Ruth Elizabeth Davis (født 5. april1908, død 6. oktober1989), bedre kjent som Bette Davis, var en amerikanskskuespiller. Hun regnes som en av filmhistoriens største skuespillere og var kjent for sin villighet til å spille usympatiske og sardoniske rollefigurer. Davis gjorde seg bemerket i en rekke filmsjangre, fra kriminalfilmer og melodrama fra samtiden, til historiske filmer og periodedrama, samt enkelte komedier. Hun hadde likevel størst suksess med romantiske dramafilmer.[5]
Davis' hadde sin filmdebut i dramafilmenThe Bad Sister (1931). Hun hadde filmkontrakt med Warner Bros. i 1930-årene, men var lite fornøyd med rollene og manuskriptetene hun ble tilbudt. Overbevist om at filmene hun ble tvunget til å spille inn skadet hennes framtidige karriere, takket Davis ja til en rolle i en engelsk film i 1936. Hun ble da stevnet av Warners. Saken pågikk i England, hvor Warners vant. Olivia de Havilland vant en lignende sak i 1943.
Under andre verdenskrig frontet Davis flere kampanjer til innsamling av penger til forsvaret. Hun solgte flere millioner krigsobligasjoner, og dukket opp i reklamer som appellerte til det amerikanske folket. Hun framførte sangen «They're Either Too Young or Too Old» i musikalkomedienTakk din lykkestjerne (1943), hvor flere de største amerikanske skuespillerne og artistene opptrådte. Pengene gikk til Hollywood Canteen, et spisested i Hollywood som Davis hadde vært med å stifte, der soldater ble tilbudt mat og underholdning. Davis spilte seg selv i musikalkomedien Hollywood Canteen (1944), der handlingen er langt til spisestedet.
Mot slutten av 1940-årene var ikke Davis like populær blant publikum, og flere av filmene hennes tapte penger. Hun fikk et stort comeback i rollen som den aldrende teaterstjernen Margo Channing i dramafilmen Alt om Eva (1950). Davis ble kåret til beste kvinnelige skuespiller på Cannes filmfestival og av New York Film Critics Circle. Hun ble også kåret til beste kvinnelige skuespiller av San Francisco Film Critics Circle, som hadde kåret henne til verste kvinnelige skuespiller i 1949, i film noirenBakom skogen. Davis takket ja til hovedrollen i musikalenTwo's Company i 1952. Det hadde 90 forestillinger på Alvin Theatre i New York, før Davis måtte trekke seg grunnet en operasjon. Mot slutten av 1950-årene hadde flere av Davis' filmer spilt inn lite penger, og hun spilte istedenfor gjesteroller i flere TV-serier. Fra 1959 til 1960 turnerte Davis i USA, sammen med sin daværende ektemann Gary Merrill, med stykket The World of Carl Sandburg.
Etter flere år med dårlig mottakelse av filmene sine, takket Davis ja til rollen som Maxine Faulk i Tennessee Williams' stykke Iguana-natten som åpnet på Royale Theatre 28. desember 1961. Hun forlot stykket fire måneder senere. Davis hadde et nytt comeback i rollen som den aldrende barnestjernen Baby Jane Hudson, i den psykologiske thrillerenHva hendte med Baby Jane? (1962). Hun forhandlet seg til 10 prosent av filmens overskudd, i tillegg til den faste lønnen. Filmen ble en av årets største suksesser.[9] Forholdet mellom Davis og Joan Crawford ble ofte omtalt i amerikanske medier, som satte de to kvinnene opp som konkurrenter. Mange var overrasket da Davis takket ja til å spille mot Crawford. Forholdet mellom de to kvinnene skal ha vært kaldt, men det var likevel planer om en ny film med dem i 1964, thrillerenHysj, hysj, Charlotte, som Crawford senere ble byttet ut med til fordel for Olivia de Havilland.
Davis var gift fire ganger, først med Harmon Nelson fra 1932 til 1938, Arthur Farnsworth fra 1940 til hans død i 1943, William Grant Sherry fra 1945 til 1950, og tilslutt Gary Merrill, hennes motspiller i Alt om Eva, fra 1950 til 1960. Hun fikk datteren Barbara Davis Sherry i 1947 med Sherry, og adopterte barna Margot Merill og sønnen Michael Merill i 1950 og 1952 med Merrill.
Davis i traileren til Seier i mørket (1939). Dette var en av ti filmer hun ble nominert til Oscar for.
I 1962 ble Davis den første personen til å bli tildelt ti Oscar-nominasjoner for skuespill. Siden har kun fire skuespillere opplevd denne bragden: Meryl Streep (med 19 nominasjoner og tre seire), Katharine Hepburn (tolv nominasjoner og fire seire), Jack Nicholson (tolv nominasjoner og tre seire) og Laurence Olivier (ti nominasjoner og to seire).[12]Steven Spielberg kjøpte Davis' Oscar-priser for Tilbake til livet (1935) og Jezebel (1938) da de ble auksjonert til prisen av henholdsvis 207 500 og 578 000 amerikanske dollar, for så å gi dem til Academy of Motion Picture Arts and Sciences (Oscarakademiet).[13][14]
