Alfred Nobel ønsket i sitt testamente at hans penger skulle blir brukt til å opprette en rekke priser for de som gir den «største fordelen for menneskeheten» innen fysikk, kjemi, fred, fysiologi eller medisin, og litteratur.[1][2] Selv om Nobel skrev flere testamenter mens han levde, ble det siste skrevet litt over et år før han døde og signert ved den svensk-norske klubben i Paris den 27. november 1895.[3][4] Nobel testamenterte 94 % av sin forvaltningskapital, 31 millioner svenske kroner (ca. 1,63 milliarder i 2009),[5] til å etablere og dekke prispenger til de fem Nobelprisene.[3] På grunn av stor skepsis rundt testamentet, ble det ikke godkjent av Stortinget før 26. april 1897.[6]Ragnar Sohlman og Rudolf Lilljequist ble satt til å gjennomføre testamentet, og de dannet Nobelstiftelsen til å ivareta Nobels formue og organisere prisene.
Medlemmene av Den Norske Nobelkomite, som skulle dele ut fredsprisen, ble oppnevnt kort tid etter at testamentet var godkjent. Organisasjonen for pristildelingen fulgte: Karolinska Institutet den 7. juni, Svenska Akademien den 9. juni og Kungliga Vetenskapsakademien den 11. juni.[7][8] Nobelstiftelsen kom deretter til enighet om retningslinjer for hvordan nobelprisen skulle tildeles. I 1900 ble stiftelsens nylige opprettede statutter kunngjort av Oscar II.[9][10] Ifølge Nobels testamente skulle Kungliga Vetenskapsakademien tildele prisen i fysikk.[10]
Nominasjon og utvelgelse
Maksimalt tre nobelprisvinnere og to forskjellige prosjekter kan bli tildelt Nobelprisen i fysikk hver gang.[11] Sammenlignet med noen av de andre nobelprisene, er nominasjons- og utvelgelsesprosessen i fysikk lang og vanskelig. Dette er en viktig årsak til at prisen har vokst i betydning opp gjennom årene og har blitt en av de viktigste prisene i fysikk.[12]
Nobelprisvinnerne blir plukket ut av Nobelkomitéen for fysikk, en nobelkomité som består av fem utvalgte medlemmer fra Kungliga Vetenskapsakademien. I første omgang blir flere tusen personer bedt om å nominere kandidater. Disse navnene blir senere undersøkt og diskutert av eksperter frem til valget er tatt.
Skjema sendes ut til rundt 3 000 personer hvor de bes å nominere kandidater til prisen. Navnene på de nominerte offentligjøres aldri, og fortelles heller ikke at de har vært vurdert til prisen. Nominasjonspapirene forblir forseglet i femti år.[13] I praksis vil enkelte nominerte bli kjent. Det er også vanlig at utgivere gjør slike krav, med eller uten grunnlag.
Nominasjonene gjennomgåes av komitéen, og de lager en liste med rundt 200 foreløpige kandidater. Denne listen sendes så til utvalgte eksperter på området som korter listen ned til rundt femten navn. Utvalget avgir så en rapport med sine anbefalinger til den aktuelle institusjonen.
Posthume nominasjoner tillates ikke, men tildeling kan forekomme dersom vedkommende døde i månedene mellom priskomiteens beslutning (vanligvis i oktober) og seremonien i desember. Før 1974 var posthume tildelinger tillatt dersom mottakeren døde etter å ha blitt nominert.
Nobelprisen i fysikk krever at betydningen av oppnåelsen som anerkjennes er «testet over tid.» I praksis betyr det at gapet mellom oppdagelsen og tildelingen vanligvis er rundt 20 år, og kan være lengre. Som eksempel ble halvparten av nobelprisen i fysikk 1983 tildelt Subramanyan Chandrasekhar for hans arbeid med stjernenes struktur og utviklingen som ble gjort på 1930-tallet. En ulempe med denne tilnærmingen er at ikke alle forskere lever lenge nok til at deres arbeid anerkjennes. Noen viktige vitenskapelige oppdagelser er aldri blitt vurdert for en pris, ettersom oppdageren kan ha dødd før tidspunktet hvor deres arbeid har blitt verdsatt.[14][15][16]
Marie Curie er den eneste som har mottatt nobelprisen i to vitenskapelige grener.
Den første nobelprisen i fysikk ble tildelt Wilhelm Conrad Röntgen fra Tyskland i 1901, og per 2010 har prisen blitt tildelt 188 personer fordelt på 104 tildelinger.[17] I løpet av disse årene har der vært seks år hvor nobelprisen i fysikk ikke har blitt tildelt (1916, 1931, 1934, og 1940–42). John Bardeen er den eneste mottakeren som har blitt tildelt prisen to ganger (1956 og 1972). Marie Curie var den første som ble tildelt prisen i to fag, fysikk i 1903 og kjemi i 1911. William Lawrence Bragg ble den yngste nobelprisvinneren gjennom tidene, da han ble tildelt prisen i 1915, i en alder av 25, mens Raymond Davis jr. ble den eldste, da han ble tildelt prisen i 2002, i en alder av 88 år.[11] Fire kvinner har mottatt prisen: Marie Curie (1903), Maria Goeppert-Mayer (1963), Donna Strickland (2018) og Andrea Ghez (2020). Prisen i fysikk har færrest kvinnelige mottakere blant de opprinnelige fem nobelprisene.[18]
Priser
En nobelprisvinner i fysikk mottar en gullmedalje, et diplom som bærer et sitat, og en pengesum.[19] Størrelsen på pengesummen avhenger av Nobelstiftelsens inntekter det året.[5] Dersom der er mer enn en prisvinner blir prispengene enten delt likt mellom dem, eller delt i én halvdel og to fjerdedeler dersom det er tre prisvinnere.[20] Dersom der er to eller flere prisvinnere som får prisen i fellesskap, deles pengeprisen mellom dem.[20]
Medaljer
Nobelprismedaljene er registrerte varemerker tilhørende Nobelstiftelsen. Medaljene for fysikk og kjemi, medisin og litteratur ble designet av billedhuggeren og skulptøren Erik Lindberg, og medaljene har hatt samme design siden 1902. På grunn av at Lindberg ikke ble ferdig med utformingen til den første tildelingen i 1901, mottok prisvinnerne en midlertidig medalje frem til den offisielle medaljen var ferdig i september 1902.[21] Hver medalje har et bilde av Alfred Nobel i venstreprofil på forsiden. Nobelprismedaljen for fysikk, kjemi, medisin og litteratur har identiske forsider med et bilde av Alfred Nobel og årstallet for hans fødsel og død (1833–1896). Nobels portrett er også på forsiden av medaljen for Nobels fredspris og på medaljen for prisen i økonomi, men i et noe annet design.[21] Bildet på baksiden av medaljen varierer avhengig av instituttet som tildeler medaljen.[21] Baksiden av medaljene for nobelprisen i fysikk og kjemi har samme design.[21]
Medaljene for fysikk og kjemi er i gull (inntil 1979 i 23 karat, deretter i 18 karat) og er 66 mm i diameter. På adversen bærer medaljen Alfred Nobels venstrevendte portrett.[22] Til venstre står innskriften «ALFR • / NOBEL» over to linjer og til høyre over seks linjer innskriften «NAT• / MDCCC / XXXIII / OB • / MDCCC / XCVI» (Nobels fødselsår 1833 og dødsår 1896). Reversen bærer et motiv der en kvinnefigur med en dokumentrull avslører en annen kvinnefigur med overflødighetshorn. Figurene representerer vitenskapen og naturen. Motivet er flankert av den sunkne innskriften «NATURA» til venstre og «SCIENTIA» til høyre. Det hele er omgitt av omskriften «INVENTAS • VITAM • IUVAT EXCOLUISSE • PER • ARTES» i øvre bue og «REG • ACAD • SCIENT • SUEC •» i nedre bue. Innskriften i øvre bue er et sitat fra Vergils verk Æneiden: «inventas vitam juvat excoluisse per artes», som betyr «og de som forbedret livet på jorden med sine nyvunnede ferdigheter»."[23] Innskriften i nedre bue er latin for Kungliga Vetenskapsakademien, som utpeker prisvinneren.
Det eksisterer eksemplar av medaljen i sølv og forgylt sølv, blant annet i museer og samlinger. For prisvinnernes familiemedlemmer lages det inntil fem medaljer i forgylt bronse. Medaljene er laget ved det svenske Myntverket.
Diplomer
Nobelprisvinnerne mottar et diplom overlevert av kongen av Sverige. Hvert diplom er unikt designet av institusjonen som tildeler prisen, og Kungliga Vetenskapsakademien er ansvarlig for designet på diplomet for fysikk, kjemi og økonomi.[24] Diplomet inneholder et bilde og en tekst som fastslår navnet på prisvinneren, og vanligvis et sitat som forteller hvorfor de har mottatt prisen. Ingen fredspriser har noen gang hatt sitater på diplomene.[24]
Prispenger
Prisvinnerne blir også tildelt en sum penger når de mottar Nobelprisen, i form av et dokument som bekrefter det tildelte beløpet – i 2009 var prispengene på 10 millioner svenske kroner.[5] Størrelsen på beløpet kan variere, avhengig av hvor mye Nobelstiftelsen kan tildele det året. Hvis der er to vinnere i en bestemt kategori blir tildelingen delt likt mellom mottakerne. Hvis der er tre vinnere, kan tildelingskomiteen velge om prisen skal deles likt mellom vinnerne, eller om én av dem skal motta halvparten og de to andre hver sin fjerdedel.[25][26][27][28]
Seremoni
Utvalget og institusjonen som fungerer som styre for prisen, annonserer vanligvis navnene på prisvinnerne i oktober. Prisen blir så tildelt under en formell seremoni som avholds årlig den 10. desember, på årsdagen for Nobels død. En viktig del er nobelprisvinnernes foredrag, som vanligvis foregår noen dager før prisutdelingen.[29] Nobelbanketten blir holdt hvert år i Stockholms stadshus i forbindelse med nobelprisen.[30]
^«The Magic Week» (på engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 12. juli 2010.
Litteratur
Friedman, Robert Marc (2001). The Politics of Excellence: Behind the Nobel Prize in Science (på engelsk). New York og Stuttgart: Georg von Holtzbrinck Publishing Group (Times Books). ISBN0716731037.
Sohlman, Ragnar (1983). The legacy of Alfred Nobel: the story behind the Nobel prizes (på engelsk). London. ISBN0370309901.
.jpg)
