PROFILPELAJAR.COM

Wilhelm Canaris
Født	1. jan. 1887; Aplerbeck
Død	9. apr. 1945 (58 år); Flossenbürg konsentrasjonsleir; Hengning
Beskjeftigelse	Etterretningsoffiser, ubåtmannskap, marineoffiser, motstandskjemper
Utdannet ved	Steinbart-Gymnasium; Marineschule Mürwik
Far	Carl Canaris
Mor	Auguste Popp
Søsken	Carl August Canaris
Nasjonalitet	Tyskland
Gravlagt	Bayern
Utmerkelser	3. klasse av Militærfortjenstkorset; Det tyske kors i sølv
Troskap	Nazi-Tyskland
Våpenart	Reichsmarine, Den tyske keiserlige flåte
Militær grad	Admiral
Kommandoer	Abwehr, SMS «Schlesien», SM U-34, Świnoujście, SM UB-128
Deltok i	Første verdenskrig, andre verdenskrig
	Wilhelm Canaris på Commons

Wilhelm Franz Canaris (født 1. januar 1887 i Aplerbeck ved Dortmund i Nordrhein-Westfalen, død 9. april 1945 i Flossenbürg konsentrasjonsleir) var en tysk admiral under andre verdenskrig. Han var fra 1935 leder for Abwehr-avdelingen (kontraspionasjen) i OKW (Oberkommando der Wehrmacht).

Liv og virke

Canaris vokste opp i Duisburg, hvor han gikk på Steinbart-gymnaset. I 1905 gikk han inn i Den tyske keiserlige flåte. Under første verdenskrig tjenestegjorde han som etterretningsoffiser til sjøs, og etter å ha rømt fra fangenskap i Chile i 1915, ble han sendt på etterretningsoppdrag i Spania hvor han blant annet slapp unna et britisk attentat. Ved krigens avslutning tjenestegjorde han som sjef på en ubåt i Middelhavet.

I 1919 var Wilhelm Canaris medlem av krigsretten, hvor frikorpsmedlemmene anklaget for mordene på Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht måtte svare for seg. Bare press på sosialdemokratisk side fikk myndighetene til å forfølge saken. Løytnant Kurt Vogel hadde skutt Luxemburg i hodet og slengt henne, ennå levende, i Landwehrkanal. Dommen for mordet lød på beskjedne to år og fire måneder – for «misbruk av tjenestemyndighet og fjerning av et lik». Canaris hjalp også morderen til å rømme fra soning. 17. mai 1919 dukket nemlig Canaris opp i Berlins Moabit-fengsel, forkledd som «løytnant Lindemann», med en forfalsket overføringsordre til et annet fengsel. Han fikk med seg løytnant Vogel, og dommeren hadde dermed hjulpet den dømte til å rømme fra sin straff. For dette lovbruddet fikk Canaris selv ingen straff – tvert om ansatte riksvernminister Gustav Noske ham som kommunikasjonsmann, noe Noske selv fikk unngjelde for: Våren 1920 stolte Noske på ham da Canaris forsikret at hæren ikke utgjorde noen fare, og ble dermed fullstendig overrumplet av Kappkuppet. Dette kostet Noske stillingen, mens Canaris ble frikjent av en kommisjon og deretter forflyttet til Kiel.^[7]

Andre verdenskrig

Han deltok i en rekke kuppforsøksplaner mot nasjonalsosialistene. Han sørget blant annet for at Danmark, Nederland og Norge ble varslet om angrepet 9. april, uten at verken nordmennene eller andre trodde på det, eller iverksatte forholdsregler i henhold til varslingen. I februar 1944 ble han fritatt for tjenesten i OKW, senere plassert i husarrest. Husarresten gjorde at han ikke kunne delta i planleggingen og utførelsen av 20. juli-attentatet. Likevel fant sikkerhetspolitiet Gestapo bevis for at han var knyttet til konspirasjonen, og han ble henrettet ved hengning sammen med Dietrich Bonhoeffer og Hans Oster 9. april 1945 i Flossenbürg konsentrasjonsleir, kort tid før verdenskrigens slutt.

Den danske etterretningsoffiseren Hans Lunding, som var siktet for spionasje,^[8] satt i nabocellen i Flossenbürg, og de to kommuniserte i morse. Om kvelden 8. april 1945 morset Canaris til ham: «Var ingen landsforræder. Gjorde min plikt som tysker.» Hans siste hilsen var: «Brakk nesen under siste avhør. Hils min kone hvis De skulle overleve.»^[9] I grålysningen neste morgen hørte Lunding nøklene klirre da celle nr. 22, der Canaris satt fanget, ble åpnet. Canaris ble ført ut som den første av fem dødsdømte - naken for å kveles med pianostreng. En SS-mann som overvar henrettelsen, sa at Canaris led lenge: «Han ble dratt opp og ned et par ganger.» Samme dag falt Kaliningrad i øst, mens amerikanerne i vest rykket frem mot Elben.^[10]

Vesttysk høyesterett frikjente i 1956 Otto Thorbeck for medvirkning til drap av Canaris. I 1996 ble dommene opphevet av herredsretten i Berlin.^[11]

Familiebakgrunn

Canaris stammet fra en gresk familie som hadde slått seg ned i Lombardia. Han anså seg selv for å være fjernt beslektet med den greske admiralen og frihetskjemperen Konstantinos Kanaris (1793–1877),^[12] men den genealogiske sammenhengen er uklar.

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Wilhelm-Canaris, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000491, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ cs.isabart.org, besøkt 25. november 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Guido Knopp: Hitlers krigere (s. 284-5), forlaget Historie & kultur, Oslo 2008, ISBN 978-82-92870-06-8
^ «udfordringen.dk». Arkivert fra originalen 27. januar 2012. Besøkt 10. mai 2009.
^ «Time Magazine». Arkivert fra originalen 19. august 2009. Besøkt 10. mai 2009.
^ Guido Knopp: Hitlers krigere (s. 278)
^ Guido Knopp: Hitlers krigere (s. 329)
^ Google books