Kommunen har en stor skjærgård som består av øyer, holmer og skjær. Sjøen er grunn i skjærgården, noe som gjør at det tradisjonelt finnes mye fisk der. Hovedøya Dønna består av fjellformasjonen Dønnmannen, som er kommunens høyeste fjell (856 moh.). De andre øyene i kommunen er relativt lave.[5]
Betydninga av navnet Dønna (Dynja) er omstridt. En mulig tolkning er at navnet kommer fra norrøntDynja som betyr dønning. Men siden de fleste øyområdene som har -a i endestavelsen har sin opprinnelse i det gammelnorske navnet -eiar (øy), er det nærliggende å mene at a-en i Dønna betyr øy. Forstavelsen kan ha noe med dun å gjøre. Vi vet at det i områdene var store forekomster av gåsedun, og at Dønna og særlig Bjørn var et handelssentrum. Dønna kan derfor rett og slett bety Dunøy.
En annen tolkning er at navnet kan komme fra sørsamiskDuvvene "langt fra land", "langt utpå". Dønna ligger utenfor øyene Alsta, Handnesøya, Hugla og Tomma og på det viset langt fra land. De eldste skriftformene på navnet Dønna fra Snorres Edda, Dun og Dyn, kan komme fra sammentrekning av Duvvene til Duvne, Duvn, Duun.[6] På samisk er også formen Dauesna dokumentert, men betydningen og ortografien er usikker.[7]
Historie
Gravfeltet på Gleinsneset, med sine 21 graver, er fra jernalderen. Vardehaugen (lokalt Valhå'jn) er en 35 m høy gravhaug fra romersk jernalder, hvorpå Nord-Europas største fallos er etablert, i sin tid for over 1600 år siden, til ære for Njord og Nerthus. På flere andre plasser, blant annet på øya Løkta (Hov), også et område med gravhauger fra vikingtiden.
Området var lenge et maktsentrum på Helgeland, da en rekke av kongens menn (hirdmenn) var beboende her. Storbonden Grankjell og hans sønn Åsmund Grankjellson etablerte seg på Dønnesgodset rundt år 1000, og var ofte i strid med Hårek fra Tjøtta. Coldevin, Axel (1980). Dønnesgodset. Universitetsbiblioteket, Avd. B, Spesialsamlingene. ISBN8271130293.
Dønnesgodset var en tid regjeringssete for Nordlandene, bebodd av amtmann Peder Christophersen Tønder, på en tid da godset var Nord-Norges største landeiendom, og besto av om lag 200 gårder fra Namdalen i sør til Salten i nord.
Dønna kommune ble opprettet 1/1 1962, og fikk da sitt kommunevåpen som reflekterer kommunens navn, en dønning. Fram til da var besto området av to ulike kommuner: Dønnes og Nordvik. Administrasjonssenteret er Solfjellsjøen, og tettstedet Bjørn har regelmessig hurtigbåt og ferjeforbindelse til Sandnessjøen eller Søvik. Kommunen fikk i 1999 bruforbindelse til Herøy.
Mye av næringslivet fokuserer på fiske, fiskeoppdrett og fiskeforedling. Det finnes også en del landbruk, turisme samt en del offentlig tjenesteyting.
Fra sommeren 2017 blir det arrangert årlig festival på Dønna. Festivalen går under navnet Sjarkenfestivalen. Dette er en festival som har hovedfokus på båt- og fiskerinæringen som har vært en av de viktigste bidragsyterne på Dønna opp igjennom tidene. Festivalen arrangeres i Fiskerihavnen som ligger i Åkervågen på nordsiden av Dønna.
