Glassmaleri er maleri fremstilt ved at man setter sammen stykker av fargedeglass eller maler på klart glass.[1] I førstnevnte er de adskilte glassdelene med ulik farge satt sammen med sprosser av bly, slik at de danner bilder eller mønstre. Glassmalerier er først og fremst brukt i kirkevinduer, men forekommer også i andre bygninger.
Historie
De eldste restene av et glassmaleri er fra 600-tallet i England. I kirkekunsten hadde glassmaleriene sin storhetstid i gotikken fra 1100-tallet. På 1400- og 1500-tallet var det også små glassmalerier i finere privathus, i form av såkalte kabinettruter. Glassmalerkunsten fikk et nytt oppsving på 1800- og 1900-tallet. Teknikken var opprinnelig et europeisk fenomen, men i dag eksperimenteres det med glassmalerier over hele verden.
Også i Norge har et stort antall kirker og klostre vært utsmykket med glassmalerier i senmiddelalderen, men i motsetning til våre skandinaviske naboer er det ingen intakte vinduer som er bevart. Arkeologer har under utgravninger funnet et betydelig antall fragmenter, små glassbiter med dype, intense blåtoner, varm rubinrød, nyanser av rosa, gul og grønn.[2]
