PROFILPELAJAR.COM

Wolfgang Ketterle
Født	21. oktober 1957 (67 år); Heidelberg, Tyskland
Beskjeftigelse	Fysiker, universitetslærer, gymnastikklærer
Utdannet ved	Universitetet i Heidelberg; Ludwig-Maximilians-Universität München; Technische Universität München
Doktorgrads-; veileder	Herbert Walther
Nasjonalitet	Tysk
Medlem av	6 oppføringer Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (2005–); National Academy of Sciences (2002–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences); Heidelberger Akademie der Wissenschaften (2001–) (korresponderende medlem); American Academy of Arts and Sciences; Det russiske vitenskapsakademi; American Physical Society
Utmerkelser	11 oppføringer Baden-Württembergs fortjenstorden (2002); Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2001); Nobelprisen i fysikk (2001) (sammen med: Eric Allin Cornell, Carl Wieman); Benjamin Franklin-medaljen (2000); Fritz London minnepris (1999); Dannie Heineman Prize (1999); Wolfgang Paul Lecture (2009); I. I. Rabi Prize (1997); Fellow of the American Physical Society; Packard Fellowship for Science and Engineering (1996); Fellow of the AAAS (2016)
Arbeidssted	Universitetet i Heidelberg; Massachusetts Institute of Technology
Fagfelt	Fysikk
Doktorgrads-; veileder	Herbert Walther; Hartmut Figger
Doktorgrads-; studenter	Martin W. Zwierlein; Subhadeep Gupta
Kjent for	Bose-Einstein-kondensasjoner
	Wolfgang Ketterle på Commons

Nobelprisen i fysikk
2001

Wolfgang Ketterle (født 21. oktober 1957 i Heidelberg) er en tysk fysiker.

Ketterle ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 2001, sammen med amerikanerne Carl Wieman og Eric Allin Cornell, for oppnåelsen av Bose-Einstein-kondensasjon i fortynnede gasser av alkaliatomer og for tidlige fundamentale studier av egenskapene til kondensater.

I 1924 gjorde den indiske fysikeren Bose viktige teoretiske beregninger på lyspartikler. Han sendte resultatene til Einstein, som utvidet teorien til en viss type atomer. Einstein forutså at dersom man kjøler ned en gass av slike atomer ved svært lave temperaturer, ville alle atomene plutselig samles i lavest mulig energitilstand. Prosessen ligner den når væskedråper dannes fra en gass, og kalles derfor kondensasjon (Bose-Einstein-kondensasjon).

Først i 1995 lyktes Cornell og hans medarbeidere å oppnå denne ekstreme materietilstanden. Cornell og Wiemann fikk deretter frem et rent kondensat på rundt 2 000 rubidiumatomer ved 20–nK (nanokelvin), dvs 0,000 000 02 grader over det absolutte nullpunkt.

Uavhengig av Cornell og Wiemans arbeid, gjorde Ketterle tilsvarende eksperimenter på natriumatomer. Kondensatet som han lykkes i å fremstille inneholdt mer atomer og kunne derfor brukes til å undersøke fenomenet nærmere. Ved hjelp av to separate kondensatorer, som fikk ekspandere inn i hverandre, kunne man få frem svært tydelige interferensmønster. Dette eksperimentet viste altså at kondensaten inneholdt helt koordinerte atomer.

Ketterle tok doktorgrad i fysikk i 1986, ved Ludwig-Maximilians-Universität München og Max-Planck-Institut for kvanteoptikk i Garching. Han er nå professor ved Massachusetts Institute of Technology (MIT).

Referanser

^ www.leopoldina.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.haw.uni-heidelberg.de, HAdW member ID 103, besøkt 12. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.amacad.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Notable Names Database^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nobelprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nobelprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ iupap.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.pi.uni-bonn.de^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.aps.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.packard.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ arkiv-URL web.archive.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ faculty.washington.edu, besøkt 21. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}