Han tilhørte den velkjente mecklenburgske uradelsslekten Moltke, som har spilt en stor rolle i både tysk og dansk historie.
Hans grandonkel var general Helmuth Johannes Ludwig von Moltke som var tysk forsvarssjef de første ukene av første verdenskrig.[7] Han var dypt forankret i en kristelig bevegelse og mente sosialismen måtte bli bærende for fremtidens samfunn.[6]
Liv og virke
Bakgrunn
Helmuth James von Moltke var medlem av den mecklenburgske adelige slekten Moltke. Han var sønn til den schlesiske godseieren greve Helmuth von Moltke (1876-1939),[8] en av medgrunnleggerne til Christian Science i Tyskland, og brorsønns sønnesønn til den berømte tyske feltmarskalken Helmuth Karl Bernhard von Moltke (1800-1891).[trenger referanse] Han arvet ved farens død den grevelige familiens slektsgods i Kreisau, nåværende Krzyzowa, Dolny Slask, i Schlesien. Moren Dorothy Rose-Innes var britiskættet sørafrikansk og datter til sjefsdommeren i Sør-Afrikas høyesterett, James Rose Innes. Moltke giftet seg i oktober 1931 med Freya Deichmann (1911-2010), som han hadde lært å kjenne i Østerrike.[8]
I 1935 avstod han fra å gjøre en karriere som dommer, da han i så fall skulle ha vært tvunget til å bli medlem i NSDAP, og virket i stedet som advokat med Karl von Lewinski og deretter sammen med Paul Leverkuehn. Han representerte blant annet jødiske familier som ble rammet av «arisering» og tvangssalg av eiendom, for eksempel den kjente restauratørfamilien Kempinski.
Med sin ekspertise innen internasjonal folkerett og privatrett foretok han ofte utenlandsreiser i tjenesten, og i 1935-1938 gjennomgikk han også en britisk juristutdannelse til barrister. Meningen med det var å kunne virke som advokat i utlandet dersom familien skulle bli tvunget til å utvandre.[9]
Andre verdenskrig
Etter andre verdenskrigs utbrudd i september 1939 arbeidet han på avdelingen for folkerett i den tyske etterretningstjenesten Abwehr, under admiral Wilhelm Canaris. Hans arbeidsoppgaver bestod av informasjonsinnsamling for Wehrmacht av opplysninger fra militærattachéer og utenlandske aviser. Derutover skulle han være ansvarlig for sambandsspørsmål mellom Oberkommando der Wehrmacht (OKW) og Auswärtiges Amt og skrive uttalelser i folkerettslige spørsmål. Moltke håpet på å gjennom denne rolle kunne påvirke Wehrmachts handlemåte i humanitær retning, og ble støttet av sine overordnede, admiral Canaris og Hans Oster, som også var motstandere av Hitlers politikk. Britiske etterretningsdokumenter fra denne tiden, offentliggjort først i 2007, viser at Foreign Office var vel underrettet om von Moltkes sympatier.[10] Moltke kjente godt forholdene i Storbritannia (moren var av engelsk opphav). Mens krigen pågikk opprettholdt han forbindelsene til Storbritannia.[6]
I 1940 ble det rundt Moltkes hjem i Kreisau dannet en gruppe personer omkring von Moltke og Peter Yorck von Wartenburg, såvel konservative og sosialister som kristne, som la planer for et nytt postnazistisk og demokratisk Tyskland. Gruppen ble derfor kalt Kreisaukretsen.[11] Moltke knyttet kontakt med andre motstandssympatisører og inntok en drivende rolle i Kreisaukretsen, der hans store ressurs var å kunne samle representanter fra atskilte deler av det tyske samfunnet og få dem til å kompromisse seg frem til en felles programerklæring.
Moltke informerte den norske motstandsbevegelsen/London-regjeringen om Wannsee-konferansen.[12]
Den 19. januar 1944 ble han arrestert[13] i forbindelse med utrenskningene av motstandselementer innen Abwehr. Kreisaukretsen forble dog lenge ukjent for myndighetene, og ble avslørt først etter 20. juli-attentatet mot Adolf Hitler.
Moltke ble dømt til døden i rettergangene etter attentatet av Volksgerichtshof 11. januar 1945. Det kunne imidlertid ikke bevises at Moltke selv hadde vært innblandet i kuppforsøket, selv om flere andre medlemmer av kretsen var blitt innblandet i kupplanene. Dommeren Roland Freisler motiverte dødsdommen med det faktum at Kreisaukretsen hadde lagt planer for en forandring av det tyske samfunn etter Hitler, noe som av Freisler ble ansett å være høyforræderi.
Hans enke, Freya von Moltke, utvandret etter krigsslutten med barna til Sør-Afrika og bosatte seg senere i USA. Også hun hadde vært med på Kreisaugruppens diskusjoner. Hun medvirket til at parets korrespondanse fra fengselstiden ble publisert, og var også aktiv i grunnleggelsen av den ideelle stiftelsen ved parets tidligere hjem i Kreisau. Hun døde i 2010 i Norwich, Vermont.
Bibliografi
Samtlige verk er utgitt posthumt.
Bericht aus Deutschland im Jahre 1943
Letzte Briefe aus dem Gefängnis Tegel. Diogenes, Zürich 1997 ISBN 3-257-22975-5
Briefe an Freya. 1939–1945. Hrsg. von Beate Ruhm von Oppen, 2. Aufl., Beck, München 1991, 3. Aufl. ebd. 2005, ISBN 3-406-35279-0.
Im Land der Gottlosen. Tagebuch und Briefe aus der Haft 1944/45. Hrsg. von Günter Brakelmann, Beck, München 2009, ISBN 978-3-406-58235-6.
Völkerrecht im Dienste der Menschen. Dokumente. Herausgeberschaft und Einleitung: Ger van Roon. Siedler, Berlin 1986, ISBN 3-88680-154-3, Reihe: Deutscher Widerstand 1933–1945.
Helmuth James und Freya von Moltke: Abschiedsbriefe Gefängnis Tegel. September 1944 – Januar 1945. C. H. Beck, München 2011, ISBN 978-3-406-61375-3.
^Brakelmann, Gunter (2007). Helmuth James von Moltke: 1907-1945. Eine Biographie. München: C.H. Beck.
^abBrakelmann, G. (2004). Die Kreisauer: folgenreiche Begegnungen: biographische Skizzen zu Helmuth James von Moltke, Peter Yorck von Wartenburg, Carlo Mierendorff und Theodor Haubach (Vol. 4). LIT Verlag Münster.
