Eivind Gleditsch

Eivind Gleditsch
Født24. mars 1885[1]Rediger på Wikidata
Mandal
Død1943Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
SøskenEllen Gleditsch
Kristian Gleditsch
NasjonalitetNorge
GravlagtUllern kirkegård

Drammensveien 82 (oppført i 1930, huser nå Kroatias og Venezuelas ambassader)
Tidligere stasjonsmesterbolig ved Bestun stasjon
Den tidligere stasjonsmesterboligen ved Skøyen stasjon

Eivind Gleditsch (født 24. mars 1885 i Mandal, død 28. juli 1943 i Oslo[2]) var en norsk arkitekt. Han var bror til Ellen Gleditsch og Kristian Gleditsch.

Utdannelse og virke

Gleditsch tok avgangseksamen fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt 30. juni 1908.[3] Han arbeidet deretter en periode som assistent på arkitektkontoret til Gustav Guldbrandsen.[4]

I 1912 etablerte Gleditsch egen praksis, og fra 1913 var han lærer for bygningsklassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS).[5] Omtrent fra samme tid arbeidet han som jernbanearkitekt. Da hadde han allerede deltatt i flere arkitektkonkurranser om utforming av jernbanestasjoner.[6] Gleditsch var dessuten tegnelærer ved Norsk Korrespondanseskole og utarbeidet kursopplegg for dem.[7]

I sitt virke som arkitekt tegnet Gleditsch bygårder og villaer, hovedsakelig i nybarokk, men det er som jernbanearkitekt han har satt mest spor etter seg, skjønt et par av stasjonsbygningene er revet. Gleditsch involverte seg også i spørsmålet om jernbanens trasé gjennom Oslo.[8]

Gleditsch er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.[2]

Verker i utvalg

Årstallet angir ferdigstillelsen hvis ikke annet er oppgitt.

Litteratur

Referanser

  1. ^ Folketellingen i Norge i 1910, «Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Grav - Begravde i Oslo: Eivind Gleditsch | Esther Susanne Gleditsch». www.begravdeioslo.no. Besøkt 6. februar 2023. 
  3. ^ Trondhjems Adresseavis, 1. juli 1908
  4. ^ O. Alstad, red. (1916). Trondhjemsteknikernes matrikel. Bruns boghandel. s. 252. 
  5. ^ Eiliv Fougner, red. (1916). Norske ingeniører og arkitekter: Kort oversigt over Den norske ingeniørforenings og Norske arkitekters landsforbunds historie, samt biografiske oplysninger om de to organisationers nulevende medlemmer med portrætter. Kristiania. s. 134. 
  6. ^ Se f.eks. Dagbladet, 8. november 1912.
  7. ^ Se f.eks. annonser i Aftenposten 29. juli og 12. august 1922 samt skolens jubileumsbok og Skoleplan med driftsberetning 1942–1943.
  8. ^ Arne Vesterlid og Eivind Gleditsch: Jernbanen gjennom Oslo, i Byggekunst 1935, s. 32–33.
  9. ^ Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen, Øyvind Reisegg (2009). Gjøvikbanen. Baneforlaget. s. 70–71. ISBN 978-82-91448-48-0. 
  10. ^ NSB Arkitektkontoret, s. 66.
  11. ^ NSB Arkitektkontoret, s. 116.
  12. ^ NSB Arkitektkontoret, s. 118.
  13. ^ Hartmann et al, s. 195.
  14. ^ Hartmann et al, s. 126.
  15. ^ Aasmund Dahl, red. (1988). NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Drammenbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 144. 
  16. ^ «Schiøtts vei». Oslo Byleksikon (oslobyleksikon.no). Besøkt 6. februar 2023. 
  17. ^ «Kiellands dropsfabrikk, Tøyengaten 31». Arkitekturhistorie - arc! nouveau (www.artemisia.no). Besøkt 6. februar 2023. 
  18. ^ Hartmann et al, s. 180.
  19. ^ Sissel Ribe og Henning Weyergang-Nielsen (2010). Kraftoverføringens kulturminner. Norges vassdrags- og energidirektorat. s. 315–319, 333–336. ISBN 978-82-410-0728-6. 
  20. ^ Henning Dahl: De døves forening 1878–1928 (Oslo, 1928), s. 45–46.
  21. ^ Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1946). Oslo gårdskalender: Nybygg 1925-1945. Oslo: Fredhøi. s. 61. 
  22. ^ «Drammensveien». Oslo Byleksikon (oslobyleksikon.no). Besøkt 6. februar 2023.