Nobels fredspris (2016) (tema for: Nobels fredspris 2016)[5][6] Fulbright-programmet Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (2015)[7] Storkjede av Infante Dom Henriks orden[8] Kew International Medal (2017) Storkjede av Frihetsordenen[8] Boyacá-ordenen San Carlos-ordenen Konstantinordenen José Matías Delgado-ordenen Global Citizen Awards (2015)[9] Æresdoktor ved Sorbonne-universitetet i Paris (2017)[10]
Juan Manuel Santos Calderón (født 10. august1951 i Bogotá i Colombia) er en colombiansk journalist, økonom og konservativ politiker, som var Colombias president fra 2010 til 2018. Han representerer Partido Social de Unidad Nacional («det sosiale partiet for nasjonal enhet» – også kalt «U-partiet», spansk: Partido de la U), som Santos er en av grunnleggerne og lederne av.
Santos gikk på Colegio San Carlos,[12] en katolsk privat videregående skole i Bogotá, under ledelse av benediktinerordenensMonasterio de Tibatí. Der hadde han det meste av sin skolegang til 1967, da han gikk inn i den cololombianske marine og begynte ved Admiral Padilla kadettskole i Cartagena. Der tok han eksamen i 1969.
Under regjeringen César Gaviria var han i 1991 minister for utenrikshandel. I 1992 begynte hans fireårige periode som formann for den VII. FN-konferanse for handel og utvikling. I 1999 ble han president for ECLAC - Den økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia. Fra 2001 til 2002 var han direktør for Corporación Andina de Fomento (CAF).
I 2008, under Santos tid som forsvarsminister, kom den såkalte Falsos positivos-skandalen (Escándalo de los falsos positivos) i Colombia, der det ble avslørt at den colombianske armé skulle ha drept mer enn 3700 uskyldige,[16] ikledt dem geriljauniform, og presentert de døde kroppene som seire i krigen mot Farc- og ELN-geriljaene.[17] Bonussystemet ble utnyttet av mange soldater, og majoriteten av de døde som ble presentert og utløste utbetalinger skulle ha vært fattige gutter og piker i tenårene.[18][19][20] Santos innførte som forsvarsminister et bonussystem der soldater fikk penger og begunstigelser for drepte geriljasoldater.[21] Ifølge Human Rights Watch var drapene systematiske.[17]