Morten Wagle

Morten Wagle
Født9. jan. 1865[1]Rediger på Wikidata
Arendal[1]
Død30. aug. 1941[2]Rediger på Wikidata (76 år)
Oslo[3]
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
GravlagtNordre gravlund

Morten Emil Adler Wagle (født 9. januar 1865, død 30. august 1941) var en norsk arkitekt og bridgepioner. Han var sønn av snekkermester Carl Loven Wagle, bror til byggmester Lorentz Christian Wagle (1850–1918)[4], onkel til bridgeskribenten Erling Wagle og grandonkel til biskop Finn Wagle.

Arkitektvirke

Wagle var elev ved Kristiania tekniske skole i 1880–84.[5] Han etablerte seg som arkitekt i Kristiania i 1897. Wagle tegnet for en stor del boligbygg — både villaer og bygårder — ofte i nybarokk eller jugendstil, med innslag av nyklassisisme i de senere byggene. Hans hovedverk blant boliggårder er det såkalte Waglekomplekset, som opptar hele kvartalet mellom Kirkeveien, Suhms gate, Jacob Aalls gate og Åsaveien i Oslo.

Wagle hadde også oppdrag i Drammen, der han stod for oppførelsen av Harmonien og Børresen skole (opprinnelig et hjem for foreldreløse barn).

Bridgepioner

Wagle vant i 1928 den første av Aftenpostens årlige bridgeturneringer, regnet som en forløper til NM i bridge. Han var aktiv som bridgelærer og foredragsholder, og var en av stifterne av Norsk Bridgeforbund. Han gav ut en bridgebok[6] i 1934 og hadde fast bridgespalte i Dagbladet inntil nevøen Erling overtok.[7]

Bygninger i utvalg

(I Oslo med mindre annet er nevnt.)


Referanser

  1. ^ a b www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ histreg.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Digitalarkivet
  5. ^ Ifølge Trond Dancke (Norske arkitekter før 1914, s. 37) ble han dessuten uteksaminert fra Technische Hochschule i Berlin i 1896.
  6. ^ Morten Wagle (1934). Bridge idag. Oversikt over meldinger i kontraktbridge efter forcingsystemene. Spilleregler. 
  7. ^ Norske legender — Morten og Erling Wagle (Kvangraven.no)
  8. ^ Geir Tandberg Steigan: IOGT-huset, Keysers gate 1 (Arkitekturhistorie.no)
  9. ^ (no) «Keysers gate 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ Geir Tandberg Steigan: Harmonien, Øvre Storgate 10 (Artemisia.no)
  11. ^ a b c d e f Geir Tandberg Steigan: Morten Emil Adler Wagle (1865–1941) (Arkitekturhistorie.no)
  12. ^ (no) «Tidemands gate 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ Oslo byleksikon: Bogstadveien
  14. ^ (no) «Bogstadveien 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.  Kulturminnesøk daterer gården til 1905 uten å oppgi arkitekt.
  15. ^ Geir Tandberg Steigan: Børresen skole, Hauges gate 100 (Artemisia.no)
  16. ^ Drammen byleksikon omtaler stiftelsen og skolen uten å nevne arkitekt.
  17. ^ Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 41 (Arkitekturhistorie.no)
  18. ^ (no) «Gyldenløves gate 41». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ (no) «Eckersbergs gate 22». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  20. ^ (no) «Tidemands gate 23». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ Geir Tandberg Steigan: Homansbyens hus: Oscars gate 25 (Arkitekturhistorie.no)
  22. ^ (no) «Gylkdenløves gte 31, 33 og 35». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ (no) «Gyldenløves gate 37». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ Geir Tandberg Steigan: Suhms gate 3 (Arkitekturhistorie.no)
  25. ^ Geir Tandberg Steigan: Hotell Rose, Drammensveien 97 (Arkitekturhistorie.no)
  26. ^ (no) «Drammensveien 97». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1946). Oslo gårdskalender: Nybygg 1925–1945. Oslo: Fredhøi. s. 148. 
  28. ^ (no) «Hjørungavåggata 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ (no) «Hjørungavåggata 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Litteratur

Eksterne lenker