Gjennom egen familie og svigerfamilie var Løvenskiold eslet til store embeter, men brøt som ung over tvert og dro til sjøs. Han ble sekondløytnant i marinen 20 år gammel. Han tjenestegjorde i den norske og britiske marine inntil 1875, etter at han hadde blitt trukket inn i driften av Løvenskiold-godset fem år tidligere. Han bygget herregården Vækerø i 1881.
Han deltok i offentlig debatt fra 1883, og ble trukket inn i politikken som statsminister i Stockholm i regjeringen Schweigaard våren 1884. Senere var han stortingsrepresentant i tre perioder 1888–96. På sine eldre dager var han en aktiv mesén.
Utmerkelser
Løvenskiold ble i 1889 utnevnt til ridder St. Olavs Orden, forfremmet til kommandør i 1899 og utnevnt til storkors 13. desember1912 «for almennyttig virksomhed». Løvenskiold var en kortere periode i 1884 kansler for St. Olavs orden. Han bar også storkors av den svenske Vasaordenen.
Referanser
^Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 575[Hentet fra Wikidata]
^abcd Norsk biografisk leksikon ID Carl_Otto_Løvenskiold, besøkt 7. januar 2019[Hentet fra Wikidata]