Olaf Bulls plass er en liten park på Skillebekk i Oslo, inntil 2018 med navn Skillebekkparken. Parken ble anlagt i slutten av 1860-årene og er oppkalt etter dikteren Olaf Bull (1883–1933). I parken står skulpturen «Bølgen» av Anders Svor i en fontene og en byste av Olaf Bull.
Olaf Bulls plass ligger på et område som tilhørte løkken Biebak, fra 1850 med navnet Rosenborg. Tårnvillaen på løkken fra rundt 1850, tegnet av Johan Henrik Nebelong, lå rett øst for parken og ble revet i 1959 for å gi plass til Rikstrygdeverkets høybygg som sto ferdig i 1960 og har adresse Drammensveien 60. Bygget brukes i dag brukes av Bydel Frogner.
Mot nordvest og Drammensveien ligger det to frittliggende bygårder, nr. 45 og 47/49 og langs Munkedamsveien bygårder fra slutten av 1800-tallet i tett kvartal.
Navn
Fra 1962 til 1981 het parken Olaf Bulls plass etter dikteren Olaf Bull. Navnet Skillebekkparken og formene Skillebækparken og Skillebekparken var i bruk før navneskiftet, første forekomst i Aftenposten var i 1906.[1]
Fra 1934 til 1962 hadde Arbeidersamfunnets plass navnet Olaf Bulls plass.[2] Den 14. september 2018 fikk plassen og parken igjen navnet Olaf Bulls plass, under et arrangement i forbindelse med Oslos kulturnatt.[3] Initiativtaker til navneskiftet var poeten Jan Erik Vold.
Utforming
Parken er 1,6 dekar stor, grunnen eies av kommunen og er regulert til friluftsområde,[4] og har trekantet form. Fontenen står vest i parken.
Vest for fontenen, mot Niels Juels gate, står fire hestekastanjer. Midt i parken står rødbøk og tempeltre, langs Munkedamsveien sibirlønn, alm og lind, og langs Drammensveien hestekastanjer og en ask.[5]
Historie og vernestatus
I årene 1868–1870 ble parken, da 630 kvadratmeter stor, anlagt ved tilkjøring av matjord fra et nærliggende byggeprosjekt, og i 1876 fikk den fontene og ble lagt om.[6] I fontenen ble det plassert en kvinnefigur i støpejern, kalt «Flora». Den fikk mye kritikk for å være stygg, og ble fjernet i 1903.[7]
I årene før 1919 ble parken lagt om med nye fortauer, blomster, busker og trær. I 1962 meldte Aftenposten om vedtatt plan for ny Skillebekkparken, i forbindelse med bygging av høyblokken for RTV. Etter Byantikvarens uttalelse ble plasseringen av fontenen og skulpturen beholdt.[8]
Olaf Bulls plass er ført på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig, i 2020 under navnet Skillebekkparken.
Skulpturen Bølgen og bysten av Olaf Bull
Vest i parken står en fontene med fonteneskulpturen «Bylgja / Bølgen» av Anders Svor. Skulpturen kalles også «Havfrua / Havfruen».[9] Skulpturen fremstiller en ung gutt i naturlig størrelse og en bølge som når opp til navlen hans, og en havfrue som omfavner beina til gutten. Professor i kunsthistorie Gunnar Danbolt kaller skulpturen et av Svors beste verk. Utkast til skulpturen ble laget allerede i 1894, og den var utstilt på Høstutstillingen i 1907. Den hadde en svært synlig plassering ved enden av et lite basseng foran sangerhallen på Jubileumsutstillingen på Frogner 1914. Samme år ble den vist i Blomqvist Kunsthandel i Oslo. Skulpturen ble kjøpt av kommunen i 1916[10] for 6000 kroner, med bidrag på 3000 fra Selskabet for Kristiania Byes Vel, nå Oslo Byes Vel, og bidrag fra Livmedikus Egebergs legat.[11] Bølgen ble avduket i Skillebekkparken i 1920. Else Boye peker på at plasseringen ikke er god, skulpturen med så mange fint utarbeidede detaljer burde stått på et mer intimt sted, slik at man aldri så den på for lang avstand. I 1920 ble også to andre Svor-skulpturer avduket i byen: «Etter badet» foran Bislett bad og «Symjaren» i Kampen park. Bølgen ble pusset opp i 2018. Skulpturen finnes i flere utgaver, hvorav en i hagen ved Anders Svor Museum i Hornindal.[12]
^Fænn oppgir 1913, Boye 1916. Siden tilbudet til kommunen kom etter jubileumsutstillingen i 1914, brukes 1916 her.
^Monumenter og prydskulptur i Oslo. Oslo kommunes kunstsamlinger, katalog nr. 12, side 10. Oslo: Tanum, 1956.
^Fænn,Inge: Anders Svor. Bilethoggaren frå Hornindal. Førde: Selja, 2014, side 49, 50, 103, 118, 122, 125, 132. ISBN 978-82-8240-084-8 og Else Boye: «Bykunst». I: Byminner, 4/1967, side 16–18.
