Gibbons var sønn av en irsk innvandrer fra County Mayo til Amerika. Han hadde to brødre og tre søstre. Da farens helsetilstand forverret seg dro familien tilbake til Irland. Da faren døde i 1847 og familiens økonomi led, vendte moren tilbake til USA med barna.
Nå kom de til New Orleans, og der arbeidet Gibbons i forskjellige geskjefter for å støtte familien. Forretningsmenn begynte å legge merke til den intelligente unge Gibbons og støttet opp om hans økonomiske interesse og ferdigheter.
Våren 1854 foretok redemptoristene en folkemisjon i deres menighet. Dette vakte et prestekall hos Gibbons. Hans arbeidsgiver forsøkte å få ham fra det, med overtalelsesforsøk og lønnsøkning. Men han begynte i 1855 likevel på teologiske studier i Baltimore ved presteseminaret der.
Prest
Den 30. juni 1861 ble Gibson presteviet, og han begynte sitt sjelesørgeriske virke i Baltimore, som på denne tid var preget av borgerkrigen.
Det varte ikke lenge før erkebiskopen der fikk å høre om hans fremragende prekener og rike evner. Han kalte ham til bispedømmets forvaltning og utnevnte ham til sin rådgiver.
Biskop
Den 3. mars 1868 ble Gibbons utnevnt til apostolisk vikar av North Carolina og til titulærbiskop av Adramyttium. Dette apostoliske vikariat talte den gang 700 katolikker. Han ble bispeviet 16. august 1868 av erkebiskop Martin John Spalding av Baltimore; medkonsekratorer var biskopen av Charleston Patrick Neeson Lynch, og biskopen av Pittsburgh Michael Domenec.
Etter han som den aller yngste av biskopene i 1869-70 deltok på første vatikankonsil – ledsaget av Isaac Hecker som rådgiver –, ble han den 30. juli 1872 utnevnt til biskop av Richmond, hvor han ble intronisert 20. oktober 1872. Den 20. mai 1877 ble kan koadjutor-erkebiskop av Baltimore.
Erkebiskop av Baltimore
Den 3. oktober 1877 ble han ordinær erkebiskop av Baltimore.
Gibbons tok virksomt del i mange sosiale spørsmål og forsøkte å føre den katolske kirke i sitt land i levende kontakt med det amerikanske folk - der antikatolisismen var sterk - og støtte de liberale strømninger innen kirken, som fikk tilnavnet amerikanismen. Han ble høyt skattet i vide kretser som en fremstående leder, som ved siden av sin kirkes interesser også hevdet USAs innsats og betydning. Av hans mange skrifter må fremheves The Faith of our Fathers (1871), som kom ut i en mengde opplag og ble oversatt til mange språk.
Han var den første amerikanske kardinal som deltok på et pavevalg, i konklavet i 1903. Han dro også over Atlanterhavet for å delta på konklavet 1914, men ankom for sent.[5]
Som tjenesteeldste kardinalprest var han fra 1920 kardinalprotoprest.
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som James Cardinal Gibbons, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Cardinal-Gibbons, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
