Bydelen har fått navn etter strøketUllern, som igjen har fått navn fra Ullern gård. Gårdsnavnet kommer fra norrøntUllarin, Ullr + vin (eng). I middelalderen hørte gården til klosteret på Hovedøya. Etter reformasjonen i 1536 ble gården delt mellom kirken og kongen. I 1740 ble gården formelt delt i nedre og øvre Ullern, før disse i henholdsvis 1878 og 1866 kom i Herman Severin Løvenskiolds eie.[2]
Den gang var Ullern en del av Aker kommune. Urbaniseringen begynte på slutten av 1800-tallet, da flere industribedrifter ble lagt til Skøyen og til området langs Lysakerelven. I 1872 åpnet Drammensbanen, noe som ytterligere bidro til områdets vekst. I 1912 åpnet også Smedstadlinjen, og i 1919 ble Skøyenlinjen utvidet til Lilleaker. De to sistnevnte linjene ble ytterligere utvidet i henholdsvis 1935 og 1924. I 1942 ble de to linjene forbundet da banen ble utvidet mellom Sørbyhaugen og Jar.
I 1948 ble den senere Bydel Ullern en del av Oslo, etter at byen ble slått sammen med Aker. I perioden som fulgte har de tradisjonelle villastrøkene i bydelen blitt supplert med blokkbebyggelse.[2]