Edward Victor Appleton
Edward Victor Appleton under første verdenskrig
Født		6. sep. 1892[1][2][3][4] Bradford[5][6]
Død		21. apr. 1965[1][2][3][4] (72 år) Edinburgh (Skottland, Storbritannia)[6]
Beskjeftigelse		Fysiker, astronom, professor, forsker
Utdannet ved		University of Edinburgh St John's College University of Cambridge
Doktorgrads- veileder		Joseph John Thomson (1913) (first doctoral advisor)[7] Ernest Rutherford (second doctoral advisor)[8]
Ektefelle		Helen Lennie Appleton
Barn		Rosalind Appleton-Collins[9]
Nasjonalitet		Storbritannia
Gravlagt		Morningside Cemetery[10]
Medlem av		7 oppføringer Royal Society Akademie der Wissenschaften der DDR Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Det pavelige vitenskapsakademi[11] Det prøyssiske vitenskapsakademiet Indias nasjonale vitenskapsakademi
Utmerkelser		18 oppføringer Fellow of the Royal Society Kommandørridder av Order of the Bath Storkorsridder av Order of the British Empire Royal Medal (1950) Nobelprisen i fysikk (1947)[12][13] IEEEs æresmedalje (1962)[14] Hughesmedaljen (1933) Faradaymedaljen (1946) Haakon VIIs Frihetskors IEEE Morris N. Liebmann Memorial Award (1929)[15] Albert-medaljen (1950) Æresdoktor ved université Laval (1958)[16] Bakerian Lecture (1937) Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh Chree Medal and Prize (1947)[17] Guthrie Lecture (1942)[18] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Gunning Victoria Jubilee Prize
Arbeidssted		King's College University of London University of Cambridge
Område		Fysikk
Fagfelt		Fysikk
Doktorgrads- studenter		J. A. Ratcliffe (1924)[19] Charles Oatley (1926)[20] Karl George Emeleus[8]
Kjent for		Ionosfærefysikk Appletonlaget
Influert av		J.J. Thomson Ernest Rutherford
Edward Victor Appleton på Commons

Nobelprisen i fysikk 1947

Edward Victor Appleton (født 6. september 1892 i West Yorkshire i England, død 21. april 1965 i Edinburgh i Skottland) var en britisk fysiker og nobelprisvinner.

12. mai 1927 ble han innvalgt som medlem av Royal Society.^[21]

Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1947 for sitt arbeid innen ionosfærisk fysikk. Fra 1949 til sin død i 1965 var han rektor og visekansler ved University of Edinburgh.

I 1947 ble Appleton tildelt Haakon VIIs Frihetskors «for fremragende fortjenester av Norges sak under krigen».^[22]

I 1974 ble Radio and Space Research Station omdøpt til The Appleton Laboratory til ære for mannen som hadde gjort så mye for å etablere Storbritannia som en ledende kraft innen ionosfæriske forskning. Han hadde også vært involvert ved stasjonen, først som forsker og deretter som sekretær for Instituttet for industriell og teknisk forskning.

• 1933 – Hughesmedaljen
• 1946 – Faradaymedaljen
• 1947 – Nobelprisen i fysikk
• 1950 – Royal Medal

• (en) Nobelprisen i fysikk 1947 hos Nobelprize.org
• (en) Edward Victor Appleton hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1947