PROFILPELAJAR.COM

Gull
	Basisdata
Navn	Gull
Symbol	Au
Atomnummer	79
Utseende	Metallisk gult
	Plass i periodesystemet
Gruppe	11
Periode	6
Blokk	d
Kjemisk serie	Transisjonsmetall
	Atomegenskaper
Atomvekt	196,966569 u
Empirisk atomradius	135 pm
Kalkulert atomradius	174 pm
Kovalent atomradius	144 pm
Elektronkonfigurasjon	[Xe] 4f14 5d10 6s1
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 32, 18, 1
Oksidasjonstilstander	−1, 0, +1, +2, +3, +5
Krystallstruktur	Kubisk flatesentrert
	Fysiske egenskaper
Stofftilstand	Fast stoff
Smeltepunkt	1 064,18 °C
Kokepunkt	2 856 °C
Molart volum	10,21 · 10-6 m³/mol
Tetthet	19 320 kg/m³
Hardhet	2,5 (Mohs skala)
Fordampningsvarme	334,4 kJ/mol
Smeltevarme	12,55 kJ/mol
Damptrykk	2,37 Pa ved 1 337 K
Lydfart	1 740 m/s
	Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen	2,54
Spesifikk varmekapasitet	128 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne	45,2 · 106 S/m
Termisk konduktivitet	317 W/(m · K)
	SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79. ISO 4217 koden er XAU.

Egenskaper

Gull er et meget mykt, formbart og metallisk gult transisjonsmetall. Det kan trekkes ut i tynne tråder og bankes så tynt at det blir gjennomsiktig. Det er svært korrosjonsbestandig og regnes som edelmetall og tungmetall. Gull er uløselig i de fleste syrer; kongevann som er en blandig av salpetersyre og saltsyre er et av svært få unntak. Gull løses opp av flytende cyanidløsninger, og denne egenskapen gjør at cyanidløsninger benyttes ved kjemisk utvinning av gull. Løsninger med halogenene klor, brom eller jod løser også opp gull, og kan være et mindre giftig alternativ til cyanidløsninger.

Gull har god elektrisk- og termisk ledningsevne, og lar seg lett legere med andre metaller. Rent metallisk gull er smaksløst og ikke giftig. Gull har en egenvekt på 19 300 kg/m³, og smeltepunktet er 1 064 °C.

Isotoper

Naturlig forekommende gull består utelukkende av den stabile isotopen ¹⁹⁷Au. I tillegg finnes 36 kunstig fremstilte ustabile, altså radioaktive, isotoper, hvorav de mest stabile er ¹⁹⁵Au med halveringstid 186,09 døgn, ¹⁹⁶Au med halveringstid 6,183 døgn, ¹⁹⁹Au med halveringstid 3,139 døgn, ¹⁹⁸Au med halveringstid 2,69517 døgn, ^198m1Au med halveringstid 2,27 døgn og ¹⁹⁴Au med halveringstid 38,02 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 minutt.^[1] CAS-nummer: 7440-57-5

Karat

Utdypende artikkel: Karat (gull)

Karat er en gammel måleenhet for hvor mye rent gull det finnes i en gull-legering. 1 karat betyr at gullets vekt i legeringen tilsvarer 1/24 av totalvekten (4.17 %; 41,7 ‰). For eksempel vil en 1-karat gullbarre på 240 gram da inneholde 10 gram rent gull. Rent gull betegnes som 24 karat (100 %; 1000 ‰). I Norge er det ikke tillatt å angi finheten i karat på varen, det benyttes istedet tusendeler (promille). Finhetsstandarden før 2011 i Norge (og EU/EØS) sier at gullvarer må inneholde (minimum) 585/1000 (vektenheter) gull. 585-gull er en vanlig legering i ringer og smykker. I EU var det ikke lov å stemple gull av lavere finhet enn 585. Fra 2011 ble minimum endret til 375.

Forekomst

Gull forekommer overalt på jorden, selv havet inneholder gull. Det finnes i kvartsganger i fast fjell, sammen med sulfidforekomster i fjell, i sand og grus langs elvebredder, og i bunnen av tidligere elveleier. Det er svært få steder hvor man i dag vasker ut gull ved elvebredden, slik som i «gamle dager». Nå brytes gullførende malm i fjellet og blir så ført til store knusemaskiner som finknuser kvartsen slik at den ser ut som fin sand. På grunn av gullets høye egenvekt vil gullet synke til bunns, mens sanden skylles vekk. Ved de store gullgruvene brukes i dag en kjemisk-elektrolytisk prosess som omdanner gullet til natriumgullcyanid, som det rene gullet så blir felt ut av.

I 2007 var Australia verdens største gull-produsent med 280 tonn, fulgt av Sør-Afrika (270 tonn), Kina (250 tonn) og USA (240 tonn).^[2]

Funn i Norge

I Norge er gull funnet på en rekke lokaliteter:

Anvendelse

I ren tilstand – 1000/1000 – er gull svært mykt. For å øke metallets mekaniske styrke legeres gullet med f.eks. sølv og kobber, eller bare sølv. Disse andre metallene tilsettes i visse forhold for at gullet skal få de egenskaper og fargenyanser man ønsker. Selv om gull ikke har noen biologisk betydning, kan det brukes i mat som dekorasjon og fargestoff. Gull som mattilsetning har E-nummer E-175. Gull har vært mye brukt i tannfyllinger på grunn av sin korrosjonsbestandighet, ugiftighet og utseende. Elektronikkindustrien bruker mye gull i kretskort og mikroelektronikk, og til å forgylle kontaktpunkter.

Gullsmykker

Det finnes gullsmykker i en rekke fargenyanser som rødt, hvitt, brunt, svart og grønt. Mye kobber gir en rødlig blanding, mye sølv gir en lysere blanding. For å få «hvitt gull» blandes gull med palladium, nikkel eller sølv. Hvitt gull blir ofte rhodinert (dekket med metallet Rhodium) for å få en ekstra "hvit" og skinnende overflate. Gull har en rekke kvaliteter som gjør det til et fascinerende metall og ikke minst uunnværlig i moderne teknologi og industri. Gull er ikke bare sjeldent og meget vakkert; det kan brukes om og om igjen, det verken korroderer, blekner, knuses eller brekker.

Historie

Gull var et av de første metallene som ble bearbeidet av mennesker. På grunn av at det forekom i ren og naturlig form var lett å bearbeide og hadde et vakkert og holdbart utseende.

Historikerne mener det var egypterne og sumererne som oppdaget gullet for omtrent 7 000 år siden. I mange kulturer er metallet ansett for å ha magiske krefter og ble derfor brukt som religiøst symbol. Gull er også generelt blitt brukt som økonomisk verdimåler om både nasjoner og enkeltindividers verdi og status, gjennom tidene er gull også blitt flittig brukt til i kunstnerisk utsmykking. Omkring 5 000 år f.Kr. utformet egypterne kulturgjenstander i gull, og det eldste gullsmykket vi i dag kjenner til stammer fra gravkammeret til Farao Zer av Abydos og skriver seg fra ca. år 3 100 f.Kr. I gravkammeret til farao Menes, ca. 3 100 f.Kr, er det notert at verdien av én del gull tilsvarer verdien av 2,5 deler sølv.

Rundt 2 000 f.Kr var verdiforholdet mellom gull og sølv 1:6, mens forholdet mellom jern og sølv var 1:8. Gull var med andre ord mindre verdt enn jern.^[3] Et av de eldste daterte gullfunnene i Norge er en bronsespenne med fremside i gullfolie som ble funnet i en ødelagt gravrøys på Furutoppen ved Larkollen i 1984. Funnet er datert til å være skapt et sted mellom 900-700 f.Kr. Ifølge teorier kan den enten ha blitt mistet av tidlige gravrøvere eller blitt etterlatt som et gudeoffer.^[4]

Gull har fascinert mennesker i tusener av år, og metallet har hatt stor innflytelse på menneskets historie. Gulljakt har ført til både geografiske oppdagelser, invasjoner og erobringer. Gullstandarder har gjennom tidene også blitt brukt som målestokk for lands og enkeltpersoners makt og status i forhold til andre.

Det norske navnet på gull stammer fra indogermansk ghel som betyr «gulglinsende». Det kjemiske symbolet Au er en forkortelse av det latinske navnet: aurum, som språklig betyr «skinnende morgengry».

Gull i språk, symbolikk og heraldikk

I språket brukes ordet gull om grunnstoffet gull og i sammensetninger med det, for eksempel i ord som gullgraving, gullsmed og gullbarrer. Gull brukes også om det som er gyllent eller likner på gull, for eksempel gullfisk, gullvinger og gullfaks. I kunsten og kulturen generelt har gull tradisjonelt symbolisert noe som er opphøyd eller spesielt verdifullt, for eksempel i form av gullkroner og gullmedaljer eller i begreper som gullgutt, gullalderen, og gullbryllup.

Gull brukes også som farge i kunst og håndverk, enten som bladgull eller i andre stoffer/materialer som gir et synsinntrykk av gull.

I heraldikken skal som regel alle våpenskjold ha gull eller sølv (heraldikkens metaller) + minst én annen farge. Gull i våpenskjold betyr derfor ikke noen spesielt opphøyd status eller lignende. Gull og sølv inngår i heraldikkens tinkturer. I avbildninger av våpen kan gull erstattes med gul farge, særlig på tekstiler, så som flagg og faner.

Våpen eller flagg med bare gull og sølv, eller gult og hvitt, har i europeisk heraldikk ofte en kristen lyssymbolikk hentet fra middelalderens forestillingsverden, så som Nord-Trøndelags fylkesvåpen, Jerusalemskors, Jerusalems kristne korsfarervåpen og Vatikanstatens flagg.

I heraldiske beskrivelser av våpen, såkalte blasoneringer, brukes ordet gull ofte som adjektiv, for eksempel på denne måten: Gull løve på rød bunn. I engelske blasoneringer brukes ordet Or om gull.

Gullpris

Gull er en råvare som handles over børs som fastsetter gullprisen. Verdens største råvarebørs er NYMEX i New York. Mange nasjoner har lager av gull som sikkerhet for sin valutabeholdning, og gullprisen svinger derfor motsatt av US dollar. Tidligere var det enkelte lands valuta ofte knyttet opp mot gullprisen, faktisk sto det på sedlene at utsteder-banken garanterte at gull tilsvarende seddelens pålydende kunne utbetales i bytte for seddelen. Gull har også vært mye brukt i mynter, og opprinnelig tilsvarte myntens gullverdi myntens pålydende.

I de siste hundre år har verdien av en investering, plassert i gull, utviklet seg svært dårlig sammenlignet med aksjemarkedet. Den norske økonomen og forvalteren Finn Øystein Bergh viste i en artikkel i avisen Dagens Næringsliv at ved å bruke beløpet tilsvarende verdien av én gullbarre i 1920 i aksjemarkedet, ville man hatt verdier for over 280 gullbarrer i 2024.^[5]

I dag har Norges Bank bare syv gullbarrer igjen.^[6] I 2004 solgte banken ut 16 tonn gullbarrer på det internasjonale gullmarkedet i London. Begrunnelsen var at gull bare utgjorde omkring en prosent av bankens internasjonale reserver, og derfor i liten grad bidro til å spre risikoen i reservene. Dessuten har gull historisk sett gitt lav avkastning.^[7] Imidlertid er 16 tonn gull verdt en milliard kroner mer i 2008 enn i 2004, noe som tilsvarer en årlig avkastning på 13 prosent. Senere har Norges Bank solgt ytterligere 17,5 tonn gull.^[8]

Se også

Referanser

^ Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for gull Arkivert 15. mai 2008 hos Wayback Machine.
^ US Geological Survey – Mineral Commodity Summaries 2008 (pdf)
^ Tom Segalstad: Leting etter mineralressurser, P2-akademiet, bind 1
^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. juni 2006. Besøkt 9. mars 2009.
^ Finn Øystein Bergh (16. juli 2024). «Nedstøvede gullrekorder». Dagens Næringsliv. Besøkt 18. juli 2024. «Med mer synlige tall: Hvis du i 1920 hadde solgt gullbarren din for å kjøpe aksjer i stedet, kunne du nå solgt aksjene dine og kjøpt tilbake mer enn 280 gullbarrer.»
^ Norges Bank – FAQ Gull Arkivert 11. august 2011 hos Wayback Machine. Besøkt 27. juli 2011
^ Norges Bank – Pressemelding 24. januar 2008 Arkivert 30. april 2009 hos Wayback Machine. Besøkt 25. januar 2009
^ Dagbladet 18. januar 2008: Fikk ikke med seg milliardhopp

Kilder

Norsk steinbok: norske mineral og bergartar av Torgeir T. Garmo, Universitetsforlaget, 1995
Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987
Jan Raneke (redaktør): Nordisk heraldisk terminologi, Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
le Baron Stalins: Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch, Paris 1952