Denne artikkelen bygger på én eller flere primærkilder og/eller kilde(r) som er nært knyttet til artikkelens emne. Du bør forsyne enkeltpåstandene i saken med referanser med kildehenvisninger som lar seg verifisere gjennom pålitelige, uhildede sekundær- eller tertiærkilder.
Norsk Hydro ASA er en norsk produsent av aluminium, aluminiumprodukter og kraft. Selskapet har 33 000 ansatte[2] og er involvert i aktiviteter i mer enn 40 land på alle kontinenter.
Norsk Hydro inngikk i april 2010 en intensjonsavtale om å overta Vales aluminiumvirksomhet for 30 milliarder kroner. Transaksjonen gav Hydro full kontroll over og eierskap til bauxittgruven Paragominas, 91 % i verdens største aluminaraffineri Alunorte og 51 % i aluminiumverket Albras.
Den tidligere valsevirksomheten til Norsk Hydro ble solgt ut i 2021 til amerikanske KPS Capital Partners, og videreføres under navnet Speira.[6][7][8][9] Salget omfattet valseverkene på Karmøy og Holmestrand. På Karmøy har Hydro imidlertid fortsatt (per mars 2024) et produksjonsanlegg for aluminium, samt to støperier og et forskningsanlegg, med til sammen over 500 ansatte.[10]
Historie
Notodden-Admini, Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskabs første administrasjonsbygg fra 1906.Norsk Hydros hovedkvarter i Oslo fra 1963, kjent som Hydrobygget - Yara International fra 2004.Norsk Hydros fabrikkanlegg på Herøya i Porsgrunn. Gunnekleivfjorden i forgrunnen.Prøve med tungtvann fra Hydro.Hydros aluminiumverk på Karmøy.
Birkeland–Eyde-prosessen var svært energikrevende og betinget tilgang til billig elektrisk kraft. Lysbueprosessen fikk derfor aldri noen kommersiell suksess utenfor Norge, selv om noen lisensrettigheter også ble solgt utenlands etter at ovnsteknologien var ferdigutviklet ved utbyggingen av «Rjukan II» i 1912. I 1913, året etter at Birkeland–Eyde-ovnen var ferdig utviklet, åpnet den langt mer effektive ammoniakkfabrikken ved Oppau i Ludwigshafen, (Tyskland), som produserte gjødsel etter Haber–Bosch-metoden, patentert i 1910. Hydro hadde gjennom sitt samarbeid med BASF opsjon på Haber–Bosch-metoden. I 1913 besluttet styret å ikke akseptere tilbudet om overdragelse av ammoniakkmetoden fra BASF. Som en del av oppgjøret etter første verdenskrig sikret den franske stat seg Haber–Bosch-prosessen, og ønsket et samarbeid med Norsk Hydro. I 1920 takket Hydro igjen nei til Haber-prosessen, da de selv - sammen med svenskene Helge Bäckström og Ivar Cederberg - forsøkte å utvikle en ny ammoniakkprosess med lavere trykk. Dette mislyktes, og forsøksprosjektet ble lagt ned i 1924. I 1927 måtte Norsk Hydro også gå over til Haber–Bosch-prosessen og inngå et samarbeid med kjemigiganten IG Farben. Produksjonen på fabrikkene på Rjukan og Notodden ble lagt om, og flytende ammoniakk ble transportert til Hydros nye anlegg på Herøya, hvor produksjonen av Norgessalpeter startet i 1929.
Fullgjødsel
Odda-prosessen var utviklet av sjefskjemiker Erling Johnson ved Odda smelteverk i årene 1927–28 og la grunnlag for industriell produksjon av fullgjødsel, tresidig kunstgjødsel med delkomponentene nitrogen, fosfor og kalium. I 1930 fikk Hydro anledning til å studere Odda–prosessen, inkludert Johnsons forsøksprotokoller. Det ble innledet forhandlinger om å lisensiere prosessen, men Hydro krevde å få overdratt lisensrettigheten overfor utlandet, noe ledelsen i Odda ikke kunne godta. Samtidig som forhandlinger pågikk, ble det satt i gang forsøk på Hydros laboratorium på Rjukan, hvor en systematisk arbeidet for å omgå Johnsons patenter. I november 1931 søkte Olaf Jensen og Hydro om å få patent på en lignende NPK-prosess som innbefattet tilsetting av ammoniumnitrat som dannet et dobbeltsalt. Odda-patentene hadde også anbefalt tilsetting av ammoniumnitrat i prosessen, men ikke beskrevet selve dannelsen av dobbeltsaltet. I 1934 ble Hydros patentsøknad først innvilget, men etter klage fra Odda smelteverk ble vedtaket opphevet i 1935, og Hydro nektet patent. På tross av dette startet Hydro produksjonen av fullgjødsel uten lisens ved en forsøksfabrikk på Herøya i 1936 og ved fullgjødselfabrikken som startet i 1938. Høsten 1945 ble Hydro stevnet for retten for patentinngrep av Odda smelteverk og Erling Johnson. Saken ble forlikt i 1947 ved at Hydro betalte Odda smelteverk 175 000 kr, samt inngikk en 10-årig samarbeidsavtale der en åpnet for å kunne benytte hverandres patenter og erfaringer med fullgjødsel. I 1951 gikk også Hydros fullgjødselfabrikk over til å bruke den umodifiserte Odda-prosessen. I 1955 fikk Erling Johnson Norsk Hydros ærespris for arbeidet med Odda-prosessen.
Tungtvann
I første del av andre verdenskrig hadde Hydro et tett samarbeid med Tyskland. I tillegg til eierselskapet IG Farben samarbeidet Hydro med selskapet Nordag (Luftwaffe) om bygging av aluminium- og magnesiumfabrikker, samt at det leverte tungtvann til det tyske atomvåpenprogrammet. Norsk Hydros fabrikk på Rjukan (Vemork) ble åsted for flere aksjoner (Vemork-aksjonen) fra den norske motstandsbevegelsen for å hindre produksjon og transport av tungtvann. Samarbeidet med Tyskland ble tonet ned etter hvert som den tyske krigslykken snudde tidlig i 1943.
Etter krigen var Norsk Hydro Norges største bedrift og ble halvt statlig etter oppkjøp av tyske aksjer.[11] Norsk Hydro produserte tungtvann for eksport fra 1950-årene. Tungtvannet ble solgt til land over hele verden. I 1960 kjøpte Israel 20 tonn tungtvann. Betingelsen var at det måtte brukes til sivile formål, men mest sannsynlig ble det brukt til å lage atomvåpen.[12]
Nye produkter
I 1951 begynte selskapet å produsere magnesium. Det ble vedtatt å bygge et aluminiumverk på Karmøy i 1963. Etter den første konsesjonsutdelingen på norsk kontinentalsokkel i 1965 har Hydro også produsert olje og gass, blant annet fra Ekofiskfeltet. Oljefunnene førte til Hydros satsing på petrokjemi. Dette området ekspanderte betydelig da Hydro overtok Saga Petroleum i 1999. Satsingen på aluminium ble forsterket i 1986 da lettmetalldivisjonen ble fusjonert med Årdal og Sunndal Verk, og i 2002 da man gjorde et oppkjøp av tyske Vereinigte Aluminium Werke («forente aluminiumsverk»). I 2004 ble landbruksseksjonen skilt ut som eget selskap og børsnotert under navnet Yara International. I 1969 kjøpte Hydro 50 % av oppdrettsselskapet MOWI, senere 100 % i 1985, i 1990 endret de navnet til Hydro Seafood. Denne virksomheten ble solgt til nederlandske Nutreco i 2000 og fikk da navnet Marine Harvest.[13]
Inntil mai 2006 ble konsernsjefen titulert «generaldirektør».
Moderne tid
Hydro ble utsatt for dataangrep i mars 2019 som skadet produksjon og satte elektronisk utstyr ut av spill. Angrepet påvirket driften i flere av selskapets forretningsområder, og produksjonen måtte kjøres manuelt.[14] Hydro har estimert den totale kostnaden av cyberangrepet til rundt 550–650 millioner norske kroner.[15] Etterforskning ga resultat i 2021.[16]
Forretningsområder
Hydro Bauxite & Alumina
Hydro utvinner bauxitt fra en 100 % selveid gruve like ved den brasilianske byen Paragominas, i delstaten Pará. I 2007 begynte selskapet gruvevirksomhet i Paragominas og beskjeftiger rundt 1 300 fast ansatte og 350 på langsiktig kontrakt; årlig utvinning er nesten 10 millioner tonn.[17]
I tillegg mottas en del bauxitt fra gruven Mineração Rio do Norte, som Hydro eier 5 % av. Bauxitten foredles videre til alumina ved Hydros aluminaraffineri Alunorte, som ligger omtrent to timer utenfor byen Belém. Bauxitt fra Paragominas transporteres til Alunorte i en 244 kilometer lang rørledning. Alunorte er verdens største aluminaraffineri med en maksimal produksjon på 6,3 million tonn alumina. Med dette raffineriet er Hydro helt selvforsynt med alumina, råvaren for aluminiumproduksjon. Forretningsområdet Bauksitt & Alumina har hovedkontor i Rio de Janeiro.
Energidivisjonen forvalter Hydros vannkraftressurser og energikontrakter. Hydro eier 20 kraftverker i Norge, fordelt på fire hovedområder; Telemark, Røldal-Suldal, Sogn og Vennesla. Hydro er Norges nest største vannkraftprodusent, med en årlig produksjon på 10 TWh i et normalår.[18] Hydro kjøper og selger ikke opprinnelsesgaranti.[19]
Hydro Aluminium Metal
Forretningsområdet Aluminium Metal har ansvaret for produksjon av primæraluminium, støping av aluminium til pressbolt, støpelegeringer og valseblokk, samt nedsmelting av resirkulert aluminium (Re-melt). Forretningsområdet har også ansvaret for de kommersielle aspektene knyttet til salg av aluminium fra heleide og deleide primærverk, samt resirkulering.
Total årsproduksjon av primæraluminium fra eide og deleide smelteverk (produksjon i henhold til eierandel av verket) er rundt 2,3 million tonn, og produksjon av resirkulert aluminium (Re-melt) var 0,9 million tonn. Produksjonen i Norge er 1,125 million tonn.[20]
Norsk Hydro har pr. juni 2022 aluminiumsmelteverk i Norge ved Sunndal, Årdal, Høyanger, Husnes, på Karmøy og Vigeland, og ellers utenfor Norge i Slovalco (Slovakia, 55,3 % eid),[21] Albras (Alunorte)[22] (Brasil, 51 % eid),[23] Quatalum (Qatar, 50 % eid), Aluminerie Aluette (Canada, 20 % eid)[24] og Tomago (Australia, 12,4 % eid).[25]
Ved Hydro Vigelands Brug raffineres aluminium til super-ren kvalitet (99,99 %).[26] Ved Hydro Aluminium High Purity (Grevenbroich, Tyskland) produseres kvaliteter på 99,998–99,9999 %. Hydro er en ledende leverandør av dette produktet som benyttes til produksjon av diverse elektriske produkter.
Norsk Hydro har verdens laveste karbonfottrykk på produsert aluminium.[25] Dette er hovedsakelig på grunn av bruk av vannkraft i produksjonen i Norge.[25]
Hydro Extrusions
Forretningsområdet Hydro Extrusions har ansvaret for ekstruderte produkter. Forretningsområdet driver med videreforedling av aluminium til produkter som for eksempel benyttes i avanserte bygningskonstruksjoner, solcellepaneler, drikkebokser og ulike bildeler. Hydro og Orkla annonserte i slutten av 2012 at Hydro Ekstruderte Produkter skulle slås sammen med Orklas heleide aluminiumsselskap, Sapa. Fusjonen ble ferdigstilt 1. september 2013. Hydro overtok Sapa i oktober 2017, og selskapet ble innlemmet som en avdeling i Norsk Hydro ASA.
^abcVestrheim, Annvor Seim (14. mars 2024). «Hydro-sjefen går av». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 14. mars 2024. «Hydro-sjef Hilde Merete Aasheim går av, skriv selskapet i ei pressemelding. | Aasheim går av etter fem år som konsernsjef. Ho har jobba i selskapet i 17 år. [---] Eivind Kallevik er utnemnd til ny sjef for Hydro. Han er i dag konserndirektør og leiar for Hydro sitt forretningsområde Aluminium Metal. [---] Han tek over for Aasheim 13. mai. | Aasheim har planlagt avgangen sidan i fjor haust, opplyser informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro til E24.»
^«Pressemelding: Nytt navn og nye eiere – resirkulert og valset aluminium fra Speira | Speira». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). Norsk Hydro. 1. juni 2021. Besøkt 14. mars 2024. «Den 5.mars 2021 offentliggjorde Norsk Hydro ASA (Hydro) en avtale mellom Hydro og KPS Capital Partners (KPS) om å selge selskapets valsevirksomhet til KPS. Salget av selskapet er nå fullført, og fra og med i dag er valsevirksomheten et separat selskap eid av KPS. Navnet på det nye selskapet er Speira.»
^«Karmøy». www.hydro.com (på norsk). Norsk Hydro. Besøkt 14. mars 2024. «Hydro har et anlegg for for produksjon av primæraluminium på Karmøy.»
