Stella Adler Studio of Acting Lee Strasberg Theatre and Film Institute Little Red School House and Elisabeth Irwin High School HB Studio P.S. 41 Rhodes Preparatory School
De Niro ble født i New York City, som sønn av Virginia Admiral og Robert De Niro sr., en maler og skulptør av irsk og italiensk avstammning. Moren til De Niro var av engelsk, nederlandsk, tysk og fransk herkomst. I 2004 fikk han også italiensk statsborgerskap.[13][14]
De Niro vokste opp i Little Italy på Manhattan, hvor han bodde hos sin mor; foreldrene hans skilte seg to år etter han ble født da faren fortalte at han var homofil.[15] Faren bodde i gangavstand og De Niro tilbrakte mye tid med han. Som ung ble han kalt «Bobby Milk» grunnet sin bleke hudfarge. I en alder av 16 år droppet han ut av high school for å satse fullt på en karriere innen skuespill.[16] Han studerte skuespill på blant annet Lee StrasbergsActors Studio, hvor blant andre James Dean, Al Pacino og Dustin Hoffman studerte.[17]
Karriere
Robert De Niros gjennombrudd kom i 1973, da han spilte i Scorseses På skyggesiden sammen med blant annet Harvey Keitel, en film som for alvor befestet De Niros posisjon. Et år senere mottok han en Oscar for beste mannlige birolle for sin tolkning av den unge Vito Corleone i Francis Ford Coppolas film Gudfaren II. Det gjorde De Niro til én av fem skuespillere som har mottatt en Oscar for en rolle hvor karakteren nesten utelukkende snakket et annet språk en engelsk. Med unntak av noen få linjer på engelsk snakket De Niro siciliansk. I tillegg er han og Marlon Brando de eneste som har vunnet en Oscar for å spille den samme karakteren. Brando vant for rollen som den eldre Vito Corleone i Gudfaren.
I 1976 spilte De Niro den halvt psykopatiske taxisjåføren Travis Bickle som ville «skylle vekk alt avskum» i thrilleren Taxi Driver.
De Niro fikk sin andre Oscar for rollen som bokseren Jake La Motta i Den rasende oksen(1980). Han la på seg 27 kg og lærte seg boksing for denne rollen.[18] I tilknytning til rollen som den unge Vito Corleone, bodde De Niro en periode på Sicilia for å lære seg siciliansk[19] og jobbet som taxisjåfør da han skulle sette seg inn i rollen for Taxi Driver.[20][21] I 1984 spilte han sammen med blant annet James Woods og Joe Pesci i Sergio Leones gangsterepos Ondt blod i Amerika.
I 1990 spilte han i Scorseses Mafiabrødre, en film som viser gangsteren Henry Hills vekst og fall innen mafiaen. Denne filmen er basert på en sann historie,[22] og er en skildring av mafiamiljøets hverdag. Samme år spilte han i Awakenings, regissert av Penny Marshall, der han som pasienten Leonard Lowe får tilbake livet sitt.
Cape Fear fra 1991 er et eksempel på psykologisk terror, med Nick Nolte og Jessica Lange som ofre for psykopaten Max Cadys (De Niro). Dette er en nyinnspilling av filmen med samme navn fra 1962, med Robert Mitchum og Gregory Peck i hovedrollene. Filmen Casino fra 1995 skildrer hvordan mafiaen gjør sitt inntog i casinovirksomheten, før industrien til slutt faller sammen. De Niro, Joe Pesci og Sharon Stone spilte hovedrollene i dramaet som ble regissert av Martin Scorsese.
I 1995 spilte De Niro og Al Pacino sammen i filmen Heat. Heat er regissert av Michael Mann, og er en katt-og-mus-lek mellom mesterforbryteren Neil McCauley (De Niro) og den hardbarkede politimannen Vincent Hanna (Pacino).
I 2000 spilte Robert De Niro den strenge svigerfaren og eks-CIA agenten Jack Byrnes, som treffer datterens forlovede Gaylord Focker (Ben Stiller) for første gang i komedien Meet The Parents. Filmen ble en suksess og har fått to oppfølgere, Meet The Fockers (2004) og Little Fockers (2010). Samme år som Meet The Fockers kom ut, spilte De Niro i skrekk-thrilleren, Hide and Seek.
I slutten av 2010 ble det klart at Robert De Niro og Martin Scorsese skulle gjenforenes etter over 15 år. Den kommende filmen The Irishman har også Al Pacino og Joe Pesci på rollelisten.[23][24]
De Niro er en profilert kritiker av politikeren Donald Trump. Han kalte Trump en klovn og monster, og advarte mot glidning mot diktatur dersom Trump blir valgt på nytt i 2024.[26][27][28][29] National Association of Broadcasters trakk tilbake en utmerkelse til De Niro etter uttalelsene.[30]