James Bond, også kjent som Agent 007, er en fiktiv spion skapt av forfatteren Ian Fleming i skyggen av den kalde krigen. James Bond fremstilles som kommandørkaptein[2] tilhørende Royal Naval Volunteer Reserve og bærer av både Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden. Figuren Bond er spion for den britiske etterretningstjenesten MI6. Fra han introduserte figuren i romanen Casino Royale i 1953 skrev Ian Fleming totalt 14 bøker om Bond.
Agentnummeret 007 skal Ian Flemming ha fått ideen til fra telefonnummeret til onkelen til en av tidenes mest beryktede spioner, Dušan «Duško» Popov (1912–1981). Telefonnummeret til Duško Popovs onkel var 26-007.[3]
På sekstitallet slo Bond-feberen til for alvor, og i Storbritannia og USA måtte kinoene holde døgnåpent for å kunne ta imot alle forventningsfulle og eventyrlystne publikummere. Goldfinger og Thunderball var blant de mest populære James Bond-filmene på sekstitallet. Som følge av den enorme James Bond-interessen ble det produsert atskillige leker, samt «gadgets», med barn som hovedmålgruppe. Dessuten fantes det James Bond-håndklær, -sengetøy, -sko, -klær og så videre. Også klokkefabrikanten Rolex nøt godt av at forfatteren hadde utstyrt Bond med et ur av deres fabrikat. Filmene fulgte ikke opp dette, men utstyrte helten med stadig mere avanserte digitale ur med radio, laserbrenner og lignende. Rollen som James Bond i den første James Bond filmen var egentlig tiltenkt Cary Grant, og de neste på filmprodusentenes liste var Roger Moore (1969, opptatt med tv til 1972), David Niven (som spilte Bond i Casino Royale 1967), James Mason, James Stewart og Richard Burton.[trenger referanse]
Reell James Bond
James Albert Bond ble i 1964 sendt på oppdrag til Polen, der han skulle ha en lavere stilling ved den britiske ambassaden i Warszawa. I virkeligheten var jobben hans å hente ut militære opplysninger. Med et navn som James Bond, fikk han raskt oppmerksomhet fra overvåkningstjenesten i Polen.
[5]
James Bond-bøkene
Ian Fleming skrev den første Bond-romanen, Casino Royale, i 1953. Den ble ingen umiddelbar suksess, selv ikke etter at forlaget utgav den på ny med tittelen You Asked For It. Salgstallene steg på de neste bøkene, og da John F. Kennedy i en liste i Time Magazine nevnte From Russia With Love som en av sine ti favorittromaner, var suksessen sikret.
Fleming døde 12. august1964 av et hjerteinfarkt, og den tolvte og siste Bond-boken fra Flemings hånd ble utgitt i 1965. Han etterlot seg det uferdige manuskriptet til romanen The Man With the Golden Gun, som ble fullført av en annen forfatter. I 1966 ble to noveller, skrevet i henholdsvis 1961 og 1962, utgitt som Octopussy and The Living Daylights. Senere utgaver av boken inneholder også novellen Property of a Lady.
I 1968 tok forfatteren Kingsley Amis opp Bond-pennen, under pseudonymet Robert Markham, og publiserte Colonel Sun, som var den første lisensierte Bond-boken som ble utgitt. Boken ble tatt godt imot av så vel kritikere som publikum, men Amis forsøkte seg aldri på en oppfølger.
Så kom det ikke flere fortellinger om Bond før i 1981, da John Gardner ga ut Licence Renewed. Han skrev til sammen tretten Bond-romaner, til og med Cold i 1996. Bøkene solgte bra, selv om mange Fleming-tilhengere hadde en lang rekke innvendinger mot historiene.
I 1996 kom turen til siste forfatter i rekken, Raymond Benson. Han hadde fra før skrevet den populære The James Bond Bedside Companion, og hans første Bond-fortelling var en novelle publisert i Playboy. Hans første roman ble Zero Minus Ten. Fortellerstilen hans minner om Flemings, og gjorde stor lykke hos fansen. Han skrev ni romaner (deriblant tre som bygget på filmer med Pierce Brosnan i hovedrollen som Bond) og tre noveller, før han avsluttet produksjonen i 2004.
I forbindelse med Ian Flemings 100-årsdag i 2008 ble det utgitt enda en ny Bond-roman, med tittelen Devil May Care. Den romanen er skrevet av Sebastian Faulks.
Ian Fleming prøvde selv å få agenten sin til å selge filmatiseringsrettighetene, for enten TV eller film, siden han så det økonomiske potensialet i dette, men lyktes ikke. Han jobbet med flere manus, som til slutt dannet grunnlaget for flere romaner og noveller. I 1960 traff han produsent Harry Saltzman gjennom sin advokat, og Saltzman så også at Bond hadde et potensial på kinolerrettet. Han kjøpte en opsjon på filmatisering; for dette betalte han 50 000 dollar, men han måtte gjøre bruk av retten han hadde ervervet innen ett år. Dette året hadde nesten gått da han kom i kontakt med en annen produsent, Albert R. Broccoli, som også var på utkikk etter Bond-rettighetene. Broccoli hadde en rekke suksesser bak seg, og ved hjelp av disse fikk de (som nå hadde startet selskapet Eon Productions) innpass hos United Artists, som ønsket en serie med Bond-eventyr. Deres førstevalg var romanen Operasjon Tordensky, men Ian Fleming lå i strid med Kevin McClory og Jack Whittingham om rettigheten til historien. Fleming hadde basert boken på et filmmanus de tre hadde skrevet sammen, uten å kompensere de andre. For å unngå mer bråk, valgte de til slutt Dr. No som grunnlag for den første filmen.
Skuespillere som var tiltenkt rollen som James Bond var David Niven, Roger Moore, James Mason, James Stewart, og Cary Grant. Tl sist ble skotske Sean Connery valgt. Dr. No ble en moderat suksess, men stor nok til at From Russia with Love ble innspilt året etter. Det var med denne filmen James Bond begynte å bli et kulturelt fenomen. Snart begynte det å dukke opp etterligninger, både på film og fjernsyn. Med den neste filmen, Goldfinger, begynte den kjente Bond-formelen å ta form. Det var i denne filmen Q, MI6s utstyrsleverandør, fikk en større rolle og utstyrte Bond med bl.a. en Aston Martin utstyrt med katapultsete, roterende bilskilt og oljesprut for å ødelegge for forfølgere.
Eon Productions begynte nå å tjene betydelige summer på produkter relatert til filmene, slik som spill, figurer, lekebiler og annet leketøy med James Bonds navn på. Under innspillingen av James Bond i Japan, der han stadig ble plaget av overivrige fans, bestemte Connery seg for å slutte.
James Bond i Japan ble slått inntektsmessig av en annen Bond-film, nemlig komedien Casino Royale. Da Eon fikk rettighetene til Flemings Bond-bøker, manglet den første boken. Denne hadde Fleming solgt som fjernsynsmanus i 1954, og den rettighetene var eid av produsent Charles Feldman. Han produserte en komedie med mange av de samme personene som i hans foregående film, What's New Pussycat?.
Produsentene ville nå ha engelske Roger Moore, som hadde spilt Bond mot Millicent Martin i en tv-serien «Mainly Millicent» sommeren 1964, i rollen som Bond etter Connery, men han var opptatt med serien Helgenen. Derfor falt valget på den australske modellen George Lazenby. Hans Bond-film, James Bond i hemmelig tjeneste led blant annet under manglende markedsføring, og filmen spilte inn mindre enn sine forgjengere.
1970-årene
Takket være en lønn på $1 250 000 (som han ga bort i sin helhet til Scottish International Education), prosenter av billettintektene og en avtale om to filmer med United Artists, kom Connery tilbake i den neste filmen, Diamanter varer evig. Filmen gjorde det bedre enn Lazenbys, selv om den satset mer på å være en komedie enn en spenningsfilm, og forbindelsene med den forrige filmen ikke fantes. Nok en gang ville ikke Connery være Bond mer.
Nå var Roger Moore ledig, og i 1973 kom Å leve og la dø. Produsentene hadde sett hvor populære blaxploitation-filmene var, og for å nå et nytt publikum i USA, lot de Bond kjempe mot fargede gangstere i Harlem. Ideen om å la Bond ha en farget Bond-pike ble riktignok endret i siste sekund. Filmen gjorde det bedre enn forgjengeren. Nå var ikke filmene basert på Flemings historier lenger, men de beholdt gjerne tittelen og noen av hovedpersonene.
Saltzman og Broccoli jobbet imidlertid ikke lengre like godt sammen, Broccoli satset alt på Bond, mens Saltzman hadde flere sideprosjekter som tapte penger. Da hadde en avtale om å ha hovedansvaret for annenhver Bond-film. Mannen med den gyldne pistol, Moores andre film, var Saltzmans. Filmen oppnådde ingen større suksess. Saltzman valgte selv å selge seg ut av Eon etter dette, og United Artists kjøpte opp hans del. De hadde tjent mye penger på 007, og de forventet valuta for pengene og satte opp et tidsskjema med en film i året fra 1976.
Den neste filmen de skulle filme, var Spionen som elsket meg. Fleming hadde fått med i avtalen han skrev om filmrettighetene at historien i boken ikke skulle filmes, så det måtte bygges opp en helt ny historie. Spionen som elsket meg ble en suksess på linje med Goldfinger.
Originalt skulle Kun For Dine Øyne komme etter det, men på grunn av suksessen til Star Wars, valgte man så å filme Moonraker.
1980-årene
I Kun for dine øyne var Moore tilbake, og filmen tjente mer penger enn noen gang. Moore er tre år eldre enn Connery, og han var 54 da den siste filmen hadde premiere. Moore truet med å slutte, men produsentene økte honoraret hans betraktelig for de to neste filmen, Octopussy og Med døden i sikte.
Connery hadde likevel ikke spilt sin siste Bond-film. Kevin McClory, som hadde skrevet et filmmanus, Operasjon Tordensky, sammen med Fleming, mente han hadde rettigheter til å filme egne Bond-filmer og møtte Eon Productions i rettssalen en rekke ganger. Til slutt fikk han medhold i at han kunne filme det han hadde skapt, historien Operasjon Tordensky var basert på. Før dette ble bestemt, hadde han fått med seg Connery som var medforfatter på et helt nytt Bond-manus, men takket være domsavgjørelsen måtte de nøye seg med den samme historien som ble filmatisert i 1983. Filmens tittel var «Aldri si aldri».
Timothy Dalton fra Wales var en klassisk britisk skuespiller som hadde vært inne i kampen om Bond-rollen før, men som hadde sagt seg uinteressert siden han var for ung. Han følte seg gammel nok til å spille Bond i I skuddlinjen. Han promoterte at han ville spille Bond som Fleming beskrev han. Han fortsatte i Med rett til å drepe. Hans to filmer ble ikke like store suksesser som Moores foregående. Etter «Med rett til å drepe», gikk Sony Pictures til rettssak for å kunne produsere sine egne Bond-filmer. Disse kampene i rettssalen strakk seg inn på 1990-tallet, og da de var løst i begynnelsen av 1994, mente Dalton det hadde gått for lang tid og at han var over sin Bond-periode.
1990-årene til i dag
Deretter var det Pierce Brosnan fra Irland sin tur. Han hadde også vært med i kampen om Bond-rollen etter Moore, men var forhindret av sin rolle i TV-serien Remington Steele. Nå var han ledig, og kunne lede Bond inn i en periode der den kalde krigen var over og han ikke lengre hadde en klar fiende i Sovjetunionen. GoldenEye ble en suksess. Den ble fulgt opp av Tomorrow Never Dies og The World Is Not Enough. Med Die Another Day slo James Bond sine egne billettinntektsrekorder.
Daniel Craig ble presentert som den neste Bond høsten 2005. Den neste filmen, Casino Royale, var basert på Flemings første Bond-roman, Casino Royale, og den fokuserer på hvordan Bond ble den han er. Filmen hadde premiere høsten 2006. Deretter fulgte Quantum of Solace, som er en direkte fortsettelse fra Casino Royale, en vri som aldri har blitt brukt før. Etter den spilte Craig i Skyfall fra 2012. Den siste filmen i rekken med Craig i hovedrollen er Spectre, som kom i 2015. Den 25. filmen, No Time to Die, var satt opp til premiere i april 2020, men premieren ble utsatt flere ganger på grunn av koronaviruspandemien[6], og premieren fant til slutt sted høsten 2021. Norgespremieren fant sted 1. oktober 2021.[7] Da det var blitt kunngjort at No Time to Die ville bli den siste med Daniel Craig som Bond[6], startet diskusjonene om hvilken skuespiller som ville være best egnet til ta over stafettpinnen. Flere fremsatte ønsker om at den neste agent 007 måtte bli en kvinne, eller en ikke-hvit skuespiller – uavhengig av kjønn. En av filmprodusentene avviste i januar 2020 kategorisk at James Bond noen gang ville bli endret til en kvinnerolle.[8] I november 2020 ble det kjent at Lashana Lynch ville bli den første kvinnen til å spille agent 007, i No Time to Die, men dette hadde sammenheng med at James Bond (spilt av Craig) ble suspendert fra stillingen.[9][10]
* Som en episode i TV-serien Climax Mystery Theatre på den amerikanske TV-stasjonen CBS
** Columbia Pictures-komedie med David Niven som James Bond
*** Ikke produsert av Eon Productions, og dermed ikke med i rekken av «offisielle» filmer
No Time To Die har blitt utsatt tre ganger som følge av covid-19-pandemien. Filmen skulle opprinnelig komme april 2020, dette ble egentlig endret til november samme år. Ettersom det var fremdeles stor smittefare ble filmen utsatt til april 2021, og hadde premiere oktober 2021.
James Bond: Er personen som filmene og bøkene handler om. Bond jobber for MI6 (Her Majesty's Secret Service) og går under kodenavn 007. Han er ofte kjent som 007.
Q: sjef for «Q branch», den britiske etterretningstjenestens forsknings- og utviklingsavdeling. Q opptrådte i 21 av 24 offisielle filmer samt de to uoffisiell. Q har blitt fremstilt av Peter Burton (en film), Desmond Llewelyn (1963-1999), Geoffrey Bayldon, Alec McCowen, John Cleese, Ben Whishaw.
Mange[hvem?] har påpekt at de aller fleste Bond-filmene følger det samme handlingsmønsteret som allerede ble etablert i From Russia with Love og Goldfinger. Dette er stegene filmene gjerne er innom:
^«Tidenes mest beryktede spioner». MSN nyheter. Besøkt 12. januar 2020. «Interessant nok skal James Bond-skaperen Ian Fleming ha basert sin fiktive spion 007 på Popovs onkels telefonnummer, 26-007.»
^«James Bond: The next 007 will be played by a woman». Vogue France (på fransk). Condé Nast. 15. juli 2019. Besøkt 22. januar 2022. «It's official: just confirmed to Harper's Bazaar, Lashana Lynch will take on Agent 007's role as Nomi after James Bond is sentenced to exile. The actress, a Brit of Jamaican origin who played in Captain Marvel alongside Anna Boden and Ryan Fleck, will be the star of No Time to Die, the new Bond film scheduled for release in theaters 2021.»
Bond 1973[død lenke] Den glemte dokumentar. Bonus / ekstra "å leve og la dø" Albert R Broccoli forteller om Moore fikk rollen som Bond. og mer.om Bond filmer,
