En døpefont er en beholder eller et kar som inneholder dåpsvann til bruk under dåpsseremonien i kristne kirker. Døpefonten er en av de viktigste delene av kirkeinventaret, og kan være utført av stein, tre eller metall. Fonten er ofte rikt dekorert.

Opprinnelig var døpefonten sannsynligvis plassert ved kirkens lengdeakse mellom manns- og kvinnedøren som et symbol på at dåpen var inngangen til kristenlivet.^{[trenger referanse]} I middelalderens siste århundrer ble døpefontene ofte flyttet ytterligere mot inngangspartiet i vest, som dermed kom til å fungere som et slags dåpskapell.^{[trenger referanse]} Først etter reformasjonen ble døpefonten flyttet til sin nåværende plassering nær ved eller i koret i østenden av kirken.^{[trenger referanse]}

I de senere hundreårene har det blitt vanlig å legge et døpefat av metall oppi døpefonten og benytte en døpekanne for å fylle vann i fonten.^{[trenger referanse]}

Døpefonter av stein ble laget fra 1100-tallet og fremover i både Norge, Norden og ellers i Europa.^{[trenger referanse]} De er vanligvis utformet som en sirkulær eller mangekantet steinskål eller steinkum på en smalere fot som er plassert på en vid sokkel. Utsiden av skålen, foten og sokkelen er gjerne rikt utsmykket med relieffer og mer eller mindre frittstående figurer som har vært malt i skarpe farger.^{[trenger referanse]} Mange av døpefontene er tatt vare på i kirker og på muséer, men malingen er for det meste vekk; kun enkelte spor her og der stadfester at det har vært vanlig å fargelegge steindøpefontene.^{[trenger referanse]}

Motivene på middelalderfontene kunne være hentet fra fortellinger i Bibelen eller fra legender og sagn. Men det er også mange motiver som gir til kjenne en eller annen form for kristent budskap ved hjelp av symbolikk som er vanskelig å tolke i vår tid, men som må ha vært lett å forstå med den kunnskapen om hedenske forestillinger som folk hadde i middelalderen. Dessuten kan enkelte motiv trolig være knyttet til hendelser eller lokale forhold som man ikke kjenner til å våre dager.^{[trenger referanse]}

Det finnes også flere eksempler på symbolske motiver som er ansett som upassende for kirkelig bruk i vår tid, men som i tidligere tider har vært både naturlige og oppbyggelige. På en del av utsiden av skålen på en romansk døpefont av granitt i Vester Tørslev kirke på Jylland i Danmark er det for eksempel fremstilt en mann med en velvoksen erigert penis som står mellom bakparten på to løver. Mannen har begge armene strukket ut til hver side på samme måte som den korsfestede Kristus i triumfstilling på de romanske krusifiksene fra middelalderen.^{[trenger referanse]}

Et annet eksempel er å se på en romansk granittdøpefont fra Vester Egede kirke ved Næstved på Sjælland i Danmark. Her er det fremstilt en kvinne i sittende fødestilling, plassert med hodet nedover og underlivet opp mot åpningen på skålen. Kvinnen har et diende dyr ved hvert av de fyldige brystene sine; dyrene er fremstilt opp-ned.^{[trenger referanse]}

I Danmark har nesten alle landsbykirker døpefonter fra Valdemarstiden; altså 11-1200-tallet. De er som regel av granitt og er forskjellige fra landsdel til landsdel. Mouritz Mackeprangs bok om de danske døpefontene fra 1941 er fremdeles standardverket om emnet og her omtales 1494 middelalderfonter. Det svarer til 86% av døpefontene i de danske landsbykirkene.^{[trenger referanse]}

• Dåpsengel
• Stavanger domkirkes døpefont

• Døbefont fra Salmonsens konversationsleksikon