Nobels fredspris (2002)[9][10] Presidentens frihetsmedalje FNs menneskerettighetspris (1998) Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (1994) Indira Gandhi-prisen (1997) Four Freedoms Award - Freedom Medal (1995) Philadelphia Liberty Medal American Peace Award (2009) Delta-prisen for global forståelse International Mediation medal (1979) Ansel Adams Award (1982) Catalonias internasjonale pris (2010)[11] Fulbright Prize (1994) Hoover Medal (1998) Albert Schweitzer Prize for Humanitarianism (1987) Ellis Island Medal of Honor National Defense Service Medal American Campaign Medal World War II Victory Medal Nilens orden Vasco Nuñez de Balboas orden Manuel Amador Guerrero-ordenen Storkors av Kroneordenen (2011) Frigjøreren San Martins orden Audubon Medal (1994) Grammy Award Æresdoktor ved Universitetet i Nanjing (2012)[12] Honorary doctorate from the University of Alberta Æresdoktor ved Haifa-universitetet Årets person i Financial Times (1976) American Library Association Honorary Membership (1994)[13]
James Earl Carter jr. (født 1924) er en amerikansk politiker som var USAs 39. president fra 1977–1981, fra Det demokratiske parti. Hans største utenrikspolitiske suksess som president ble forhandlingene rundt Camp David-avtalen mellom Israel og Egypt i 1978. Han er den lengstlevende amerikanske presidenten og den første som har levd i 100 år.[14][15]
Bakgrunn
Jimmy Carter ble født den 1. oktober 1924 i Plains i Georgia. Han har utdannelse fra United States Naval Academy hvor han ble uteksaminert i 1946. Han tjenestegjorde i US Navy fram til farens død i juli 1953, da han som løytnant søkte avskjed for å overta familiebedriften i Plains. Bedriften produserte peanøtter noe som etter hvert gjorde ham ganske velstående. Han engasjerte seg tidlig i politikk, og satt to perioder (valgt i 1962 og 1964) i staten Georgias senat.
I 1966 avsto han fra gjenvalg og tok først sikte på å stille til valg til Representantenes hus, men stilte i stedet som guvernør i hjemstaten Georgia. Selv om han tapte valget, bidro hans kandidatur at han ble mer kjent i staten og han brukte de neste fire årene på å forberede det neste guvernørvalget, i 1970. I denne perioden holdt han rundt 1 800 taler ulike steder innen staten. Han møtte stor motstand på grunn av sin bakgrunn som motstander av raseskillepolitikken, men vant en knepen seier i demokratenes primærvalg, og senere en klar seier i guvernørvalget i 1970 med nesten 60% av stemmene.
Guvernør
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1976. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Gerald Ford. Carter seiret med 297 valgmannsstemmer, mot 240 for Ford.
Carter ble satt inn som Georgias 76. guvernør 12. januar 1971 og han satt i embetet fram til 14. januar 1975. På den tiden kunne ikke guvernører gjenvelges direkte og slik etterfølge seg selv.
I oppgjøret med sittende president Gerald Ford under presidentvalget i USA 1976 vant demokratene tilbake presidentembetet etter skandalene i tilknytning til Watergate-saken og diskrediteringen av republikanerne. Carter hadde det doble slagordet «Carter. A leader, for a change».[16][17]
Carters presidentperiode ble ingen stor suksess, blant annet på grunn av gisselkrisen i Iran i 1979. I presidentvalget i USA 1980 vant motkandidaten Ronald Reagan en solid seier over Carter, med en kampanje hvor Carter ble fremstilt som lite handlekraftig i internasjonal politikk.
Etter avgangen som president har han engasjert seg i humant og fredspolitisk arbeid verden over. Blant annet har han meklet i konfliktområder i Latin-Amerika, Midtøsten og Afrika. Jimmy Carter var den første sittende eller tidligere amerikanske president som besøkte Cuba siden 1928, som et ledd i å bedre dialogen mellom USA og Cuba.
I USA er Jimmy Carter også kjent for sin tjeneste som søndagsskolelærer for voksne i sin lokale baptistkirke. Folk kommer tilreisende fra hele USA for å høre Carter undervise. Dette er en oppgave han har utført både før og etter sin tjeneste som USAs president. Carter tilhører det største evangeliske trossamfunn i verden, Southern Baptist Convention (Sørstatsbaptistene).
Jimmy Carter ble i løpet av september 2012 den amerikanske presidenten som har levd lengst etter sin presidentperiode.[trenger referanse]Herbert Hoover, som gikk av som president i 1933, levde i 31 år og 229 dager etter endt presidentperiode.[trenger referanse]
Sykdom
Carter ble i august 2015 operert for leverkreft, og han kunngjorde en uke senere at kreften hadde spredd seg til andre steder i kroppen, blant annet til hjernen.[19] I desember samme år uttalte Carter at MRI-undersøkelser viste at kreften hadde forsvunnet.[20]
Carter ble innlagt flere ganger i kortere perioder omkring årsskiftet 2022/23, men avgjorde den 18. februar at han ikke lenger ønsket sykehusbehandling og ønsket å tilbringe sin siste tid i hjemmet.[21]
Referanser
^Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jimmy-Carter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
.jpg)
.jpg)
