Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel er en pris som utdeles årlig for fremragende bidrag til faget økonomi. Prisen omtales ofte uformelt som «nobelprisen i økonomi» eller «Nobels minnepris i økonomi».
Prisen ble ikke etablert etter Alfred Nobels testament, men innstiftet ved Sveriges Riksbanks 300-årsjubileum i 1969. Vinnerne mottar et diplom og en gullmedalje fra den svenske monarken under den samme seremonien som nobelprisvinnerne i fysikk, kjemi, fysiologi/medisin og litteratur. Pengebeløpet som tildeles er også det samme som for nobelprisene. Prisvinnerne blir valgt ut av Kungliga Vetenskapsakademien som også velger ut nobelprisvinnerne i kjemi og fysikk.
Medalje
Prisen består av en medalje, et diplom og en pengesum.[1] Medaljen er i gull (inntil 1979 i 23 karat, deretter i 18 karat) og er 66 mm i diameter. På adversen bærer medaljen Alfred Nobels venstrevendte portrett med korslagte overflødighetshorn under. Portrettet er annerledes enn i medaljene for nobelprisene.[2] Motivet på advers er omgitt av omskriften «SVERIGES RIKSBANK TILL ALFRED NOBELS MINNE 1968». To overflødighetshorn er symbolet for Sveriges Riksbank. Reversen bærer en femtakket stjerne, nordstjernen, med stråler omgitt av tre åpne kroner og med en kongekrone over. Dette er merket for Kungliga Vetenskapsakademien, som velger ut prisvinneren. Motivet er omgitt av omskriften «KUNGLIGA VETENSKAPSAKADEMIN» i en bue i medaljens øvre halvdel. Medaljen er utformet av Gunvor Svensson Lundkvist i 1969.[3]
Det finnes eksemplarer av medaljen i sølv og forgylt bronse, blant annet i museer og samlinger. For prisvinnernes familiemedlemmer lages det inntil fem medaljer i forgylt bronse. Medaljene ble først produsert av firmaet Sporrong, senere av det svenske Myntverket.
Mottakere av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel
Hvorvidt Sveriges Riksbanks økonomipris kan omtales som en «nobelpris» har opp gjennom årene vært gjenstand for debatt. Prisen er ved flere tilfeller blitt kritisert, bl.a. av enkelte medlemmer av Nobel-familien, for ikke å være i Nobels ånd, sist i forbindelse med utdelingen i 2004. I 2001 krevde fire av Nobels slektninger (juristen Peter Nobel, språkprofessoren Anders Ahlqvist, medisinprofessoren Jophan Ahlqvist og juristen John Hylton, alle oldebarn av Ludvig Nobel) at prisen ikke skulle deles ut på Nobeldagen og at den ikke skulle omtales som en «nobelpris».[4]Peter Nobel mente at «Alfred Nobel ville aldrig ha något Nobelpris i ekonomi». Da prisen ble innstiftet i 1968 var Alfred Nobels eneste gjenlevende niese, dr. Marta Nobel-Oleinikoff, imot prisen og skrev til Nobelstiftelsen at den «under inga omständigheter fick benämnas ett Nobelpris». Også i 1993 tok flere medlemmer av Nobel-familien kontakt med Nobelstiftelsen og forlangte at prisen ikke skulle deles ut samtidig med nobelprisene.[5]
I et brev i 2001 understreket flere medlemmer av Nobel-familien at Alfred Nobel aldri nevnte noen økonomipris i sitt testamente i 1895 og skrev at økonomiprisen ikke gjenspeiler Nobels idealisme eller ånd. De skrev også at Nobel sterkt mislikte både forretningslivet og økonomi, og ba om at prisen ble omtalt i media og andre sammenhenger som Riksbank-prisen.[6]
Referanser
^Lars O. Lagerqvist: Nobel Medals, Stockholm: The Royal Coin Cabinet, 2001.
