Eliza Garfield Harry Augustus Garfield James Rudolph Garfield Abram Garfield Mary Garfield Stanley-Brown[7] Irvin McDowell Garfield[7] Edward Garfield[7]
James Garfield var den eneste presidenten i USA på 1800-tallet som avanserte fra nybyggersamfunnets bunnsjikt til landets høyeste verv. Han er kjent som «den siste presidenten født i en tømmerhytte».[8] Han vokste opp under enkle forhold.
Etter en akademisk eksamen ble han engasjert i det republikanske parti. Under den amerikanske borgerkrig gjorde han karriere i arméen og avanserte til generalmajor etter at han i 1862 med fremgang hadde ledet en nordstatsbrigade ved Middle Creek i Kentucky.
Han var en sterk motstander av slaveriet og gikk inn for en hard linje mot Sørstatene etter borgerkrigens avslutning. I økonomiske spørsmål tilhørte han den konservative delen av republikanerne.
Han ble i 1863 valgt inn i Representantenes hus og ble i 1879 republikanernes gruppeleder og dermed husets talsmann.
President
I 1880 ble han nominert som republikanernes presidentkandidat som motvekt mot den bredt upopulære eks-presidenten Ulysses S. Grant. Han vant nominasjonen noe sensasjonelt og deretter valget med knapt 2 000 stemmers margin over demokraten Winfield Scott Hancock, og ble dermed den første kongressmann som gikk direkte til presidentposten.
Etter knappe fire måneder i embedet ble han skutt i ryggen med to kuler den 2. juli 1881 av en juristen Charles J. Guiteau på en jernbanestasjon i Washington, D.C.. Han lå dødelig skadet inne i Det hvite hus i flere uker. Alexander Graham Bell, kjent som oppfinneren av telefonen, forsøkte å finne kulen ved hjelp av en primitiv metalldetektor som han selv hadde oppfunnet, men mislyktes, ettersom Garfield lå i en seng som uten deres viten inneholdt et stålnett, noe som fikk maskinen til å feilreagere.
Garfield fikk smertefulle infeksjoner, som kan skyldes kirurgenes uvaskede hender og usteriliserte instrumenter.[trenger referanse] Garfield døde 19. september, 11 uker etter å ha blitt skutt. Han ble etterfulgt av visepresidenten Chester A. Arthur. Garfield er til idag (2019) etter William Henry Harrison den president som har innehatt embedet i kortest tid.
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som James A. Garfield, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-A-Garfield, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]