John Fritz-medaljen (1929)[9] California Hall of Fame (1953)[10] Hoover Medal (1930) Public Welfare Medal (1920)[11] Honorary citizen of Tallinn (1920) Vinterkrigens minnemedalje[12] Washington Award (1919)[13] American Library Association Honorary Membership (1929)[14] Doctor honoris causa from the University of Lille (1938)[15]
Hoover vokste opp i Oregon og ble tidlig foreldreløs. Han studerte geologi ved Stanford University før han begynte å jobbe som gruveingeniør for et britisk selskap i Kina og Australia. Da første verdenskrig brøt ut ble han leder for Commission for Relief in Belgium, som jobbet for å sikre mat til det tyskokkuperte Belgia. Etter krigen var direktør for American Relief Administration, et amerikansk bistandsprogram for etterkrigstidens Sentral-Europa og Russland.[16]
I 1920 gikk han inn i politikken og gjorde et mislykket forsøk på å bli republikanernes presidentkandidat i 1920. President Warren G. Harding utnevnte han til nærings- og handelsminister i 1920. Hoover beholdt posten frem til 1928, til tross for at Calvin Coolidge tok over som president etter Hardings død i 1923.
Hoover stilte som republikanernes presidentkandidat i 1928 på slagordet «velstand for alltid», i det som var en økonomisk stabil periode. Børskrakket i 1929 kom til å prege hele hans regjeringstid. Mange av hans initiativer for å styrke økonomien var mislykkede. Velgerne kom etter hvert til å holde Hoover ansvarlig for den økonomiske situasjonen. Blant annet ble de stadig voksende slumområdene i de store byene kalt for Hooverville etter presidenten.[17][18]
Bare én annen amerikansk president har levd lenger enn Hoover (31 år og 229 dager) etter å ha vært i presidentembetet. I september 2012 overtok Jimmy Carter rekorden som lengstlevende etter sin presidentperiode.[21]
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Herbert-Hoover, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]