Fritz Albrecht Grevelius Holland (født 24. juni1874 i Christiania, død 29. juli1959 i Oslo) var en norsk arkitekt og museumsmann som tok initiativet til å stifte Oslo Bymuseum, Bærumsmuseet og Akerdalens Museum.
Bakgrunn
Fritz Holland var sønn av byggmester og teglverkseier Friedrich Wilhelm Holland (1845–1922), en tysk innvandrer til Kristiania, og hans svenskfødte kone Mimmi Albertine Grevelius (1844–1902).
Arkitektutdannelse og -praksis
Etter skolegang i hjembyen tok Fritz Holland studenteksamen og byggmestereksamen i Tyskland, og deretter fullførte han arkitektutdannelsen i Berlin i 1899. Samme år vendte han hjem, men Kristianiakrakket i 1899 gjorde det ikke lett for en nyutdannet arkitekt å finne arbeid. Holland deltok i flere arkitektkonkurranser, og fikk hederlig omtale for sine bidrag. Sommeren 1900 fikk han anerkjennelse for sitt bidrag til konkurransen om å tegne Fagerborg kirke i Oslo. Bidraget til Holland hadde tittelen «Dovrefjeld», og var ett av to bidrag som juryen foreslo innkjøpt; førstepremien i konkurransen gikk imidlertid til Hagbarth Schytte-Berg. Det ble kommentert at Hollands bidrag så ut til å være inspirert av «vore ældre Landskirker».[3] Høsten 1900 ble et konkurransebidrag som han og arkitektkollegaen Oscar Hoff hadde utarbeidet sammen, belønnet med 2000 kroner i prispenger. Konkurransen gikk ut på å tegne ny brannstasjon i Trondhjem. Hollands og Rolls forslag het «Firkløver i ring», og kom på delt tredjeplass i konkurransen; det ble ikke kåret noen vinner fordi juryen ikke fant noe bidrag godt nok til å danne grunnlag for byggingen av det nye anlegget.[4]
Ettersom det ble vanskelig å få oppdrag som gikk ut på å bygge nytt, engasjerte han seg i kulturminnevernet i en by som hadde gjennomlevd en høykonjunktur og byggevirksomhet uten like mens han var utenlands, og som derfor hadde ført til en byfornyelse som gikk hardt ut over kulturminner.
Foreningen Det gamle Christiania
Merke for foreningen «Det gamle Christiania» med «Store vollport» i Christiania som motiv. Tegning av Fritz Holland.
I de første årene skaffet Holland seg oppdrag med oppmåling av historiske bygninger og utgravninger i Gamlebyen i Oslo (da Kristiania), finansiert av kommunen. Som samfunnsdebattant bidro han til at Basarene i 1902 ble reddet fra rivning da det var planer om å oppføre en ny børsbygning på tomten. Etter at planen om å stifte et kommunalt bymuseum ble oppgitt[5], tok han i 1905 initiativet til å stifte Foreningen Det gamle Christiania, med formål å drive både bygningsvern og museumsarbeid. En komité med biskop Anton Christian Bang, oberstløytnant H. Wessel og arkitektene Harald Olsen, Torolf Prytz og Fritz Holland innkalte til stiftelsesmøtet 22. desember 1905, som samlet en rekke samfunnsstøtter fra næringslivet, kulturlivet og politikken. Møtet nedsatte innbyderne som arbeidskomité, supplert med maleren Eilif Peterssen, telegrafdirektør Thomas Heftye og arkivar E. Hartmann. En konstituerende generalforsamling 13. mars 1906 vedtok lover med formål «at vække Interesse for Christiania Bys og Akersdalens gamle Bebyggelser og Mindesmærker ...». Dette skulle oppnås ved å virke for bevaring og vedlikehold av minnesmerkene, ved å dokumentere dem ved fotografering, oppmåling og modellbygging, og ved å samle og utstille karter, malerier, tegninger, fotografier og gjenstander «af enhver Art, der bidrager til at kaste Lys over den gamle By og nærmeste Omegns Topografi, Kulturhistorie og Udseende i ældre Tider».
Foreningen fikk låne lokaler i Departementsgården i Dronningens gate 15, men måtte senere samme år flytte til leide kontorer. Holland ble foreningens sekretær og museets første konservator og gikk energisk i gang med å samle gjenstander og medlemmer. Medlemstallet var allerede første år over 250. Blant gjenstandene verdsatte han særlig de to vederlagssteinene fra Store Vollport i festningsvollen rundt Christiania, som ble funnet i innmurt i en grunnmur i Gamlebyen. De har en innskrift på latin som minne om bygrunnleggelsen 27. september 1624. Planene omfattet også et friluftsmuseum for byen, og til dette formålet reddet Holland rivningsmaterialene fra Egeberg-gården ved Østbanestasjonen og våningshuset på gården Etterstad. De ble lagret på driftstunet på Frogner hovedgård.
Hollands største bragd var å få museet inn i hovedbygningen på Frogner Hovedgård i 1909. Kristiania kommune hadde kjøpt gården i 1896 for å anlegge en gravlund og skaffe byggetomter, men under planleggingen forsto man at behovet for en park var større, og det førte til at mesteparten ble avsatt til Frognerparken. Gårdsbebyggelsen ble samtidig anerkjent som et verneverdig kulturminne. Men blant politikerne var det stemning for å la første borgermesterSofus Arctander få hovedbygningen som embetsbolig. Foreningen med Fritz Holland som pådriver agiterte iherdig mot denne planen og klarte i mai 1909 å få formannskapets tillatelse til å flytte inn «paa betingelse av, at kommunen ikke i den anledning paaføres nogen utgift». Bymuseet kunne dermed 19. august 1909 åpne sin første utstilling i havesalen på Frogner hovedgård. Planen om en kommunal embetsbolig ble oppgitt, og Bymuseet overtok gradvis hele hovedbygningen.
I arbeidet for å redde Frogner fra en kommunal istandsettelse og ombygging som han oppfattet som ødeleggende, skaffet Fritz Holland seg mange fiender, både i kommunen og innenfor Foreningen. Han ble også motarbeidet av Norsk Folkemuseum ved direktør Hans Aall, som så Bymuseet som en farlig konkurrent. Aall fikk styret til å begrense virksomheten til bare å samle bilder, ikke gjenstander. Konflikten endte med at Holland i 1911 måtte forlate stillingen som daglig leder og konservator for å bli etterfulgt av Stian Herlofsen Finne-Grønn. Men på generalforsamlingen 29. april 1912 ble den nylig oppsagte konservator Holland valgt til Foreningens formann. Motsetningene internt i styret og mellom formannen og hans etterfølger lammet virksomheten fullstendig, og det endte med at Holland trakk seg fra formannshvervet og meldte seg ut av Foreningen i november. Hans planer for Bymuseet ble skrinlagt, bygningsdelene til det planlagte friluftsmuseet ble solgt til en skraphandler, og utstillingene hadde helt til 1950 karakter av rene billedgallerier med byprospekter og portrettet av historiske personer.
Arkitekten og kulturminneverneren
Fritz Hollands forslag til «Vikingehal» i Nisseberget foregrep ideen om et «mausoleum» for vikingskipene som senere ble realisert på Bygdøy. Teknisk Ugeblad 6. desember 1907.
Fritz Holland hadde en beskjeden praksis som arkitekt, og omfanget er lite kjent fordi han ikke er omtalt i Norsk kunstnerleksikon. Et av hans viktigste verk er Heggedal kirke fra 1931. Etter funnet av Osebergskipet i 1903 og utgravningene i årene som fulgte, foreslo Holland i 1905 å stille ut vikingskipene i en utsprengt hall i Nisseberget ved Frederiks gate i Oslo, nær det nye Historisk Museum med Universitetets Oldsaksamling. Prosjektet ble vist med tegninger i dagspressen[6] og i 1907 i Teknisk Ugeblad. Hollands perspektivtegning av interiøret er påfallende likt interiøret i Vikingskipshuset som ble oppført på Bygdøy i 1926-32. «Vikingehallen» under Nisseberget hadde mange tilhengere, men ble motarbeidet av Oldsaksamlingens leder, professor Gabriel Gustafson. Det ble definitivt skrinlagt i 1912, og i 1916 besluttet Stortinget å bygge vikingskipshuset på Bygdøy.
Holland tegnet fem teglbygninger i Sandefjord sentrum etter bybrannen der i 1900.[7]
Forfatteren
Fritz Holland etterlot seg et manuskript der han hadde sammenfattet de opplysningene han hadde kunnet finne om livshistorien til Herman Hansen, på folkemunne kalt «Appelsin-Herman». Dette manuskriptet har blitt en viktig kilde for Hansens senere biografer.[8]
Referanser
^abNorsk biografisk leksikon, oppført som Fritz Albrecht Grevelius Holland, Norsk biografisk leksikon ID Fritz_Holland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
