Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
En roman er en lengre, diktet prosafortelling som i vår tid gjerne utgis som egen bok. Alternativt kan en roman utgis som en føljetong i en avis eller et tidsskrift. For eksempel var dette vanlig i Storbritannia på 1800-tallet, og den store engelske romanforfatteren Charles Dickens ga ut de fleste av romanene sine som føljetong. Det finnes også eksempler på romaner som er publisert i elektronisk form på internett.
Som regel skildrer romanen menneskers liv og skjebne. Vekten kan variere fra ytre begivenheter og miljøskildringer til å konsentreres rundt det sjelelige og karakterutviklingen.
Ordet kommer fra romanz, som i middelalderen var betegnelsen på det talespråket som hadde utviklet seg på fransk område fra «romernes språk», latin. Ordet gikk så over på en særskilt sjanger av fortellinger som enten var oversatt fra latin til folkespråket (det vil si fransk eller Provençalsk) - eller var skrevet på folkespråket etter antikke romerske forbilder. Dette var en del av den høviske litteraturen, som kom på moten i Frankrike på 1100-tallet. Første gang ordet «roman» forekommer i fransk, er i tittelen Roman de Brut, som er en oversettelse fra 1155 av en engelsk krønike.
Som den første egentlige roman i europeisk litteratur regnes likevel Miguel de Cervantes' Don Quijote. Denne romanen kan leses som et oppgjør med middelalderen og dens høviske ridderdiktning, og slik sett innvarsle det moderne i europeisk idéhistorie. Også i et langt tidsperspektiv kan romansjangerens utvikling sies å gjenspeile framveksten av et moderne tenkesett, ved at sjangeren særlig har blitt brukt til å vise fram menneskelig individualitet, menneskers valg og menneskets ensomhet.
I løpet av 1800-tallet utviklet romanen seg til å bli den mest populære litterære sjangeren, og fra slutten av 1800-tallet og framover har en rekke forfattere ført romansjangeren inn på nye veier, slik at den har fortsatt å være en hovedsjanger også i modernismen: Fjodor Dostojevskij, Knut Hamsun, Marcel Proust, Franz Kafka, James Joyce, Virginia Woolf, Robert Musil.
Undersjangre
Romanen kan deles i en rekke undersjangre, dels etter formkriterier, dels etter innhold:
