Jacobsen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i september 2023.[5]
Roy Jacobsen har gitt ut over 25 bøker og er oversatt til 41 språk. Som skjønnlitterær forfatter utmerker Jacobsen seg ved sin store allsidighet – fra de korte, psykologisk innholdsmettede novellene, med kresen bilde- og språkbruk, til de bredere anlagte romanene, med et vell av historiske, litterære, språklige og politiske kunnskaper, fra Islands sagatid til det 20. århundres krigshistorie på kontinentet og i Russland og Finland.
Såvel morens bakgrunn som egen oppvekst i Groruddalen utgjorde materialet for den bredt anlagte gjennombruddsromanen Seierherrene fra 1991, som kanskje mer enn noen annen norsk roman har tydeliggjort for et bredt publikum det fenomenet som er blitt kalt «den store klassereisen». Gjennom en enkelt families historie i to generasjoner skildres hvordan menigmanns kår i Norge i løpet av de siste 80 år i rivende fart har flyttet seg fra agrar- og proletarsamfunnets nedarvede, påtvungne betingelser og opp i et postindustrielt, høyteknologisk utdannelses- og velferdssamfunn med store valgmuligheter, men også til dels førte til en helt nyskapt identitetsfølelse for mange.
Biografi om Trygve Bratteli
Befatningen med temaene fra Seierherrene anvendte Jacobsen da han skrev biografen til Trygve Bratteli (1995).
Barrøy-serien
I 2013 kom romanen De usynlige ut. Boken handler om hvordan livet var på en øy på Helgelandskysten i 1920-årene. Dette ble den første boken i serien. Oppfølgeren Hvitt hav kom ut i 2015, i 2017 kom Rigels øyne og i 2020 kom Bare en mor.
Jacobsen ble i 2017 utnevnt til ridder av Den islandske falkeorden i forbindelse med statsbesøket til Islands president i Norge.[8] I 2023 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden «for sitt enestående forfatterskap».[9]
Privatliv
Roy Jacobsen er gift med forfatter og førsteamanuensis Anneliese Pitz,[10] og er bosatt i Oslo.
^«En kystlinje». klassekampen.no. 31. juli 2021. Besøkt 20. mai 2022. «FISKARBONDEN: Med Barrøy-bøkene har Roy Jacobsen løftet øyfolket inn i vår bevissthet.»
^Monica Flatabø: Portrettintervju - VG/Helg 24. august 2019
^Sandvik, Steinar (24. mai 1993). «Nota Bene til Per Petterson». Jærbladet. s. 3. «Forfatteren Per PEtterson fekk laurdag tildelt Hå kommune sin bokpris for 1993, Nota Bene. Prisen er eit diplom og eit grafisk blad. Nota Bene vert gitt til ei bok som ikkje har fått den merksemda ho fortente sist år. Petterson fekk prisen for "Det er greit for meg". [...] Nota Bene bokpris har blitt delt ut to gongen tidlegare. Roy Jacobsen fekk prisen i 1989 og Jan Wiese i 1991.»
^«Fortente prisvinnare». Dalane Tidende. 19. april 1989. s. 6. «Hå gamle Prestegard gav Nota-Bene-prisen til Roy Jacobsen for boka "Det nye vannet". [...] Nota Bene-prisen vart utdelt for første gong. Det er meininga at den skal delast ut annakvart år til ei verdfull bok som ikkje har nødd sin fortente plass i mediabiletet.»
