PROFILPELAJAR.COM

James Webb-teleskopet
Oppkalt etter	James E. Webb
Organisasjon	Goddard Space Flight Center; Space Telescope Science Institute
Bølgelengde	0,6 µm (500 THz)–28,5 µm (10,5 THz)
Teleskoptype	romteleskop
Diameter	6,5 meter, 0,74 meter
Sekundær diameter	0,74 m (2 ft 5 ")
Lengde	21,2 meter
Bredde	14,2 m (46 ft 7 ")
Masse	6 161,42 kg (13 583,6 lb)
Samleområde	25,4 kvadratmeter
Nettside	webb.nasa.gov
	James Webb-teleskopet på Commons
	[rediger på Wikidata]

James Webb-teleskopet (engelsk: James Webb Space Telescope, forkortet JWST, og tidligere kjent som Next Generation Space Telescope) er et infrarødt teleskop som er utviklet av NASA i samarbeid med Den europeiske romfartsorganisasjon og Canadas romfartsbyrå. Det er arvtakeren etter Hubble-teleskopet som NASAs flaggskip innen astrofysikk. Teleskopet har forbedret bildeoppløsning og sensitivitet sammenlignet med Hubble, og er i stand til å se dypere inn i universets tidlige tilstand, for eksempel til dannelsen av de første galaksene. Det gir også dypere innsikt i dannelsen av stjerner, planeter og novaer.

Teleskopet ble skutt opp fra Centre spatial guyanais i Fransk Guyana med Ariane 5-raketten 25. desember 2021,^[4] og ble fullført brettet ut 8. januar det påfølgende året.^[5]^[6] Omtrent to uker senere nådde teleskopet det såkalte L2-punktet, hvor det etter hvert skal gå i en halobane.^[7]

De første bildene fra teleskopet ble publisert 11. juli 2022, og viste en galaksehop slik den så ut for 4,6 milliarder år siden.^[8]

Forsinkelser

Komplikasjoner i forbindelse med byggingen og testingen av teleskopets sensitive instrumenter og prosesser for utskyting førte til en rekke forsinkelser etter at arbeidet ble påbegynt i 1996. Teleskopet var blant annet gjenstand for en stor redesign i 2005.^[9]^[10] I august 2019 rapporterte NASA at teleskopet var ferdig bygget, og at oppskytingen var planlagt å finne sted i november 2021.^[11] Ytterligere problemer førte imidlertid til at oppskytingen ble utsatt til 25. desember samme år.^[12]

Tekniske data

Avstand: 1,5 millioner km
Vekt: 6 161,4 kg
Dimensjoner (solskjerm): 20 197 m x 14 162 m
Diameter (primærspeil): 6,5 m
Primærspeil materiale: beryllium med gullbelegg
Strømforsyning: fem solcellepanel
Beregnet driftstid: 5-10 år
Driftstemperatur: < 50 K (-223.15°C)
Bølgelengde: 0.6-28.3 μm (oransje - mid-IR)

Navn

Teleskopet er oppkalt etter James E. Webb, som var NASAs administrator fra 1961 til 1968 og spilte en viktig rolle i Apollo-programmet.

De første bildene

Det aller første bildet ble presentert av president Biden den 11. juli 2022. De øvrige bildene ble offentliggjort den 12. juli 2022.

SMACS 0723

Bildet av galaksehopen SMACS 0723 er JWSTs første «deep field» (dypt område) bilde. Det bruker galaksehopen som en gravitasjonslinse for å få frem detaljer i galakser som ligger bak den. Det vises flere slike som røde buer rundt selve galaksehopen. Bildet viser tusner av galakser som det ikke har vært mulig å ta bilde av tidligere fordi lyset fra dem er rødforskøvet til utenfor den delen av spekteret Hubble kan ta bilde av. Det har aldri før vært tatt et så detaljert bilde av det tidlige universet.^[13]

WASP-96b

WASP-96b er en eksoplanet omtrent 1 150 lysår borte. Den har en diameter 1,2 ganger Jupiters, men en masse som er mindre enn halvparten. Den bruker omtrent 3,5 jord-dager på å gå rundt sin stjerne. Den er tross sin størrelse alt for liten til å kunne observeres direkte, men den forandringen i lyset fra stjernen som skjer kan måles. NIRISS (Near-Infrared Imager and Slitless Spectrograph) målte lyset i 6,4 timer og resutatet er et spekter hvor det kan fastslås at det er vann i atmosfæren til planeten.^[14]

Sørlige ringtåken

Sørlige ringtåken (NGC 3132) er en planetarisk tåke omtrent 2 000 lysår borte. Bilder ble tatt både med NIRCam (Near-Infrared Camera) og med MIRI (Mid-Infrared Instrument). NIRCam viser flere detaljer enn det som har vært synlig tidligere. MIRI på sin side viser for første gang at den andre stjernen er omgitt av støv.^[15]

Stephans kvintett

Stephans kvintett består av fire galakser (NGC 7317, NGC 7318A, NGC 7318B og NGC 7319) som ligger omtrent 290 millioner lysår borte, og en (NGC 7320) som ligger ca 40 millioner lysår borte. Bildene viser mange detaljer for første gang. Det mest dramatiske er sjokkbølger av at NGC 7318B kolliderer med gruppen. I NGC 7320 har det blitt mulig å se enkeltstjerner i galaksen.^[16]

Cosmic Cliffs i Carinatåken

Landskapet som det er tatt bilde av her er et område hvor stjerner dannes. JWST tar bilder i infrarødt og er derfor istand til å se gjennom gass og støv som stopper synlig lys. Dette vil gjøre det mulig å lære mer om hvordan stjerner dannes.^[17]

De markante strålene i bildene

I alle disse bildene er det stjerner med markante stråler utover. For dette teleskopet er disse strålene ulike de Hubble har. Her er det seks store stråler og to mindre. Dette skyldes diffraksjon. De seks mest markante skyldes hovedspeilets form. De tre stavene som holder sekundærspeilet skaper også slike stråler. For to av de tre stavene faller de sammen med strålene fra hovedspeilet.^[18]