James Cronin
Cronin i 2010
Født		29. sep. 1931[1][2][3][4] Chicago
Død		25. aug. 2016[1][5][2][6] (84 år) Saint Paul[5]
Beskjeftigelse		Fysiker, kjernefysiker, universitetslærer
Utdannet ved		Southern Methodist University University of Chicago Highland Park High School
Doktorgrads- veileder		Samuel King Allison
Nasjonalitet		USA
Medlem av		9 oppføringer Royal Society (2007–) (utenlandsk medlem av Royal Society) Accademia Nazionale dei Lincei National Academy of Sciences (1970–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi (2003–) (utanlandsk medlem) American Physical Society[7] Vitenskapsakademiet for utviklingsland[8] Slovenias akademi for vitenskap og kunst Istituto veneto di scienze, lettere ed arti
Utmerkelser		10 oppføringer Nobelprisen i fysikk (1980) (sammen med: Val Logsdon Fitch)[9][10] John Price Wetherill Medal (1976) (sammen med: Val Logsdon Fitch)[11] National Medal of Science (1999) Æresdoktor ved Université Pierre-et-Marie-Curie (1994)[12] Fellow of the American Physical Society Honorary doctorate of the University of Santiago de Compostela (2009)[13] Utenlandsk medlem av Royal Society (2007)[14] Ernest Orlando Lawrence Award (1976)[15] Guggenheim-stipendiet[16] Doctor honoris causa from the University of Franche-Comté (1998)[17]
Arbeidssted		University of Chicago Collège de France University of Utah Princeton University
Fagfelt		Kjernefysikk[18]
Kjent for		Kjernefysikk
James Cronin på Commons

Nobelprisen i fysikk 1986

James Watson Cronin (født 29. september 1931 i Chicago i Illinois i USA, død 25. august 2016 i Saint Paul i Minnesota^[19]) var en amerikansk fysiker. Cronin mottok Nobelprisen i fysikk i 1980 «for oppdagelsen av brudd mot fundamentale symmetriprinsipper i nøytrale K-mesoners henfall».^{[trenger referanse]} Han delte prisen med Val Fitch.

James Cronins far, James Farley Cronin, var uteksaminert i klassiske språk fra University of Chicago. Etter at faren hadde tatt sin doktorgrad flyttet gfemilien først til Alabama, og senere til Dallas i Texas, der faren ble professor i latin og gresk ved Southern Methodist University.

Cronin fullførte i 1951 sine studier ved Southern Methodist University i Dallas og dro for videre utdannelse til University of Chicago, der han tok doktorgraden i 1955. Han arbeidet deretter ved Brookhaven National Laboratory. Fra 1958 til 1971 var han ved Princeton University og ble så professor ved University of Chicago.

Cronin arbeidet med hyperoners henfall og myoners tilblivelse. Han bestemte det totaler virkningstverrsnitt for pion-proton-spredning og perfeksjonerte de gnistkammer som han som første fysiker benyttet for å påvise delelementer ved fotografering av gnistsporene.

Han gransket også Cronin-effekten. Han beskrev hadron-henfall i kjerner i betraktning av hva man ville ha forventet dersom man betraktet kjernen som mengde av uavhengige nukleoner.^{[trenger referanse]}

Cronin mottok Nobelprisen i fysikk i 1980 «for oppdagelsen av brudd mot fundamentale symmetriprinsipper i nøytrale K-mesoners henfall».^{[trenger referanse]} Han delte prisen med Val Fitch. Dette bygget på eksperimenter utført i 1964 ved Brookhaven National Laboratory.

Senere beskjeftiget han seg med kosmisk stråling ved Pierre-Auger-observatoriet.

I 1963 ble han Fellow i American Physical Society. Fra 1967 var han medlem av American Academy of Arts and Sciences^[20], og fra 1970 av National Academy of Sciences.

• Banner, M.; Cronin, J. W.; Liu, J. K.; & J. E. Pilcher. «Measurement of the Branching Ratio K{sub L} → γ γ ∕ K{sub L} → 3π{sup 0}», Palmer Physical Laboratory, Princeton University, United States Department of Energy (gjennom det tidligere Atomic Energy Commission), (12. august 1968).
• Banner, M.; Cronin, J. W.; Liu, J. K.; & J. E. Pilcher. «Measurement of the Branching Ratio K{sub L} → 2π{sup 0} ∕ K{sub L} → 3π{sup 0}», Palmer Physical Laboratory, Princeton University, United States Department of Energy (gjennom det tidligere Atomic Energy Commission), (14. august 1968).
• Cronin, J. W.; Frisch, H. J.; Shochet, M. J.; Boymond, J. P.; Mermod, R.; Piroue, P. A.; & R. L. Sumner. «Atomic Number Dependence of Hadron Production at Large Transverse Momentum in 300 GeV Proton--Nucleus Collisions», Enrico Fermi Institute, University of Chicago, Joseph Henry Laboratories, Princeton University, United States Department of Energy (gjennom det tidligere Atomic Energy Commission), National Science Foundation, (15. juli 1974).
• Brun, T. O.; Carpenter, J. M.; Krohn, V. E.; Ringo, G. R.; Cronin, J. W.; Dombeck, T. W.; Lynn, J. W.; & S. A. Werner. «Measurement of Ultracold Neutrons Produced by Using Doppler-shifted Bragg Reflection at a Pulsed-neutron Source», Argonne National Laboratory, University of Chicago, University of Maryland, College Park, University of Missouri, United States Department of Energy, (1979).
• Cronin, J. W.; Deshpande, N. G.; Kane, G. L.; Luth, V. C.; Odian, A. C.; Machacek, M. E.; Paige, F.; Schmidt, M. P.; Slaughter, J.; & G. H. Trilling. «Report of the Working Group on CP Violation and Rare Decays», University of Chicago, University of Oregon, University of Michigan, Stanford Linear Accelerator Center (SLAC), Northeastern University, Brookhaven National Laboratory (BNL), United States Department of Energy, (oktober 1984).

• (en) Nobelprisen i fysikk 1980 hos Nobelprize.org
• (en) James Cronin hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1980