PROFILPELAJAR.COM

Eivind Gleditsch
Født	24. mars 1885; Mandal
Død	1943
Beskjeftigelse	Arkitekt
Søsken	Ellen Gleditsch; Kristian Gleditsch
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Ullern kirkegård
	Eivind Gleditsch på Commons

Eivind Gleditsch (født 24. mars 1885 i Mandal, død 28. juli 1943 i Oslo^[2]) var en norsk arkitekt. Han var bror til Ellen Gleditsch og Kristian Gleditsch.

Utdannelse og virke

Gleditsch tok avgangseksamen fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt 30. juni 1908.^[3] Han arbeidet deretter en periode som assistent på arkitektkontoret til Gustav Guldbrandsen.^[4]

I 1912 etablerte Gleditsch egen praksis, og fra 1913 var han lærer for bygningsklassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS).^[5] Omtrent fra samme tid arbeidet han som jernbanearkitekt. Da hadde han allerede deltatt i flere arkitektkonkurranser om utforming av jernbanestasjoner.^[6] Gleditsch var dessuten tegnelærer ved Norsk Korrespondanseskole og utarbeidet kursopplegg for dem.^[7]

I sitt virke som arkitekt tegnet Gleditsch bygårder og villaer, hovedsakelig i nybarokk, men det er som jernbanearkitekt han har satt mest spor etter seg, skjønt et par av stasjonsbygningene er revet. Gleditsch involverte seg også i spørsmålet om jernbanens trasé gjennom Oslo.^[8]

Gleditsch er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.^[2]

Verker i utvalg

Årstallet angir ferdigstillelsen hvis ikke annet er oppgitt.

1913: Stasjonsmesterbolig ved Bjørgeseter stasjon – sammen med Gudmund Hoel^[9]
1913: Enkle vokterboliger ved Nordagutu stasjon – dels sammen med Gudmund Hoel^[10]
1913: Detaljer på Ådalsbruk stasjon^[11]
1913: Detaljer på Charlottenlund stasjon – sammen med Gudmund Hoel^[12]
1916: 2 vokterboliger ved Øysteinstul stasjon på Sørlandsbanen (tegnet 1913, oppført 1916; nr.1 er fredet)^[13]
I forbindelse med utvidelsen og elektrifiseringen av Drammenbanen:
- 1916: Ny bygning og plattformhus ved Skøyen stasjon^[14]
- 1917: Skarpsno stasjon (senere revet)
- 1918: ny bygning ved Bestun stasjon
- 1919: ny stasjonsbygning ved Blommenholm stasjon^[15]
ca. 1917: Stasjoner på Bratsbergbanen – sammen med Gudmund Hoel:
- Tinnegrend stoppested (brant 2012)
- Dalsvatn stoppested
- Valebø stasjon
- Nisterud stasjon
- Hoppestad stoppested
- Borgestad stasjon
1920: Murvilla i Schiøtts vei 8 på Bygdøy, for M.O. Schøyen^[16]
ca. 1920–1923: Stasjoner på Nordlandsbanen mellom Sunnan og Grong (tatt i bruk noe senere)
- Stod stasjon (revet 1989)
- Valøy stasjon
- Jørstad stasjon
ca. 1920: Tilbygg på Kiellands dropsfabrikk (revet og erstattet med nytt bygg 1938–39)^[17]
1921: Bygdøy allé 26, Oslo
ca. 1923: Transformatorstasjoner ved Katterat og Narvik stasjon (sammen med Gudmund Hoel) til Ofotbanens elektrifisering i 1923^[18]^[19]
1926: Innredning av lokaler for «De døves forening», Nordstrand i Oslo^[20]
1930: Murvilla i Drammensveien 82, Oslo, oppført for J.B. Bakke (nå Venezuelas og Kroatias ambassader)^[21]^[22]

Litteratur

Norges statsbaner Arkitektkontoret ca. 1850–1913^{[død lenke]} (Riksarkivet, 1996)
Hartmann, Eivind; Mangset, Øistein; Reisegg, Øyvind (1997). Neste stasjon. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 126. ISBN 82-05-25294-7.
Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. ISBN 82-90286-28-7.

Referanser

^ Folketellingen i Norge i 1910, «Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b «Grav - Begravde i Oslo: Eivind Gleditsch | Esther Susanne Gleditsch». www.begravdeioslo.no. Besøkt 6. februar 2023.
^ Trondhjems Adresseavis, 1. juli 1908
^ O. Alstad, red. (1916). Trondhjemsteknikernes matrikel. Bruns boghandel. s. 252.
^ Eiliv Fougner, red. (1916). Norske ingeniører og arkitekter: Kort oversigt over Den norske ingeniørforenings og Norske arkitekters landsforbunds historie, samt biografiske oplysninger om de to organisationers nulevende medlemmer med portrætter. Kristiania. s. 134.
^ Se f.eks. Dagbladet, 8. november 1912.
^ Se f.eks. annonser i Aftenposten 29. juli og 12. august 1922 samt skolens jubileumsbok og Skoleplan med driftsberetning 1942–1943.
^ Arne Vesterlid og Eivind Gleditsch: Jernbanen gjennom Oslo, i Byggekunst 1935, s. 32–33.
^ Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen, Øyvind Reisegg (2009). Gjøvikbanen. Baneforlaget. s. 70–71. ISBN 978-82-91448-48-0.
^ NSB Arkitektkontoret, s. 66.
^ NSB Arkitektkontoret, s. 116.
^ NSB Arkitektkontoret, s. 118.
^ Hartmann et al, s. 195.
^ Hartmann et al, s. 126.
^ Aasmund Dahl, red. (1988). NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Drammenbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 144.
^ «Schiøtts vei». Oslo Byleksikon (oslobyleksikon.no). Besøkt 6. februar 2023.
^ «Kiellands dropsfabrikk, Tøyengaten 31». Arkitekturhistorie - arc! nouveau (www.artemisia.no). Besøkt 6. februar 2023.
^ Hartmann et al, s. 180.
^ Sissel Ribe og Henning Weyergang-Nielsen (2010). Kraftoverføringens kulturminner. Norges vassdrags- og energidirektorat. s. 315–319, 333–336. ISBN 978-82-410-0728-6.
^ Henning Dahl: De døves forening 1878–1928 (Oslo, 1928), s. 45–46.
^ Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1946). Oslo gårdskalender: Nybygg 1925-1945. Oslo: Fredhøi. s. 61.
^ «Drammensveien». Oslo Byleksikon (oslobyleksikon.no). Besøkt 6. februar 2023.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[hash-38166d81e442c13cdfc96905edf39d6b8be76f05-1] Folketellingen i Norge i 1910, «Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad»^{[Hentet fra Wikidata]}

[Gravferdsetaten-2] «Grav - Begravde i Oslo: Eivind Gleditsch | Esther Susanne Gleditsch». www.begravdeioslo.no. Besøkt 6. februar 2023.

[3] Trondhjems Adresseavis, 1. juli 1908

[Trondhjemsteknikerne-4] O. Alstad, red. (1916). Trondhjemsteknikernes matrikel. Bruns boghandel. s. 252.

[Ingeniører_og_arkitekter-5] Eiliv Fougner, red. (1916). Norske ingeniører og arkitekter: Kort oversigt over Den norske ingeniørforenings og Norske arkitekters landsforbunds historie, samt biografiske oplysninger om de to organisationers nulevende medlemmer med portrætter. Kristiania. s. 134.

[6] Se f.eks. Dagbladet, 8. november 1912.

[7] Se f.eks. annonser i Aftenposten 29. juli og 12. august 1922 samt skolens jubileumsbok og Skoleplan med driftsberetning 1942–1943.

[Jernbanetr-8] Arne Vesterlid og Eivind Gleditsch: Jernbanen gjennom Oslo, i Byggekunst 1935, s. 32–33.

[Gjøvikbanen-9] Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen, Øyvind Reisegg (2009). Gjøvikbanen. Baneforlaget. s. 70–71. ISBN 978-82-91448-48-0.

[10] NSB Arkitektkontoret, s. 66.

[11] NSB Arkitektkontoret, s. 116.

[12] NSB Arkitektkontoret, s. 118.

[13] Hartmann et al, s. 195.

[14] Hartmann et al, s. 126.

[15] Aasmund Dahl, red. (1988). NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Drammenbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 144.

[16] «Schiøtts vei». Oslo Byleksikon (oslobyleksikon.no). Besøkt 6. februar 2023.

[17] «Kiellands dropsfabrikk, Tøyengaten 31». Arkitekturhistorie - arc! nouveau (www.artemisia.no). Besøkt 6. februar 2023.

[18] Hartmann et al, s. 180.

[Kraftoverføring-19] Sissel Ribe og Henning Weyergang-Nielsen (2010). Kraftoverføringens kulturminner. Norges vassdrags- og energidirektorat. s. 315–319, 333–336. ISBN 978-82-410-0728-6.

[20] Henning Dahl: De døves forening 1878–1928 (Oslo, 1928), s. 45–46.

[Gårdkalender-21] Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1946). Oslo gårdskalender: Nybygg 1925-1945. Oslo: Fredhøi. s. 61.

[22] «Drammensveien». Oslo Byleksikon (oslobyleksikon.no). Besøkt 6. februar 2023.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]