selve kirkerommet.

Kirkeskipene er kjent fra alle europeiske steder med tilknyting til havet, men ingen steder er tradisjonen mer levende enn i Danmark. Med utgangspunkt i den danske tradisjonen finner man også mange kirkeskip i områder påvirket av dansk kultur, spesielt i Nord-Tyskland og Syd-Slesvig, men også i Holstein og i Norge.

I Europa finnes det votivskip helt tilbake fra 1400-tallet, i Danmark skal de ha dukket opp senest på midten av 1500-tallet. De eldste skipene som er bevart i Norden, er Galeonen i Storkyrkan i Stockholm (ca. 1590), skipet i Mariakirken i Bergen (ca. 1610) og modellen i Ho kirke i Danmark (ca. 1605).

Sankt Mortens kirke i Randers har tre kirkeskip, det eldste, datert til 1632, forestiller orlogsskipet «Randers». De to andre er «Epeneser» og «Cecilie». Ingen steder er kirkeskipene mer populære enn på Fanø. Her har Sønderho kirke rekorden med 14 registrerte modeller, fulgt av Nordby kirke med 9.

Den mest populære skipsmodellen i Danmark er fregatten «Jylland», som henger i over 30 danske kirker. Det mest populære navnet registrert i databasen kirkeskipet.dk er «Haabet», som det er 75 av. Ellers forekommer mytologiske navn som Odin, Juno og særlig Neptun – navn som kan synes malplasserte i en kristen kirke og som derfor mest sannsynlig er hentet fra originalen som skipet er en modell av.

Forskerne har ikke villet benytte begrepet votivskip om de danske kirkeskipene ettersom få av dem har vært votivgaver. Strengt tatt kan denne benevnelsen bare brukes når giveren har gitt en lovnad til sin Gud om at han vil gi gaven om han overlever en sykdom, et skipsforlis eller en annen livstruende situasjon. Et eksempel på et ekte votivskip på det danske Handels- og Søfartsmuseet er en djunke som stammer fra et kinesisk tempel som hadde fått det som en votivgave.

Etter en noe romsligere definisjon av ordet votivskip, kan begrepet brukes om skipsmodeller gitt i takknemlighet av en sjømann eller sjøfarende som har overlevd et forlis og som gjerne selv bygger en modell av det forliste skipet. Etter denne definisjonen finnes det minst ett ekte votivskip i Danmark; kutteren «Jenny Skomager» i Helligåndskirken i Hvide Sande. Den er både bygget og gitt av en sjømann som forliste i Østersjøen i desember 1961.

Kirkeskipene er sjelden votivgaver. Det finnes mange forklaringer på at skipene henger i kirkene:

• Skipet er et gammelt symbol for menigheten og kirken, som hjelper menneskene på reisen over livets hav. Merk den språklige sammenhengen med begrepet kirkeskip om forsamlingsrommet i kirkene.
• Når enkelte kirker har modeller av flere skip, er det sannsynlig at folket på denne måten har ment å gi skipene velsignelse og forbønn.
• Skipet kan ha vært et uttrykk for storhet, makt og verdier. Derfor er skipet også et vanlig motiv i mange byvåpen.
• Tilslutt er bruken forklart med at sjøfolk og andre reisende kan ha sett slike skip i kirkene i Europa og tenkt at et slikt må vi få oss i kirken hjemme. Om storfolket kunne donere dyre altertavler, kunne vanlige sjøfolk pynte kirkene med slikt husflidarbeid.

Det synes å være en uskrevet regel at kirkeskip alltid er gitt som gave – det er ikke noe kirken bare kjøper seg.

Skikken med kirkeskip er en del av den felles dansk-norske tradisjonen.

Kirkeskipet i Dolstad kirke er et orlogsskip lensmann Petter J. Agersborg ga til kirken på 1760-tallet. Skipet fører naturlig nok Dannebrog. Det finnes ikke tradisjon for at skipet kan være en votivgave. Derimot er det to sagn som ikke kan være sanne, men som likevel på hver sin måte drar inn votivtanken: Etter et sagn ble kirkefolket en prekensøndag overfalt av sjørøvere. Før sjørøverne kom seg unna, stevnet et orlogsskip inn Vefsnfjorden og tok røverne til fange slik at alt det de hadde røvet kom til rette.

Etter det andre sagnet var det noen samer på kirkevei som var tatt til fange av bumenn nær Dolstad etter en strid mellom dem. Samene sto i fare for å bli drept da det kom et orlogsskip inn fjorden og skipet kom samene til unnsetning. Etter begge sagnene var kopien av skipet gitt i takknemlighet av de som hadde fått hjelp fra skipet.

I Danmark bruker kirkedepartementet Handels- og Søfartsmuseet som konsulenter ved reparasjon av gamle kirkeskip og når noen vil kjøpe nye skipsmodeller til kirkene. I norske kirker har Sjøfartsmuseet stått for rigging og oppussing av gamle kirkeskip.

• Kirkeskibe i Danmark og de tidligere hertugdømmer Slesvig og Holsten, 128 sider, Anngret Pods, Forlag Heinrich Müller Söhne, 1988, på dansk ved Dr. phil. Henning Henningsen.
• Jacobsen, Kjell (1985): Dolstad kyrkje gjennom 250 år, 1735-1985, Mosjøen

• (en) Models of ships in churches – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Norsk forlishistorisk forening om kirkeskip
• Jenny Skomager
• Database over danske kirkeskibe
• kirkeskibe.dk