James Somerville
Født		17. juli 1882[1][2][3] Weybridge
Død		19. mars 1949[1][2][3] (66 år) Somerset
Beskjeftigelse		Marineoffiser
Embete		Lord Lieutenant of Somerset (1946–1949)
Far		Arthur Fownes Somerville
Nasjonalitet		Storbritannia
Utmerkelser		Storkorsridder av Order of the British Empire Storkorsridder av Order of the Bath Kommandør av Legion of Merit Distinguished Service Order Legionær av Legion of Merit
Våpenart		Royal Navy
Militær grad		Admiral
Kommandoer		Force H, Eastern Fleet
Deltok i		Første verdenskrig, andre verdenskrig
James Somerville på Commons

James Fownes Somerville (født 17. juli 1882 i Weybridge i Surrey, død 19. mars 1949 i Dinder i Somerset) var en britisk marineoffiser.

Somerville begynte sin offisersløpebane i 1897 på Royal Navys marinecollege i Dartmouth på HMS «Britannia». Hans årgangskamerat var Andrew Browne Cunningham. I 1898 ble han avdelt som kadett til HMS «Magnificent». På forskjellige skip tjenestegjorde han så i Middelhavet, Stillehavet og i havområdene nær Kina. Etter forfremmelse til løytnant i 1904 ble han beordret til våpenutdannelse på HMS «Vernon», der han i 1907 avsluttet utdannelse til torpedospesialist. På denne tid beskjeftiget han seg også med trådløs telegrafi, og ble deretter sambandsoffiser på forskjellige skip.

I 1913 giftet han seg med Mary Kerr Main, og fikk en sønn og en datter med henne.

I 1921 ble han sjøkaptein. I årene 1923 til 1929 kommanderte han slagskipene HMS «Benbow», HMS «Barham» og HMS «Warspite». Fra 1925 til 1927 var Somerville direktør for etterretningsavdelingen i Admiralitetet. I 1931 ledet han sammen med kaptein John Tovey undersøkelsen av Invergordon-mytteriet.

Etter å ha kommandert krysseren HMS «Norfolk» ble Somerville i 1935 forfremmet til kontreadmiral i middelhavsflåten. Under den spanske borgerkrig var han britisk forbindelsesoffiser ved spanskekysten. Deretter førte hans karrierevei til øverstkommanderende for East Indies Station til Asia. Kort etter ble han feilaktig klandret løst fra tjenesten fordi man trodde han hadde tuberkulose.

Under annen verdenskrig arbeidet Somerville først som radiokommentator, til Admiralitetet bad ham om å overvåke fremskrittene av installasjonen av radaranlegg på britiske skip. Som frivillig hjelper støttet han admiral Bertram Ramsay under evakuering av styrkene fra Dunkerque i mai og juni 1940. Så overdro man ham kommandoen over Force H i Gibraltar, som fikk i oppdrag å overta, nøytralisere eller ødelegge Vichy-regimets franske flåte ved Mers-el-Kébir i Algerie (Operation Catapult). Dessuten tjente eskadren som eskorte for konvoier fra Atlanterhavet inn til Malta. Den mest spektakulære innsatsen han hadde ansvaret for var forfølgelsen og senkningen av det tyske slagskipet «Bismarck» i mai 1941.

Fra 1942 til 1944 var Somerville øverstkommanderende for Eastern Fleet og ble forfremmet til admiral. Etter at han først hadde hatt hovedkvarter på Ceylon, måtte han trekke det tilbake til Øst-Afrika i april 1942. Først i 1944 kunne hans enheter gå til angrep mot japanerne, etter at hans flåte var blitt forsterket.

Fra 1944 til 1945 ledet han den britiske delegasjon til Combined Chiefs of Staff i Washington D.C.

Han var storkorsridder av Order of the Bath og av Order of the British Empire og mottok Distinguished Service Order.

Etter krigsslutt trakk Somerville seg tilbake til familiens eiendom i Dinder i Somerset, og der døde hans hustru etter kort tid. Selv døde han 19. mars 1949.

• Captain Donald Macintyre: Fighting Admiral - The life of Admiral of the Fleet Sir James Somerville, G.C.B., G.B.E., D.S.O. – London: Evans Brothers, 1961
• Michael Simpson og John Somerville (utg.): The Somerville Papers: Selections from the Private and Official Correspondence of Admiral of the Fleet Sir James Somerville, GCB, GBE, DSO – London: Navy Records Society, 1996 – ISBN 1-85928-207-5 (John Somerville ist Admiral Somervilles Sohn)

• (en) Sir James Somerville – kategori av bilder, video eller lyd på Commons