University of Colorado Boulder (1970–) Harvard University (1969–1971) (akademisk grad: Master of Public Administration) Harvard Kennedy School College of West Africa (1948–1955) Madison Business College (akademisk grad: associate degree, studieretning: Accounting) University of Wisconsin University of Colorado
Sirleafs bestefar var en tysk handelsmann som bodde i den liberiske provinsen Sinoe, giftet seg med en lokal kvinne, men som på grunn av sin tyske bakgrunn måtte forlate landet under første verdenskrig i 1917. Sirleaf har dermed ikke afroamerikansk bakgrunn, som mange andre i landets elite, men det hender at kritikere tillegger henne det.[22][23][24] Dog Sirleaf identifiserer seg ikke slik.[25] Hennes etniske bakgrunn er halvt Gola fra farssiden og kvart tysk (bestefar) og kvart Kru (bestemor) fra morssiden.[26][20]
Sirleafs far, Jahmale Carney Johnson, ble født i et fattigdom område på landsbygda.[19] Han var sønn av en Gola-høvding av lavere grad ved navn Jahmale og en av hans koner, Jenneh, i Julijuah i Bomi.[27] Faren ble sendt til Monrovia der etternavnet ble endret til Johnson fordi han var lojal mot president Hilary R. W. Johnson, Liberias første president født i Liberia.[27] Han vokste opp i Monrovia, der han ble oppfostret av en liberisk familie av nordamerikansk opphav med etternavnet McGritty.[27] Sirleafs far ble senere den første liberier fra en innfødt etnisk gruppe i nasjonalforsamlingen.[20][19]
Sirleafs mor ble også født inn i kummerlige kår i Greenville i Sinoe.[27] Bestemoren Juah Sarwee sendte Sirleafs mor til Monrovia da Sirleafs tyske bestefar måtte flykte fra landet etter at Liberia erklærte krig mot Tyskland under den første verdenskrig.[19] Et medlem av en prominent liberisk familie av nordamerikansk opphav, Cecilia Dunbar, adopterte og oppfostret Sirleafs mor.[27]
Karriere
Regjeringsarbeid
Sirleaf tjenestegjorde som assisterende finansminister fra 1972 til 1973 i regjeringen til Tolbert. Hun sluttet på grunn av uenighet relatert til forbruket. Senere ble hun finansminister fra 1979 til april 1980. Master Sergeant Samuel Doe, et medlem av den innfødte etniske gruppen Krahn, tok makten den 12. april 1980 ved et militærkupp der Tolbert ble myrdet og alle bortsett fra fire medlemmer av regjeringen ble henrettet ved skyting. People's Redemption Council tok kontroll over landet og ledet en utrenskning av den tidligere regjering. Sirleaf aksepterte opprinnelig en post i den nye regjeringen som president for Liberian Bank for Development and Investment, men flyktet fra landet i november 1980 etter å offentlig ha kritisert Doe og People's Redemption Council for deres måte å styre landet på.
Arbeid i FN
Sirleaf flyttet først til Washington, D.C. for å arbeide for Verdensbanken før hun i 1981 flyttet til Nairobi for å bli visepresident for det afrikanske regionale kontoret til Citibank. Hun sluttet i Citibank i 1985 etter å ha deltatt i valget i Liberia i 1985 og begynte i Equator Bank, en avdeling av HSBC. I 1992 ble Sirleaf utnevnt til assisterende administrator. Deretter ble hun direktør for FNs utviklingsprograms regionale byrå for Afrika, der hun sa opp i 1997 for å stille som presidentkandidat i Liberia mot Charles Taylor. Hun oppnådde imidlertid bare i underkant av ti prosent av stemmene. Senere har Sirleaf innrømmet at hun til tider støttet Taylor og hans opprør mot Doe.[28]
I løpet av sin periode i FN var hun en av syv internasjonalt fremstående personer utpekt i 1999 av Organisasjonen for afrikansk enhet for å etterforske folkemordet i Rwanda, en av fem kommisjonsmedlemmer av den Interkongolesiske dialogen og en av to internasjonale eksperter utvalgt av UNIFEM til å etterforske og rapportere effekten konflikter har på kvinner og kvinners rolle i fredsbygging. Hun var den første lederen av Open Society Initiative for West Africa (OSIWA) og var gjesteprofessor for styresett ved Ghana Institute of Management and Public Administration (GIMPA).
Presidentembete
Ellen Johnson Sirleaf ble valgt til president i 2005 og tiltrådte 16. januar2006. Hun ble gjenvalgt i presidentvalget i 2011. Etter at hun tiltrådte har Liberia vært preget av fred og positiv økonomisk utvikling. Blant hennes viktigste saker som president har vært å bekjempe korrupsjon, utdanning for jenter, revisjon av Liberias statsgjeld og demokratiutvikling. Hun har blant annet erklært korrupsjon som statsfiende og har som første land i Vest-Afrika innført en lov om informasjonsfrihet. For å fremme likestilling og bekjempe overgrep og vold mot kvinner, har hun gjennomført kampanjer for å få kvinner inn i politiet.
Nobels fredspris og andre utmerkelser
Hun ble, sammen med Leymah Gbowee og Tawakkul Karman, tildelt Nobels fredspris i 2011. Begrunnelsen for tildelingen var «deres ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid».[29] Nobelkomiteen mente hun i sin presidentperiode bidro til å fremme økonomisk og sosial utvikling i landet, styrke kvinners stilling og sikre den skjøre freden i landet.[30]
Professor Stephen Ellis ved universitetet i Leiden[32] er en av verdens fremste eksperter på Liberia, men ble ikke kontaktet av Nobelinstituttets utredere: «Jeg har inntrykk av at Nobelkomiteen på forhånd hadde bestemt seg for en kvinne fra den tredje verden. Sirleaf har ikke gjort noe for freden i landet. Fredsbevarende styrker sørget for det. Alt tyder på at undersøkelsene har vært mangelfulle. Sirleaf er en del av den gamle politiske eliten, og hun har en ekstremt korrupt regjering.» Mats Utas[33] ble heller ikke rådspurt av Nobelinsituttet, og uttalte: «Hun var banksjef tidlig på 80-tallet, og da var Liberia kjent for hvitvasking av penger. Hun spilte en viktig rolle i å skaffe leiesoldater fra Sierra Leone, og lot dem kontrollere store gummiplantasjer etter at hun ble president.»[34]
Kontroverser
I 2011 kom det gjennom en dokumentarfilm av den danske filmskaperen Mads Brügger[35] frem at Sirleaf hadde skrevet under på et falskt konsulpass mot en sum tilsvarende 800.000 norske kroner. I et intervju med NRK betviler filmskaperen hennes rolle som korrupsjonsforkjemper, ettersom hun har utnevnt sin egen sønn som leder for Liberias oljekommisjon.[36]
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ellen Johnson Sirleaf, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ellen-Johnson-Sirleaf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
