Dønnes kirke er en steinkirke fra middelalderen i øykommunen Dønna i Nordland.[1][2][3] Den er sognekirke i Dønna sokn.
Historie
Kirken antas å være bygget på oppfordring av Pål Vågaskalm (død 1245) en gang på 1200-tallet, på tuftene av en enda eldre kirke.[trenger referanse] Den var opprinnelig et enskipet familiekapell i gråstein, som den gang ble benevnt Dynjarnes kirke, i privat eie som del av Dønnesgodset.[trenger referanse] Et mausoleum var anlagt under koret.
På 1500-tallet hadde den fortsatt status som kapell, det ble utviklet lønnganger i veggene, og etter hvert også bygd gravkapell som fungerte som ekstra mausoleum for godseierens familie.[4]
Kirken fungerte også som sognekirke, og eier Isach Jørgen Coldevin ønsket en tid å kreve kirketiende fra øyboerne.[trenger referanse] Etter Coldevins død i 1793 ble kirken i 1796 solgt til Misjonskollegiet. I 1824 ble den solgt fra Misjonskollegiet til menigheten.[5] Kirken ble utvidet og ombygd i 1866.
Flere kister med familien Coldevin og Tønder ble da funnet under tregolvet og ligger i dag i mausoleet.[trenger referanse] En myntskatt fra Håkon Håkonssons tid er også avdekket under kirken.[trenger referanse]
På 1960- og 1970-tallet ble Dønnes kirke undersøkt og istandsatt under ledelse av Håkon Christie. Ved utgravingene på 1960-tallet ble det funnet 356 mynter og brakteater, de eldste fra første halvdel av 1200-tallet, samt biter av farget vindusglass, en liten englefigur i metall og stykker av et relikvieskrin. Restaureringsarbeidet ble fullført i 1974.[trenger referanse]
I 1999 feiret menigheten Dønnes kirkes 800-årsjubileum.[1] Samtidig feiret man de andre middelalderkirkene på Helgeland: Alstahaug kirke og Herøy kirke. Eilert Hægeland skrev i den anledning verket «Partita med Helgelandsk tone», som han tilegnet de tre kirkene.
Inventar
Utsmykningen består blant annet av «Madonna med barnet» fra 1200-tallet, en skulptur av Sankt Lavrans fra 1400-tallet, prekestol fra barokken, flere bilder av Barak Boghart fra 1600-tallet, og altertavlen fra 1670.