Midtskipsveggen har som oftest tre etasjer med arkade i første, triforium i andre og klerestorium i tredje.
Særlig i sengotiske steinkirker ble klerestorieveggen utstyrt med store åpninger for å få mest mulig lys inn i midtskipet.
Betegnelsen har også vært brukt om overveggen rundt det hevede midtrommet i en stavkirke av type B, som kan være utstyrt med runde glugger eller senere innsatte vinduer. Dette gir en visuell klerestorieeffekt, men er ikke et ekte klerestorium. Det har vært hevdet at dette er et bygningsmessig trekk som knytter stavkirken til steinarkitekturen, men denne teorien er omstridt. [trenger referanse]
Litteratur
Ahlstrand, Jan Torsten.; Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0